Hestefeber og slemme fedre

Far er slem. Litt før i dag pep det inn en melding på telefonen min: “Din tante Siri skal gi bort en ni år gammel fjording.”

Han VET at jeg har hatt hestedilla fra jeg var 5 år gammel. Han vet også at jeg elsker fjordinger over alt i verden, og at jeg har fabulert om å kunne ta med en på hytta for lange rideturer innover i fjellet.

Jeg VET at jeg ikke burde skaffe meg en hest. Jeg vet at den vil fylle fritiden, og tømme kontoen. Samtidig har jeg kanskje en mulighet til å få en stallplass på den stallen jeg har ridd litt ved i høst/vinter, og det er den billigste stallplassen (inkludert fòr) jeg har hørt om. Den er også fryktelig koselig, og full av småjenter som KAN ta seg av en hest hvis jeg skulle finne på å reise en uke på ferie.

Hesten tante skal gi bort er en ni år gammel fjording med navn Frida. Hun er liten, raggete og trillrund. Fryktelig søt med andre ord. Hun er også stødig og trygg, og kan både ris og kjøres. (Tante mente at hun ville være for kjedelig for meg, som er vant til å ri løpshester … mens jeg på min side føler at hun vil være midt i blinken etter alle de fartsgale, nervesvake, idiothestene jeg har ridd.)

Jeg har bestemt meg for å sove på det. Sove på det nesten ut måneden. Det er nemlig to ting som må avklares først:
* Om jeg får jobben på HiAk – får jeg den faste stillingen er jeg sikret inntekt, samt går opp en del i lønn. Altså bør jeg klare å klemme en hest inn i budsjettet mitt.
* Om jeg får stallplass. For det er jo ikke sikkert. Det er så vidt jeg vet bare en ledig boks på stallen nå, og den er kaaaanskje lovet ut til en annen dame.

Hvis disse to tingene går i boks … vel … så får jeg se. Jeg bare håper tante ikke bråbestemmer seg for å gi Frida til naboen sin i mellomtiden!

One thought on “Hestefeber og slemme fedre

  1. Det er alltid plass til et dyr i livet. Bare tenk på all gleden. Det oppveier ulempene og utgiftene.

Leave a Reply

Your email address will not be published.