Sunshine / Robin McKinley
Sunshine har lenge vært en av mine absolutte favorittbøker. Den foregår i en slags after-the-bomb setting, og kan kanskje minne litt om Buffy – det virker som om det er vår verden som har fått seg en smell, men en stor del av befolkningen utgjøres av varulver, vampyrer, monstre og magikere.

Til å begynne med møter man ikke noe av dette, hovedpersonen er baker på en liten kafe, og har et temmelig normalt liv. Til hun en dag drar for langt uten for bykjernen, og blir plukket opp av vampyrer… Det er vanskelig å skrive om boka uten at den høres ut som en slags cheezy Buffy-ripoff, men den er altså overhodet ikke det Den er suverent bra, fantastisk skrevet og med en glimrende historie. Den har også et godt syn på forholdet mellom “vanlige” mennesker og de øvrige rasene, og handler om frykt for det ukjente, om å beskytte seg selv og sine mot alt man er redd for – uten å sette seg ned for å sjekk om man faktisk trenger å være redd. (Skjønt, vampyrer ER det greit å passe seg for )

Deerskin / Robin McKinley
McKinley har skrevet en rekke bøker, og etter å ha lest Sunshine om igjen for N’te gangen tenkte jeg å prøve en av hennes øvrige bøker. Dessverre er de andre bøkene hennes ikke i nærheten av Sunshine. De er rosa eventyrbøker, søte og lette og skuffende kjedelig lettleste. Deerskin var søt, men det er vel også det hele.

Jeg er nettopp tilbake etter nesten en uke på skogen (Stange almenning). Samme sted som før, på Hersjøvangen hos bestemor og bestefar – på gården der bestemor vokste opp, og som nå er feriested for nesten hele slekta. Det myldrer med tanter, onkler, søskenbarn, tremenninger og øvrig slekt der ute (Nesten så en kan forvente å høre en enslig banjospiller når man har kjørt langt nok ut på skogen og nærmer seg Hersjøvangen… Vi hadde ikke noen banjo, men mannen til den ene tremenningen min spilte trekkspill…)

Jeg har blitt grundig bortskjemt av bestemor, badet, lært å spise skjørost, gått omkapp med en golden retriever, badet, vært på beversafari (vi kom HELT inntil med båten før den slo med halen og dukket!), badet, gått på Knuktårnet (gammet branntårn, hvor oldemor og oldefar hadde vakter), badet, og generelt bare nytt livet. Nevnet jeg badet? Det var mellom 20 og 24 grader i vannet, og Hersjøen er den nydeligste lille skogssjøen man kan forestille seg.

Under: Hytta til bestemor og bestefar, tidligere en del av låven på gården, men nå ombygd til to husrom. Happaranda til venstre er bestemor og bestefars, mens jeg fikk låne Parkala til høyre denne uken:

Bestemors rømmevafler… Best i verden!

Norton, tilhører tremenningen min, og ble med meg på langtur på onsdag. Super turkamerat!

Utsikten fra Knukberget, hvor branntårnet lå: Man kan se til Sverige, og over mot Gjøvik.

Det meste begynner å bli modent – multe, blåbær, markjordbær, villbring… Mmmmmm!

Fra badebrygga. Perfekt – bare helt perfekt

På beversafari

Utsikten fra andre sia av sjøen, opp mot hytta:

Sist leste bok er The Gone-Away World av Nick Harkaway.

Dette er den beste boka jeg har lest på veldig lenge!

Den inneholder så mye at det er vanskelig å forklare det. Selve handlingen er i en “after the bomb” setting, eller, den omhandler forholdene før “the bomb”, noe av årsaken, hendelsene under “the bomb” og hva som skjedde etterpå. Den handler om frykt, om byråkrati, om viljen til å holde på det kjente – og hvor langt man er villig til å gå. Den handler om mellommenneskelige forhold, om råskap, om overlevelsesinnstinkt, om sammenbrudd og oppbygging… Sci-fi, ninjaer, kjærlighet, skrekk, referanser til utallige andre bøker & filmer… Det vil liksom ingen ende ta  

Den har holdt meg fanget i over en uke, den er stor, omfattende, ekstremt godt skrevet (forfatterens tendens til å bruke ekstremt mange ord på å beskrive ting fungerer, selv om jeg av og til måtte legge ned boken, tenke igjennom siste setning, og så lese siden en gang til), fengslende og tankevekkende.

Etter 2/3 gjør forfatteren en vri som nesten vippet meg av. Jeg måtte legge bort boka et par dager før jeg kunne gå tilbake til den og lese videre… Det var ikke det JEG ville at skulle skje. Men det fungerte, og han hentet seg inn igjen.

Yey! Ok. Så tar det lengre tid enn først antatt å beise (det hjelper kanskje ikke at jeg er tidenes pirk og er panisk forsiktig og grundig rundt vinduer, langs lister og i det hele tatt)… Men i dag fikk jeg i det minste gjort nesten helt ferdig den ene veggen – både veggen og oppunder takskjegget. (Nesten ferdig fordi det begynte å regne igjen… Men det eneste som gjenstår er de fire nederste plankene – altså pirkefritt, bare å dra i vei, så det bør gå fort i morra!)

*klappe egen skulder*

Cathrine (eieren av Eskil, som også skal flytte til den nye stallen – når den blir ferdig…) plukket meg opp på torsdag, og vi tok turen utom beitet. Det ser faktisk ut som om det er noe mindre innsekter der ute nå – det var i det minste ingen skyer av knott som satt og spiste på hestene. Det var blitt en del større plageånder, flekkflue og klegg og brems, men hestene så alikevel bedre ut i pelsen enn første gangen jeg var der ute. Formen så ut til å være bra på alle, en del fillete hover, men hva kan en vente seg etter to måneder uten sko eller hovstell…

At det er bra med gress der ute er også tydelig, min lille snuppe har blitt bælfeit! Nesten så jeg lurte på når hun skulle følle… Og ribbein? Tjah. Jeg vet jo at de skal være der et sted

Deathpunkeren har en utfordring gående hvor man skal skrive ned fem låter man liker AKKURAT nå. Eller mer presisist:

“Lag en liste over fem sanger du hører på, som du liker akkurat nå. Uansett sjanger, det må bare være musikk du liker akkurat nå. Utfordre 5 nye på det samme.”

Jeg “hører” egentlig ikke på musikk. Jeg er av den kjipe typen som setter på radio og bare lar alt suse i bakgrunnen… Menmen, fra Winampen kommer:

Espen Lind – Afraid of heights

Jason Mraz – I’m yours

Indica – Linnansa Vanki

Hoved-themet fra filmen The Piano (mmm vakkert)

Bond Girls – Allegretto

Fem som får utfordringen.. erhm… Det er sommer og jeg vet da sannelig ikke om det er så mange som fem innom her. Føler du deg truffet, så gi et svar

Ah. Det er noe eget ved å komme tilbake til senga si etter en ukes ferietur. Særlig når ferieturen har innvolvert et par netter i telt i noens hage Men du verden så morsomt vi hadde det!

Vi startet med å fly til Brüssel og tok toget derifra videre til Antwerpen – deilig med godt utbygd kollektivtransport! Hotellet viste seg å ligge rett ovenfor sentralstasjonen i Antwerpen, midt i diamantdistriktet. Skal dere innom Antwerpen noen gang kan jeg anbefale Hotel Park Plaza Astrid Forholdsvis nytt og moderne, veldig koselig og rimelig! - med deilig mat i restauranten, og de beste drinkene i baren. Det ligger rett ved Zooen (som vi ikke tok oss tid til å besøke) og diamantmuseet (som vi selvfølgelig måtte innom). Før vi dro visste vi i grunnen ikke noe om Antwerpen, annet enn at det regnes for å være verdens diamanthovedstad – så mange som 7 av 10 diamanter på verdensbasis er innom Antwerpen minst en gang i sitt livsløp – først som rådiamant, så som behandlet.

Det sprutregnet den første dagen, og det gikk skurer den neste, men vi ruslet alikevel noen turer rundt i byen. Vi fant handlegata, og den gamle bydelen – som er helt fantastisk! Vi likte egentlig ikke den mer ”vanlige” delen av Antwerpen, som var sliten, møkkete og litt trist, men gamlebyen var super.

Kvelden samme dag som vi ankom dukket det også opp to andre guildies fra Norge, og på fredagen kom det fire nederlendere og ble med oss ut for å spise – vi gikk på japansk restaurant. Jeg har spist japansk mat før, men aldri vært på denne typen restaurant, hvor kokken tilbereder all maten ved bordet, og lager et kjempeshow ut av det hele Moro, og nammelig.

På lørdag ble vi plukket opp av Natje, som kjørte oss hjem til seg i Mol (eller Balen, jeg skjønte aldri helt hvor grensene gikk). Natje og Yuna bor på landsbygda i Belgia, og har en herlig stor hage som egner seg for storinnrykk av guildies Partyteltet fra i fjor var allerede på plass, og ettersom folk strømmet til ble hagen omgjort til en teltlandsby. Vi var 18 tilstede fra guilden. Representert var Nederland, Belgia, Norge, Kypros og Tyrkia. Alle betalte 30 euro hver på forhånd, og Natje sto for innkjøp av grillmat og drikke.

Søndag gikk med til å reparere. Jeg synes alltid at frokosten morgenen etter sånne fester er det beste med hele opplegget En lang, langsom frokost, med god tid til småprat. Vi hadde utrolig flaks med været, hele helga hadde strålende solskinn. Noen dro på sightseeing til Mol (?) på søndag ettermiddag, mens de fleste pakket sammen og dro hjem utover dagen.

På mandag stoppet vi i Brüssel på tur til flyplassen, alle vi norske sammen med Natje og Yuna med to av ungene, og den ene nederlandske familien, samt Theo fra Kypros tråkket en liten del av turistløpya i Brüssel før vi måtte reise hjem på kvelden.

Alt i alt en herlig tur, det var morsomt å møte alle sammen igjen, og det var også et par som vi ikke hadde møtt før.

Vi stikker til Antwerpen en uke, sees

*hytte med neven mot himmelen*

Dagen startet med knallblå himmel aldeles uten en bitteliten hybelkanin av en sky. Jeg har nettopp begynt ferie, og planen er å få beiset to av tre sider av huset før vi stikker til Belgia. Vestsiden av huset har sola fra morgenen frem til sånn ca midt på dagen, og ettersom de sier at man skal følge etter sola rundt huset har jeg hatt en deilig sløv morgen mens jeg ventet på at sola skal flytte seg.

Endelig forsvant sola, og etter en hard kamprunde med en rull med plast og litt maskeringstape var jeg klar for å beise. Starte med det tyngste er også som regel lurt, så jeg gøyv løs på undersiden av taket. TUUUUNGT! Puh. Det ble ikkeno bedre av at 26 grader i skyggen, og jeg hadde fornuftig nok kledd på meg olabukse, langermet genser og skyggelue.

Så, ut av ingensteds: BRRRRAAAAAAMMMMMMM! Supertorden og en totalt svart himmel! Hvor POKKER kom de skyene fra? Etter et par kablammer til kom skybruddet. Jeg ble gjennomvåt på tre sekunder, og hele ettermiddagens planlagte beising gikk i vasken.

Sitter inne og trøstespiser selvlaget tomatsuppe og håper inderlig at maskeringstapen skal holde så jeg i det minste ikke trenger å trekke plast over vinduene en gang til…

Hvis ikke dette gir seg må jeg sove med lukkede vinduer i natt, for den plasten skal ikke av før den absolutt må!

*mumle*

Elisabeth Moon / Command desicions og Victory conditions
De to siste bøkene i “Vatta’s war” – med unntak av Sagaen om Paksenarrion er Moon’s bøker nesten for enkle, de er behagelige i travle perioder, men akkurat nå kjenner jeg at jeg begynner å gå lei av sånne rosa bøker. *Vente veldig på Reynolds siste i pocketutgave*

Neal Stephenson / Diamon age
Ikke av mine favoritter blant Stephenson’s bøker, men vel verdt gjenlesingen. Masse gode ideer og framtidsvyer som vanlig i Stephensons sci-fi

Peter F. Hamilton / The Nano Flower
Gjenlesing av Hamiltons Mindstar-bøker. Dette er koselesing, bare hakket bedre enn Moon’s bøker. Jeg sitter fast i en myr av såpeserie bøker… Bør ta meg selv i nakken og gjøre en jobb for å få tak i noe mer leseverdig snart.