Nettopp hjemme igjen i leiligheten. Håper dere alle koser dere like mye i jula som jeg gjør! Jeg er for slapp til å skrive noen lang post - noen bilder får tale for stemningen her 
Alma var med hjem, og vi fikk testet sleden:
Og selvfølgelig hadde vi noen fine turer!
Nå er det bare 31 minutter igjen til jeg stenger dørene til biblioteket og tar juleferie. Vi blogges på nyåret!
Det beste med jula er familien. Jeg gleder meg til å treffe lillebroren min igjen! Han er bare kulest! Den siste tida har han vært mye dårlig, men sånn til vanlig er det sjelden du ser Pettern rett opp og ned som et normalt menneske…
Dette er lillebroren min og en kompis (Even er forresten også superkul, familiene våre har alltid vært masse sammen) på Malta i fjor - Even driver med turn og Capoeira, brutter har trent en del taekwondo og er generelt apekatt (brutter er den blonde):
Straks er det jul! Bare en uke igjen… Det skal bli utrolig deilig. Jeg reiser hjem til foreldrene mine for en uke med bortskjemming og renspikka hygge. Familien min er veldig gode på hygge, på god mat, røkelse, musikk, tente lys, varme på peisen, på skøyteturer og fotturer og venner på besøk. Huset hjemme, Låvetun, er det ultimate julehuset - et stort rødt trehus med mange rom som fylles av mormors fantastiske strikkenisser og gardiner og god lukt og glade stemmer.
Lille julaften kommer far med henger og plukker opp meg og Alma - for Alma skal være med hjem! Hun skal få stå på Skjerden (uttales sjæla), stallen jeg nærmest bodde på fra jeg var 13 til jeg flytta hjemmefra. Med Sjæla som utgangspunkt skal vi ri på alle de gamle rideveiene mine, over jordene og langs Mjøsa, vi skal ri på besøk til bestemor og bestefar og innom tante og onkel. Hadde det bare kommet litt snø skulle vi kjørt kanefart også, for tante hadde en gammel slede innerst i garasjen, og bestefar som er en tusenkunstner har sveiset og spikket og snekret og fikset - så nå står det en knallfin kurvslede og venter på meg, Alma og snøføre.
Jeg har forøvrig fantastiske besteforeldre. Bestefar har fikset slede for meg. Bestemor inviterer hele slekta på førstedagsfrokost (vi blir 19 stk!). Mormor ordnet julebaksten for meg - i forrige uke fikk jeg en telefon med spørsmål: “Er det greit med sandkaker og krumkaker? Og hvor mange poser smultringer vil du ha?”. Mormor er i tillegg verdens råeste strikker. Jeg har “glemt” det, men årets gave til oss fra henne er et deilig, tykt, strikket ullteppe. Jeg tror hun har laget fem eller seks sånne tepper i år, i tillegg har hun laget opptil fler hele strikkesett til oldebarna (5 stk) med gensere, bukser, luer og votter. For ikke å snakke om laddene, vottene, sokkene, luene, skjerfene og genserne til resten av slekta (på den siden av slekta er vi vel 18 med oldebarna). Utrolig.
De har valgt en forfatter som skal skrive ferdig Wheel of Time - spennende!
Tor Books announced today that novelist Brandon Sanderson has been chosen to finish the final novel in Robert Jordan’s bestselling Wheel of Time fantasy series. Robert Jordan, one of the greatest storytellers of the 20th and early 21st centuries, died September 16th after a courageous battle with the rare blood disease amyloidosis. The new novel, A Memory of Light, will be the twelfth and final book in the beloved fantasy series which has sold over 14 million copies in North America and over 30 million copies worldwide.
Les mer her
Jeg har aldri hørt om Brandon Sanderson, så jeg gjorde det enhver bibliotekar gjør når hun lurer på noe - jeg googlet navnet hans 
Midt i det hele fant jeg denne bloggposten som jeg virkelig kan anbefale! Den ga meg forsåvidt ikke noe inntrykk av Brandon som forfatter, men jeg liker godt hva han står for som person! Den løste også et problem for meg, for jeg har hatt lyst til å skrive om Pullmann og serien hans, og hvor lei jeg er av religiøse og andre som kaster seg over filmer og bøker som de frykter står for noe annet enn de selv, og som kanskje kan få dem (eller enda verre, barna deres) til å tenke anderledes enn det de gjør i dag. Brandon skriver knakende godt - han sier seg i utgangspunktet uenig med Pullmann, men samtidig mener han at det ikke kan være særlig farlig å lese ting som bryter med ens eget livssyn. Anyways - les posten OG kommentarene 
Veldig veldig bra.
Pratchett har Alzheimer:
I would have liked to keep this one quiet for a little while, but because of upcoming conventions and of course the need to keep my publishers informed, it seems to me unfair to withhold the news. I have been diagnosed with a very rare form of earlyonset Alzheimer’s, which lay behind this year’s phantom “stroke”.
Dette er ikke en ønsket synsvinkel når man er på ridetur:
Almingsen har hovna opp på magen - vi red kjempehardt sist søndag, og da ble hun hoven og øm der som gjorten går. Den forrige eieren sier at hun har blitt sånn en gang før også, når de hadde kjørt intervaller og Alma ble veldig svett og sliten. Så nå har det blitt litt ridning uten sal mens vi venter på at hevelsen går ned.
Jeg og Annicka red sammen i dag, og på grunn av føret (blåholke alle veier) så skrittet vi en runde før vi skulle ta et par gallopprunder på jordet som avslutning. Jordet vi bruker ligger like ved stallen, og vi har som prinsipp at vi bare gallopperer bort fra stallen. Den første turen gikk kjempefint, myk og deilig gallopp opp til toppen.
Det vanskeligste når man ikke har sal er i grunnen overgangen fra galloppen ned til trav og skritt igjen - for da humper det no veldig, og det er fort gjort å miste balansen.
På tur nummer to ble Alma kjempesur! Hun var egentlig klar til å gå hjem til stallen igjen, og så ber jeg om en gallopp til? Hallo!? Hun tok bittet og DUNDRA avgårde i en rasende fart. Selve galloppen var ikke noe problem, men jeg ble litt bekymra for å ikke få stoppet når vi nådde toppen av jordet… Det gikk heldigvis greit, vi kom oss ned i trav - men så bestemte Alma seg for at ettersom vi var på toppen, da måtte det jo være greit å snu hjemover igjen, og når hun kastet seg til venstre forsvant jeg pent og pyntelig baklengs av til høyre. Alma SÅ fornøyd med seg selv, full fart tilbake til stallen, mens jeg ble liggende og hive etter pusten.
Interessant hvordan tiden av og til sakker helt opp… Jeg rakk fint å vurdere hvorvidt jeg skulle prøve å holde igjen Alma eller bare slippe tøylen (bare å slippe - hun hadde alt for stor fart), klarte å pakke inn armene, og så traff ryggen og bakhodet bakken mens beina forsvant opp i lufta…
Med unntak av en litt stiv hofte slapp jeg fra det uten å få vondt - men neste gang jeg rir uten sal skal jeg IKKE droppe sikkerhetsvesten ><
Annicka klarte å holde seg på Stjerna - selv om Stjerna hadde bukket når Alma og jeg satte i gang - hun hadde vrengt Stjerna til venstre før hun fikk opp fart, og unngikk dermed hele løpeturen
Jeg håper å få sett filmen i løpet av helga - og gleder meg fortsatt, til tross for de siste dagenes kritikk mot regissøren som har pinglet ut fullstendig på Pullmanns kraftige kritikk av religion. SYND, men i grunnen forventet.
Recent Comments