Ares og Athene er jo innekatter. Vi er ikke heeelt sikre på hvor godt de vil klare seg ute i verden på egenhånd, og prøver å gjøre opp for manglende frihet med turer i bånd. Men det er ikke tilfredsstillende for Ares, som er en eventyrer og gjerne skulle ha sett mer av verden.

Ares elsker andre katter, og vil fryktelig gjerne leke med dem, men når han kommer borttil dem vet de ikke helt hvordan de skal oppføre seg. Min teori er at etter å ha vokst opp i en slekt av innekatter, og kun hatt sin søster som samtalepartner, så snakker ikke Ares helt det samme språket som andre katter. De fleste kattene vi møter ute ser på Ares som en litt dum turist, han klarer delvis å gjøre seg forstått – men delvis bruker han det han tror er korrekte fraser, som viser seg å være dødelige fornærmelser.

I tillegg eier han ikke frykt og er litt vel nysgjerrig - hunder er kule å lukte på, og jeg tenker som så at dersom Ares møter en rev så vil han strene rett bort for å leke med den… Jeg har mistet katt til rev før. Biler er også interessante dingser, halvskumle, men ingen grunn til å flytte seg ut av veien av den grunn. Åpne dører er superspennende, det være seg andres hus, garasjer, boder eller biler: Dører er til for å gå inn igjennom.

Sist søndag mens jeg var ute og luftet Ares greide han å vri seg løs fra selen sin, og forsvant lykkelig med halen rett til værs. Og borte ble han. Jeg satt ute i hagen og så for meg flatkjørt katt i fire timer, før jeg hørte den umiskjennelige mjauingen hans lenger opp i feltet. Han var storfornøyd, og kom i grunnen bare hjem for å få litt mat, så kunne han godt tenke seg å få komme ut igjen.

Nå maser og maser og maser han om å få lov til å slippe ut… Så vi har kjøpt et halsbånd (seffle med strikk) og skrevet på telefonnummer. Han var ute en snartur i går, med meg dinglende etter. Den turen endte i at han jogget over veien, sjekket steinrøysa der, og så sprintet han videre og inn naboens dør. Jeg ringte på, sa litt engstelig at katten min hadde gått inn i stua deres, og fikk komme inn for å se etter beistet. Han satt under spisebordet, og når jeg strengt sa “Ares!” spolte han over stuegulvet, ut døra, over veien og inn i vår hage igjen. Det satte i grunnen punktum for gårsdagens utendørsaktiviteter.

Har jeg nerver til det blir det en tur til i dag.

(Athene er ikke noe problem, hun synes verden utenfor verandadøra er ekstremt nifs… Hun kan godt gå to steg utenfor døra, men så fort det kommer en lyd – en bildør lukkes, naboens hund bjeffer, naboungene hyler – så er det fullt panikkløp inn verandadøra, gjennom stua og gangen, og så langt inn under senga som mulig.)

Jason Mraz – I’m Yours

Mmmmmmmmmm fineste sommerlåta akkurat nå.

Som dere sikkert har fått med dere spiller både jeg og sambo WoW – World of Warcraft. Det har vi gjort i ganske mange år, og i nesten alle årene har vi vært med i samme guild – en herlig gjeng med folk som spiller for å ha det gøy, og som liker å gjøre ting sammen. Dark Serenity har ”voksne” spillere (vil tippe gjennomsnitt rundt midten/slutten av tjueåra, uten at jeg er helt sikker på det) som alle legger mer vekt på å være sammen enn på å dure igjennom alle instancene fortest mulig.

I fjor var vi på guild-treff i Belgia hos Natje (Ulrich) og Yunalescka (Natalie), en stor suksess! Utrolig morsomt å møte folk man bare har hørt stemmen til uten å se, men som man alikevel har “kjent” over flere år. Litt senere på høsten hadde vi også et improvisert “norsk” guild-treff i Oslo, som også to av nederlenderne og en svenske klarte å lure seg med på

Øystein og jeg klaffer ganske godt med Natje og Yuna, så vi inviterte dem oppover på besøk – til den 17de. Det ble en super langhelg De kom på torsdag, da dinglet vi rundt hjemme, var en tur ute hos hesten (de fikk prøve å ri, Yuna fikk fullstendig latterkrampe – vi trodde hun skulle trille av hesten så hardt som hun lo) og slappet av med god mat. På fredag gjorde vi unna alle turisttingene i Oslo: Holmenkollen, Vigelandsparken, Oslo sentrum (stortinget, slottet, rådhuset) og ferga over til vikingskipmuseet. Slitsomt, men litt gøy og. Vi var faktisk ganske heldige med været den dagen, det holdt seg tørt helt til vi dro hjem. På ettermiddagen dro vi på grillfest hos et vennepar som bor rett ved oss (veldig deilig å kunne rusle hjem når man er god og brisen utpå kvelden ).

Lørdagen våknet vi til tett snødrev. Snakk om nedtur! Etter litt rådslagning i sofaen, ble det bestemt at vi alikevel skulle ta turen inn til Oslo. Jeg har heldigvis bunad med cape, og for en gangs skyld var jeg glad for både strømpebukser og underskjørt. Yuna fikk låne min elskede svarte vitnerkåpe og vinterstøvletter. Folkemengden i Oslo på 17de er jo et lite eventyr i seg selv, morsomt å være der, og morsomt å se belgiernes reaksjon på det hele. Vi var så heldige at vi fikk sikret oss sitteplasser på Onkel Donald, hvor vi møtte enda en person fra guilden. Dessverre ble det for kaldt å sitte der i lengden. Vi dro hjem, spiste god mat og spilte kubbespill i stedet

De reiste hjem på søndag, og jeg tror alle var enige om at det hadde vært en bra tur

Jeg sa opp jobben min i går! Det var dritskummelt.

Det gjorde jeg fordi jeg har fått et nytt tilbud, fra NITH. Stillingen er i store trekk lik den jeg har i dag – med bibliotekjobb (de har et lite bibliotek som de ønsker å videreutvikle), samtidig som de trenger noen som kan jobbe sammen med info-avdelingen med utvikling av intranett og interninformasjon. Biblioteket er såpass lite at det bare er en bibliotekar der.

Jeg synes arbeidsoppgavene høres morsomme ut, samtidig som jeg fikk et veldig godt inntrykk av miljøet på skolen – og jeg må jo tilstå at jeg antageligvis kan være mer til nytte for en IT-student enn for en sykepleiestudent (”Du skriver om HVA sa du? Ok, hvordan staver du det?”).

Såh. Fra september blir jeg altså å finne i Oslo

Jeg vant betakey til AoC for lenge lenge siden, og fikk tilgang tidlig i fjor høst – da spilte jeg det en liten stund, og prøvde å være flink bug-fikser, men på det nivået spillet var da, grafisk og funksjonsmessig, fenget det ikke nok til at jeg orket dedikere så alt for mange timene. Jeg var rett og slett ikke en flink betatester – beklager Funcom!

Men, ikke dermed sagt at jeg har gitt opp håpet for AoC, jeg og sambo har kjøpt hver vår utgave og gleder oss stort til release om noen dager. I den forbindelse prøvde jeg å registrere meg på websidene deres for å legge til den nye key’en, noe som skulle vise seg å ikke være så alt for lett. For jeg har alt en konto – passordet til den fungerer ikke lenger, men den sier at kontoen finnes. Løsning? Bestille nytt passord seff. Og de har en sånn funksjon på sidene sine. Men den fungerer ikke. Jeg har bestilt både på epostadresse og kontonavn, uten suksess.

Steg to? Kontakte Customer Support. Og det kan man gjøre via et skjema med en tekstbokst på websidene. Vel og bra, jeg fylte inn en liten forklaring på manglende passord og ønske om dette, og trykket send. Umiddelbart flashet det en beskjed i rødt over skjermen, før siden reloadet og jeg kunne se meldingen som var sendt: Halve den første av tre små paragrafer var sendt. “Det var rart” tenkte jeg, og prøvde en gang til. Denne gangen fikk jeg med meg hva den røde beskjeden sa: “Du kan bare sende meldinger på 40 tegn – din var på 70 tegn.”

Det hadde vært hyggelig om jeg kunne fått info om dette FØR jeg trykket send, så jeg slapp å sende to halverte beskjeder til Funcom. Det hadde også vært ok om man kunne skrive meldinger til support som ikke var på færre tegn enn det går i en SMS.

Dette er ikke ment som noen survepost i grunnen, mer som en kuriositet – jeg lo godt etter å ha oppdaget det (det må jo være en webutvikler som har vært litt i kjappeste laget her, antar det ikke skal være sånn).

 Jeg endte med å sende en tredje melding som intelligent nok sa “Gief passwrd plix”… Sånn ettersom de tydeligvis vil ha tilbakemeldinger på sms-språk

Elin har tagget meg med et meme som jeg i grunnen liker svært godt   

Utfordringen lyder som følger:

Plukk opp nærmeste bok.
Åpne den på side 123.
Finn femte setning.
Post de neste tre setningene.
Tag fem personer, og fortell hvem som tagget deg.

Jeg sitter jo på jobb, så her er faren stor for at det kunne blitt en sykepleiebok med gory detaljer, eller en html-kodesnutt, men faktisk er den nærmeste den boken som ligger i veska jeg har hengende over stolryggen. (Fagbøkene står i hylla bak meg.)

Boken er Interface av Neal Stephenson & Frederick George, og setningene er som følger:

     And finally, high above the pounding white crests of the Pasific, there was the rocky bluff where the facility itself would be constructed.
     Was being constructed.
     “My God,” Dr. Radhakrishnan blurted, “It’s half finished.”

Memet sendes videre til:

Grombaben
Snuppelura
Frikke

Jeg VET det står fem personer, men faktum er at jeg har så få lesere jeg vet er innom her og vil se taggen – og av de jeg vet er innom så har nesten halvparten allerede blitt tagget o_O

Også kjent som bloggtørke del 4

  Skin Disease or Dungeons and Dragons Character?

  Score: 94% (15 out of 16)

Litt usikker på hva jeg er god på … hudsykdommene eller DnD-karakterene.

 (Og jeg vet at posten under er kryptisk, mer info mot slutten av uka.)

Trygghet, komfort, det kjente, litt kjedsommelighet, satt – trygghet.

 VS

Usikkerhet, utfordringer, muligheter, ungt – usikkerhet.

 ?

Kjenner at jeg har litt liten bloggeinspirasjon om dagen. Så da kommer det litt reklame i stedet, her er nok et innlegg i “gief plix” serien: Squishables!

http://www.squishable.com/

Hva kan jeg si? Annet enn at jeg ØNSKER MEG!

Freehorse.no er en nettbutikk som selger hesteutstyr basert på filosofien om den frie hesten. De har bomløse saler, bittløse hodelag, og en mengde praktisk utstyr. De legger også mye vekt på akademisk ridning, og har saler og utstyr rettet mot dette – og mye av dette utstyret er basert på historisk utstyr, rikt dekorert og vakkert. Nå har de begynt å selge historisk korrekte ridekjoler. Har dere sett noe så vakkert?

Bildet er lånt fra http://www.freehorse.no/ridekjoler.htm

Er inne i en ny runde gjenlesing av Discworld-bøker. Denne gangen har jeg plukket frem igjen bøkene om heksene, og har så langt rukket igjennom tre av dem. 

Granny Weatherwax – mester i headology og borrowing; Nanny Ogg – matriark i en omfangsrik familie, synger av hårreisende sanger, eier av katten Greebo; og Magrat - håpefull, økologisk, tilhenger av sølvsmykker, runer og effekter, hun-som-koker-te. Samt etterhvert Agnes/Perdita – sanger, to sjeler i en kropp (alle sier at inne i en tykk jente finnes det en tynn jente, og mye sjokolade… Perdita er den tynne jenta i Agnes).

Jeg startet gjenlesingen med Lords and Ladies, hvor det er sirkeltid, og alle de mulige universene er så nære hverandre at de nesten overlapper. Noen univers er ikke bare alternative (hvor man har gått ned høyre buksebein i stedet for det venstre i de famøse trousers of time), men snyltere – de har ingen egen tid eller historie, og snylter på andre univers for energi. I et slikt holder alvene til. Ved sirkeltid, og med nok tro, kommer alvene igjennom.

Alver er som katter. Elegante, arrogante, opphøyde; vakrere, raskere og sterkere enn oss. Og som katter er de uendelig grusomme mot sitt bytte.

They take what they want, and they want everything. [...] They hear what you think, and in defence you think what they want. Glamour. And [then] it’s barred windows at night and placing food out for the fairies…

Lords and Ladies introduserer også Casanunda, verdens minste, beste og mest optimistisk instilte elsker. Antageligvis den eneste som har en sammenleggbar stige blant sine verktøy for amour.

Jeg har rota bort Witches abroad, så neste bok ut ble Wyrd Sisters, hvor Granny, Nanny og Magrat må rydde opp i monarkiet og arverekkefølgen i kongeriket Lancre. Ingredienser? Skuespillere, “The Dysk” (motsetningen til “The Globe” – men bygget på en skiveverden blir den nødvendigvis hetende the Disk), den kongelige narren, kjærlighet, svik, forræderi, mord og bedrag. Og ordenes makt.

“You tell me history is what people are told?” said the duchess. The Fool looked around the throne room and found [the painting of] King Gruneberry the Good (906-967). “Was he?” he said, pointing. “Who knows, now? What was he good at? But he will be Gruneberry the Good until the end of the world.”

Maskerade er blant mine ultimate favorittbøker fra Discworld-serien, en fantastisk parodi på “Phantom of the Opera”, og alt som har med opera, ballett, musikaler og generelt musikk å gjøre. Jeg har lest den såpass mange ganger at jeg denne gangen hoppet rett videre til Carpe Jugulum (grip strupen). Om vampyrer, religion, stil og ondskap. En vampyrfamilie ledet av en fremtidsrettet vampyr kommer til Lancre. Faren i familien mener det bare er gammel vane som gjør at de ikke kan krysse rennende vann, og de samme gjeder for mytene om at vampyrer ikke tåler hvitløk og vievann. 

Mightily Oats has not picked a good time to be a priest. He thought he’d come to Lancre for a simple ceremony. Now he’s caught up in a war between vampires and witches.

Som vanlig er det for mye som skjer i disse bøkene til at det lar seg beskrive. Fotnoter, bihistorier og karakterer du ikke vil finne maken til noe annet sted; ideer, filosofi, humor, eventyr, folketro, religion – alt blir snudd opp ned og ristet for å se hva som faller ut.

Og nok en gang: Dersom du har lest en Discworld bok, og den ikke falt i smak – plukk opp en annen, med et annet sett hovedpersoner, og gjerne en ti/tolv bøker frem eller tilbake i serien

I disse dager er det jazzfestival på Hamar. AnJazz. (Dratt i gang av en dame ved navn Anja.) I går var det Willie Nelson-konsert (unge hr. Nilsen dukket visstnok også opp), i kveld er det Solfa. Midt på dagen i dag var det ungjazz på Hydranten, selv var jeg med mor og far på intimkonsert med ”balkanpønk og musikalsk humor” med Stian Carstensen. Må tilstå å ikke ha den helt store forståelsen for de bulgariske poly-ett-eller-annet-ske rytmer som mannen faktisk har fått statsstipend for å studere i to år, men han kan å traktere instrumenter! Trekspill, gitar og banjo. Og fortelle historier. Og synge stev med heslige tekster (som den om de tre eidsvollgutta som bodde sammen med far sin utti skogen, og som etter at han stupte tidlig en vinter brukte liket som reveåte mens de hevet pensjon på ham i tre måneder, før det ble så ille lukt av det at til slutt mente det var på tide å ringe legen…) Alt i alt en super konsertopplevelse