Navnediskusjon og egensynsing

Gårsdagen ble tilbragt på et møte holdt av Bibsys rundt PEPIA/Brage samt Mime og Tyr. Mandagen ble så vidt jeg forsto det brukt til en grundig innføring i Brage. For de som ikke er så kjent med alle Bibsys’ produkter er Brage en løsning for ORA (Open Research Archives) – noe jeg er 100% for. Selvpublisering, og åpen publisering er definitivt veien å gå (hvorfor tar vi i en annen post).

Brage har en rekke gode funksjoner – den er ikke ment som et fellesarkiv, men er lagt opp slik at hver enkelt bruker kan integrere systemet i sin institusjon, med bl.a. mulighet til å legge eget design over brukergrensesnittet, og en mulighet til å sette eget navn på arkivet. Nettopp dette siste sporet deltagerne an til en lengre diskusjon.

For å ta noen av hovedpunktene i diskusjonen:
-> Brage er ikke i utgangspunktet meningsbærende. Hva ER Brage?
-> Er forkortelser egentlig noe bedre enn et navn? Må ikke f.eks. EPIA også forklares for brukeren? Eller ORA? De som har tatt i bruk tilsvarende løsninger tidligere har navn som feks BORA (Bergen Open Research Archive) – et humoristisk forslag kastet ut var å kalle Brage for Høgskolenes Open Research Archive (kombiner initialene selv!).
-> Brage er utpreget norsk og kan være vanskelig å presentere for internasjonale samarbeidspartnere.
-> Institusjonene bør selv få sette egne navn på arkivet.
-> Navnet bør bære preg av at dette er en felles løsning.
-> Ordet Arkiv kan gi noe feilaktig inntrykk.

Selv er jeg en anelse i mot englifisering, og kunne dermed ønske at man fant et navn som ikke baserte seg på ORA. Jeg synes Brage er et godt navn – og holder med dem som sier at en forkortelse overhodet ikke sier noe MER til brukeren enn et navn hvis det ikke er en hjelpetekst tilstede som forklarer. Spør du gjennomsnittsbrukeren i dag om hva alle forkortelsene han/hun støter på i dag står for, vil du få et stort antall “Øhm”, “Uhm” og “Er det ikke noe med…”. En annen konsekvens av å unngå englifisering er at dersom man skal gå utenfor landegrensene er et navn enklere å forholde seg til enn en norsk forkortelse. Og igjen: jeg tror ikke man slipper unna uten å ha en liten forklaring på hva det hele faktisk dreier seg om uansett.

Jeg liker ideen om at institusjonene selv setter navn på sine utgaver av Brage. Personlig ville jeg synes at HiAk Brage klinger bra, og om du skal legge det ut på web kan man da vel endelig skrive HiAk Brage (Open Research Archive), det tar ikke mer plass enn å skrive HiAk ORA (HiAk Open Research Archive). Blir navnet gjennomført brukt ser jeg ikke at det skal være vanskeligere å få Brage innarbeidet enn f.eks. BORA.

Til syvende og sist faller det hele ned på synsing. Og å ta det personlig ille opp at norrøne navn blir brukt på Bibsysprodukter er vel en ærlig sak det…

Leave a Reply

Your email address will not be published.