45 tonn (4 lastebillass) med pukk, 1 trillebår og 1 spade. Voila!

Velg en dag med sol, og sjansen for å bli pent brun over det hele er også definitivt til stede

(Vi legger pukk som underlag for terrasse på stue-sida og fra døra og rundt til forsida, samt under garasjen.)

Glede er å gå to timer i skogen aldeles uten noe annet mål enn å nyte dagen. Å stå under en rogn og en gran og vente på at regnskura skal gi seg mens man nyter lukta av våt skogsbunn. Å tro at man er midt i svarteste skogen, for så å komme over et forlatt jorde aldeles besatt av prestekrager. Å rusle gjennom tett granskog og finne en ås med vakre bjørketrær. Å til sist komme sliten hjem og lage verdens beste tomatsuppe helt selv, uten pose :D

Duften av fersk ved
er noe av det du seinest vil glømme
når slørene trekkes for.
Duften av hvit, fersk ved
i savatida om våren:
Det er som sjølve Livet går forbi
barbeint
med dogg i håret.

Den underlige nakne angen
kneler kvinnemjuk og blond
i stillheten inne i deg,
spiller siljufløyte
på knoklene dine.

Med tæle under tunga
leiter du etter ild til
et ord.

Og du veit, mildt som
sønnavind gjennom sinnet,
at ennå finnes det ting
å stole på i verden.

[Hans Børli]

Hans Børli har så mange perler. Han beskriver skogen og skogfolk så godt at jeg får tårer i øya. Og dette diktet får frem lukta av en barndom full av somre på skogen, av vedhogst, av bestefar og far og onkler på skogen, den varme lukta av ved og motorsag og sol på bartrær.

Bildet er av far min.

De siste få postene mine har wordpress føkket opp mellomrom mellom ord igjen… Jeg skjønner jo at det av og til kan bli sære mellomrom på noen linjer, når templaten sier at teksten skal gå akkurat kant-i-kant, men se på posten under - det der er da bare fullstendig teit? Den hadde fint hatt plass til et par ord til på linja der. Noen som vet hvorfor den gjør dette mot meg?

 EDIT! Aha. Det er fordi jeg publiserte i Opera… Og den klarte ikke å rette det opp enda jeg kopierte teksten inn i IE og re-publiserte saken. Må si at kode-biten i Wordpress ikke er direkte imponerende, den viser ikke alle tags’ene jeg vet at er der -_- Enden på visa var å kopiere teksten ut i Notepad og så inn igjen i IE, da gikk det.

Almingsen ble kjørt på beite for et par uker siden, og det ser ut som om hun storkoser seg. Hun står på et annet beite i år enn i fjor, sammen med seks andre hester (i fjor sto hun bare med en annen hest). Det er en sammensatt flokk, med to ponnier, en araber, to varmblods, en shire-blanding, og Almingsen - og det ser ut som om de går flott sammen

Det eneste som ikke er så flott er innsektene… Det er masse mygg og knott og andre blodsugere ute nå, det er ikke til å unngå om man er i skogen eller på enger med litt langt gress, og Almingsen og de andre hestene er alldeles oppspist! Varmblodsene med tynn pels har store vabler oppover halsen, det har Alma sluppet så langt, men på innsiden av bakbeina er det et felt nesten uten pels, og der har hun åpne sår. Knotten sitter i store klaser og spiser *GRØSSE* Jeg har vært ute og hatt på myggmiddel, og det fungerer for en stund, men jeg kan ikke reise helt ut dit og ha på innsektsmiddel to ganger om dagen Det får gå som det går…

Med alle innsektsbittene er vi mennesker hjertelig velkomne, for vi er så flinke til å klø! 

Her kommer noen bilder fra beitet:

Når det teite mennesket bare står der med kameraet, så må man klø litt selv. Alma klør:

Og Eskil klør:

Det er da idyllisk der ute? Jeg klarte faktisk å få hele flokken i ett bilde:

De har fått saltstein, noe Alma er svært glad i - og når saltsteinen er rød, da blir leppa også rød:

Lialka kløøøøøør på magen, og det er så godt å ha et menneske som klør der:

Det er to trær på området som har utmerket seg som glimrende klø-trær, her benytter Stjerna seg av det ene:

Det er ikke så enkelt å klø sin egen mage:

Jeg var hos frisøren i går *host*

Meningen var egentlig å klippe opp det kjedelige håret, så det ikke var helt rett, men hadde litt sprekere utseende. Men frisøren gjorde flere forsøk, og det så bare så himla rart ut på hodet mitt, at jeg til slutt ba henne klippe meg kort (det vet jeg at hun er god på). Så det ble en veldig pen sveis, men altså, den er kort - og det var jo egentlig ikke planen…

Må si at jeg alikevel var fornøyd i dag tidlig når jeg gned hånda igjennom det to ganger etter dusjen, og det var tørt

Det har vært trått på lesefronten i det siste altså…

Interface / Neal Stephenson og J. Frederick George
Quicksilver / Neal Stephenson
Interface er det i grunnen ikke noe spesielt å si om. Helt ok skrevet, noen billige utveier mot slutten, og ellers en helt middels bok. Quicksilver er bra. Tror jeg. For jeg sliter noe veldig med den - den har tatt meg nesten en måned nå, og fremdeles er jeg ikke sikker på hva som egentlig foregår, eller hvor forfatteren har tenkt seg.

Den merkelige hendelsen med hunden den natten / Mark Haddon
Fantastisk bok! Dette er nummer to på kort tid jeg har lest som har en autist som hovedperson (Elisabeth Moons Speed of dark er den andre) hvor det kjennes ut som om forfatteren vet hvordan det er å være autist / leve med en som har autisme. Nydelig historie, og utrolig godt skrevet.

*katt i full sprint over nabotomta, inn terrassedøra og inn på katterommet*

Man er da en sivilisert katt og går på do inne, selv om man har blitt utekatt på ettermiddagen!

Noen bilder fra “hagen” og utekattene Vi har jo ikke noen hage enda, fordi jeg ikke vil anlegge plen før jeg har bygget en platting/terrasse, og jeg kan ikke bygge noen platting før vi har satt opp garasjen og vet hvor mange penger vi har igjen… Så enn så lenge er “hagen” en flekk med støv, og litt stasj stablet innunder taket så det ikke blir for gjørmete om det regner. Men vi har grill og solseng og jeg har fylt krukkene mine med blomster, så det er ikke totalt krise.

Naboen droppet garasjen, og har derfor nytt de siste sommerdagene i fiks ferdig og veldig lekker hage - vår blir nok sånn etterhvert:

…med ett unntak… Vi får en nabo direkte på oversia, der de andre har fått beholde skogsbunn og lyng (ikke HELT fornøyd med det nei). Her sett fra vårt hushjørne og opp på tomta der det kommer et nytt hus:

Men det gjør ikke SÅ mye, for dersom jeg går 100 meter bort fra døra mi er jeg midt i skogen, med masse stier jeg kan traske langs (her sett fra inngangsdøra, over jaguaren - stiene starter rett til høyre for den grå bygningen ;))

Og nettopp fordi det er så fredelig her, med lite trafikk og i det hele tatt - så kan kattene få være utekatter. Her representert ved Athene på tur ut. (Og i bakgrunnen kan peisovnen vår skimtes - den vi skulle hatt i februar, men som dukket opp sånn ca midten av mai.)

Taking the hobbits to isengard

Dette er tidenes mest irriterende, og samtidig kuleste LoTR låt Lo så jeg grein, fikk den på hjernen og irriterte meg i ukesvis, og sang nok på den til å drive Øystein fra vettet etter å ha hørt den første gangen. Poster den her for å irritere alle der ute som ikke har hørt den enda

Jeg har verdens beste familie. Det er jeg helt sikker på. Og da mener jeg hele slekta, Westby-klanen, og Emilsen’e :) De er jordnære, aktive, praktiske, fornuftige, kreative, hyggelige, morsomme, omgjengelige, energiske, fantastiske mennesker alle som en.

I helga feiret vi mors 50 års-dag. Det ble gjort i pomp og prakt på jaktslottet ute på Malungen. Den utvidede familien (mine tanter og onkler og besteforeldre, utvidet med flere vennepar av mor og far som jeg har vokst opp med og som er like mye familie som tantene og onklene) ble plukket opp med en buss som kjørte fra Hamar gjennom Ottestad og via Stange, og så ut på de dype skogene i Romedal. Far hadde utrustet seg med en diger butt med hvitvinbasert slush (snadder på en buss uten air-con i 30 varmegrader -_-), men stemningen var i taket selv før glassene ble delt ut.

Søte mor prøvde seg med at det nok ikke var behov for noen toast-master for kvelden, ettersom det neppe ble så mange taler og sånn… Særlig. Jeg tror omtrent alle som var tilstede hadde pene ord å si om mor - og når man har en rekke kreative talenter i gjengen ble det mye underholdende ut av det hele. Fler onkler og venner hadde laget sanger, far og lillebroren min holdt taler - det er mulig jeg er den i familien som tar flest ord inn (lesehest ja…), men brutter er den som er best på å få dem ut. Morsom og rørende og aldeles sjarmerende når man vet hvor mye han grua seg på forhånd (ALDELES uten grunn!).

Maten var god og gavebordet bugnet av vakre ting - og et par morsomme: som tandemskiene; ett vennepar mente at ettersom mor og far begynner å bli så gamle er det litt skummelt med alle de lange skiturene de driver med, og med tandemski vil de iallefall ikke komme bort fra hverandre på fjellet, i tillegg var skiene utrustet med røde og grønne duftlys, så de kan vite hvilken vei de går i tett tåke…

Det ble spørrelek med ilagte dansepauser, og generelt mye skravling og mimring og latter. Jeg koste vettet av meg, og kvelden ble avsluttet så alt for tidlig - de verste jakthistoriene var ikke engang trukket frem enda (Halve slekta jakter eller fisker, og de som ikke gjør dette deler lidenskapen for å gå i skogen og i fjellet.)

Bussturen hjem igjen gikk gjennom skogen i den vakreste midtsommernatta, med blikkstille tjern mellom mørke grantrær.

Nå er begge kattene blitt utekatter De er ute på ettermiddagen mens vi er hjemme og kan ha terrassedøra åpen for dem. På det varmeste dingler de bare rundt husveggene, men utover kvelden har de tatt seg både tre og firetimers turer opp i feltet. Noe vi vet av den enkle grunnen at Ares mjauer for annethvert skritt, så vi kan høre ham forsvinne oppetter, og komme ned igjen… Mulig dette driver naboene fra vettet? ;)

Halen rett til værs og uendelig tilfreds kommer han mjauende når vi roper - med mindre det skjer noe skrekkelig spennende da såklart… Og da er det helt greit å bli tatt inn, få middag, og legge seg på sofaen resten av kvelden 

Vår lille eventyrer har sitt liv sommer, det er det ingen tvil om.

Athene også er ute nå, hun kom fort over DEN skrekken! Det viser seg at det bare er terrassedøra som er skummel. Sikkert fordi det har vært en del gravemaskinjobbing på den sia av huset på dagtid, og mye bråk mens vi ikke har vært hjemme. Vi satte opp vinduet på kontoret for å få ordentlig gjennomlufting, og VIPS var det utekatt av ‘tene også. Det skumle med ‘tene er at hun ikke bryr seg så mye om tom mage som det Ares gjør (han er vel typisk gutt) og det er ikke sikkert hun kommer hjem til kveldsmaten.  På fredag var vi kjempebekymra, da kom hun ikke hjem før klokka to… Klirreklirre “MIIII” sa det ved siden av senga - gjett om vi var glade. (Klirreklirre fordi de har halsbånd med bjelle på )

Det er litt planlegging som skal til, ettersom vi vil være hjemme mens de er ute, slik at dører og vinduer kan stå oppe om de vil inn igjen. Det vil si at en av oss må være sikker på å skulle være hjemme hele ettermiddagen. De må ikke slippes ut for sent, for da tar de seg langtur utover natta, og de bør få middag ganske tidlig så de blir sultne igjen til ti-tida… Puh. Men det går jo