2 hester i en innhegning 24 timer i døgnet over 2 uker. Normalt fjerner jeg 1 trillebår fra boksen til Almingsen i døgnet, hvorav kanskje 1/3 er bæsj. Det vil si at i den innhegningen blir det en del bæsj. Som må fjernes. Innhegningen er vel rundt 120-150 kvm. Det tar ca 3 timer, 11 trillebårlass og 2 traktorskuffer.

Enda godt det var bra vær. Solbrent på skuldrene faktisk  

Pluss at jeg har funnet en ny måte å late som om jeg trener på! Jeg sykler til stallen. Vel, de dagene det er bra vær og jeg ikke har det for travelt iallefall. Det tar 20 min en vei, og veien består av ikke ett flatt område, det er opp og ned og opp og ned og… Jatta. Vonde lår nå!

Woo! Endelig har jeg klart å skaffe meg en bunke med nye bøker. Sist leste inneholder faktisk bare bøker jeg ikke har lest før!

Det er:

Alastair Reynolds / House of Suns

 Med House of Suns kjennes det ut som Reynolds er i ferd med å komme tilbake til den stilen han hadde i Redemption serien. Dette er nytt, med fler vyer enn i de foregående han har skrevet. Det mangler fortsatt den store “Oooo – aha” opplevelsen, men er adskillig nærmere enn han har vært på en god stund. Hovedpersonene er kloner – to av tusen kloner skapt av en kvinne kalt Abigail Gentian. Hun og flere med henne klonet seg selv for millennia av år siden, med det som mål å kunne utforske verdensrommet – samle informasjon og opplevelser. Med jevne mellomrom holder klonene (Gentian shatterlings) møter hvor de samler og oppsummerer opplevelser og informasjon. Denne reunionen blir anderledes, noen angriper kloden hvor Gentian Line holder treffene sine. De få overlevende klonene forsøker å finne ut av hvorfor og hvem – og underveis finner de ut at det er en langt større hemmelighet som ligger bak enn de kunne forestille seg.

Laini Taylor / Faeries of Dreamdark : Blackbringer

Feene er i tilbaketrekning. Menneskene har tatt over verden og feene er i grunnen fornøyd med å holde seg til sin magisk beskyttede skog/by, djinnene som skapte verden har gått i dvale, magi er i ferd med å forsvinne. Med unntak av en fe – Magpie. Hun er ikke helt som de andre, bestefaren hennes er en vind – og alle dyrene og vesnene har høye håp til henne. Menneskene har begynt å finne igjen forseglede flasker som rommer demoner som ble fanget under demonkrigene. Og nysgjerrige som mennesker er, slipper de løs demonene. Magpie jakter på demoner, sammen med en flokk kråker som har adoptert henne som en søster.

Blackbringer er den første i en serie, men kan fint leses alene. Det er en ungdomsbok, men jeg likte skrivestilen og historien. Den er kanskje en litt enkel fantasy, men den fungerer godt

Cory Doctorow / Someone comes to town. Someone leaves town.

Cory Doctorow er et navn jeg har hørt, men ikke tidligere forbundet noe med. Han er visstnok en av de mer kjente forfatterne/bloggerne som har blitt sitt eget lille fenomen online. Han omtales som en av de nye store stemmene innen sci-fi. Jeg vet ikke helt hva Someone comes to town. Someone leaves town ER, men den kjennes ikke ut som sci-fi. Jeg kom aldri helt inn i boken – den er rett og slett FOR rar for meg. Den virker som om den er rar for å være rar, uten at den trenger noen annen grunn. Mens jeg gjerne vil ha litt faktisk innhold under all rarheten. Det er en del tanker om tilkobling og nettverk i den, både mellom mennesker og maskiner, men det er ikke nok. Konklusjon: Boken er FOR rar. (Hvis du lurer: Hovedpersonen har en far som er et fjell, en mor som er en vaskemaskin, en bror som er død, en bror som er en øy, og tre øvrige brødre som er en russisk babuschka dukke…)

Det jeg liker kanskje best ved boken er at hovedpersonen og brødrene har blitt navngitt etter rekkefølgen de er født, hovedpersonen som er eldst heter Alan, eller Albert eller Andy eller Andrew – og presenterer seg og omtales gjennomført med et random navn på A. Neste bror starter på B osv. Morsom vri.

Ekaterina Sedia / The secret story of Moscow

Om denne boken skriver Neil Gaiman: “[a] book that does for Moscow what I hope my own Neverwhere may have done to London.” Og Ekaterina har nok vært veldig inspirert av Neverwhere og lignende historier. Hovedpersonene kommer på ulike måter igjennom til underverdenen som eksisterer under og parallellt med Moskva. Der lever andre som dem selv – mennesker fra ulike tidsperioder som har opplevd en stor personlig krise og i denne krisen funnet overgangen til underverdenen. Der finnes også nesten glemte russiske guder, historiefigurer og mytiske vesener.

For meg virker boken litt prøvende, den røde tråden – Galina som forsøker å finne igjen søsteren som ble forvandlet til en fugl – er tidvis litt vag, for forfatteren virker nesten mer opptatt av å få presentert og fortalt om alle skikkelsene de treffer på i underverdenen. Noe som forsåvidt er interessant (jeg kan lite om russisk mytologi, men det lille jeg kan er spennende!), men det blir litt halvveis som historie i denne boken. Jeg TROR dette er hennes første bok – hun har skrevet masse noveller tidligere. Gleder meg til evt fler bøker av denne damen

Jeffrey Thomas / Deadstock

Deadstock handler om privatdetektiven Jeremy Stake som en gang i fremtiden på en annen planet etterforsker tyveriet av en spesiell dukke. Dukken tilhører milliardæren Fukuda’s datter. Fukuda er også produsent av kunstig fremstilt kjøtt – “deadstock”. Dukken er laget av samme stoff som deadstock, men med eksperimentelle metoder – noe som har ført til at den er blitt noe annet. Det hele ender opp med å være en halvgod Call of Chutulu versjon. Interessant setting og tidvis spennende.

Gammelpoteta

Man kan få dilla på så mye rart… Akkurat nå har jeg fønni igjen no gammal vømmølmusikk Som pitteliten hadde jeg en kassett med vømmølmusikk som jeg hørte på før jeg sovnet! Ah… *mimre*

Det er så godt å ha snuppa hjemme igjen Vi fikk skodd dem på onsdag, tre måneder uten hovstell merkes godt… Stallen er ikke ferdig, men de holder på med taket nå, så det går fort fremover! I mellomtiden får vi stå i kjelleren mens vi steller – med to ringer murt fast i veggene fungerer det fin fint. Her Alma og Eskil:

Jeg tror jeg har fått mere taket på telefonen også, bildene blir stadig bedre! Men det krever litt fikling og mye instillinger for hvert bilde for å få lys og konstraster rett. Tror det går seg til

Her en utålmodig Almings, Eskil ble satt ut igjen mens vi fortsatt holdt på, og det var ikke helt populært – de to står alene i en innhegning nå, og har blitt LITT avhengige av hverandre.

Etter alt regnet i det siste er det en del gjørme som skal pusses av!

Det var ikke slik det skulle gå, når det endelig viste seg en sjanse til å få ekstra oppmerksomhet mot sprangsporten i Norge. En medalje i OL ville betydd så mye, men en dopingsak er et stygt slag.

Selv har jeg ingen illusjoner om at nordmenn ikke er på samme nivå som andre når det gjelder dopingbruk, og en prøve er en prøve. Det er kanskje ekstra trist at noen faktisk behandler et dyr på denne måten. En idrettsutøver som doper seg selv gjør det tross alt mot seg selv, og er som regel bevisst på følger og effekter. Et stoff som skal gjøre hestens frambein ekstra følsomme, slik at den vil anstrenge seg enda litt mer for å ikke dunke borti bommene og smerten det medfører… Det er ille!

Jeg venter i spenning på B-prøven, og dersom den er positiv må det gjøres en etterforskning i saken. Det er ikke nødvendigvis rytteren som har dopet hesten – det er et helt apparat av mennesker som har tilgang til hestene, og fler som har hatt sjansen til å påføre salven.

Det må også sies at jeg kanskje synes saken lukter litt. Det er fire forskjellige hester fra fire forskjellige nasjoner som har blitt tatt for det samme stoffet. Et stoff de (i følge artiklene på aftenposten, dagbladet og hest.no) nylig har fått metoder for å teste på, som de har tatt hester for i andre konkurranser, og som de sier at er “enkelt” å teste på. Det er da fristende enkelt å like gjerne tenke sabotasje som doping.

Håpet er at de finner ut av det, og at den som står bak blir straffet. Det være seg rytter eller hestepassere eller andre med tilgang til hestene.

[edit] Sånn det ser ut akkurat nå, så kan det ha blitt påført en salve på et gnagsår på Camiros skulder… Det er fortsatt fullstendig galt å bruke en salve man ikke vet innholdet på i en slik situasjon, men jeg må tilstå at jeg blir fryktelig glad hvis det hele skyldes en feil og ikke overlagt doping. Mest for hestens skyld! Som nevnt over kan stoffet gi overfølsomhet, men det har visst også en smertelindrende effekt, og kan derfor ha vært i en salve som ble brukt på et gnagsår…

Studiestart er kanskje den morsomste tida på året. Det skjer så mye – og selv om det kan være tidvis mye stress, så er det mye kos også. Jeg liker nye studenter, de er så håpefulle og åpne og som regel veldig veldig hyggelige.

Akkurat nå står Thom Hell rett utenfor kontorvinduet mitt og synger don’t let go.

*sukk* Jeg var så dum at jeg satte inn en lenke til Dagbladets artikkel om Märtha i forrige post. Uten å tenke over den ekle twinglyfunksjonen de har lagt til. Og nå ser jeg på statistikksidene at det raser inn med treff fra den artikkelen. Ikke at jeg ikke står for alt jeg skriver, men jeg kan liksom styre meg for hovdeantallet av de som kommenterer på nettaviser osv… Blir som regel deprimert av å lese kortsynte, trangsynte kommentarer i nettavisene. De få gode klarer ikke helt å veie opp for de mange trollene! Men men. Så har jeg lært det også. Surt – for som bibliotekar vil jeg gjerne ha referansene mine på plass Men ikke til Dagbladet mer.

De norske sprangrytterne tok i går bronse i lagkonkurransen. Det er sensasjonelt – Norge har ikke hatt lag i OL siden 1936, og så går de avgårde og tar bronse etter flere harde runder mot verdens beste sprangryttere.

De fleste av dere visste antageligvis ikke engang at Norge HADDE sprangryttere i OL, for mens det har vært skrevet side opp og side ned om rifleskyting, så har det knapt vært et kvekk om sprangrytterne. Det var en liten sak i Aftenposten og i VG etter at spranglaget kvalifiserte seg til finalen, men de forsvant fort – det har vært skrevet mer om perifere sporter hvor vi ikke engang har deltagere.

Det morsomme er at hovedsaken nå er at MÄRTHA synes dette var fantastisk, og hva hun synes og tenker og heier og at hennes venninnes far eier den ene hesten. Det hele er illustrert med et stort bilde av Märtha. I Dagbladet er det et bilde av Märtha til hest og undertittelen “Prinsesse Märtha Louise er strålende fornøyd med OL-bronsen.”… Det høres ut som om det var hun som tok den.

*megagrump*

Velvel De gjorde det fantastisk bra, og all ære til dem!

(Og alle dere som mener at hestesport ikke er sport, at det bare er å holde seg fast og så ordner hesten resten… Bare spar dere – jeg har gått så mange runder i den diskusjonen at jeg ikke gidder mer. Prøv selv eller ti still om noe du ikke vet noe om!)

[EDIT] Nå har nok journalistene våknet, for nettavisene begynner å få mer informasjon om bragden Aftenposten har en god artikkel om laget og spesielt Tony Andre Hansen. De har også sett lyset når det gjelder hva som kreves av rytteren i ridesport og sier: “Det går nemlig ikke an å kjøpe seg til suksess, selv om man investerer i et meget godt hestemateriell.” For det ER en prestasjon av både menneske og hest

Nå har jeg tre arbeidsdager igjen (medregnet dagen i dag) på HiAk. Litt trist, og litt befriende. Jeg gleder meg veldig til å starte på noe nytt – dette er tross alt det lengste jeg har vært på ett sted siden videregående! Jeg studerte to år på HiG, ett år ved HiO, jobbet et halvt år på Notabene før jeg studerte ett år i Sydney, deretter jobbet jeg et halvt år på en barneskole før jeg fikk jobben på Smart Club hvor jeg var i nesten ett år før jeg fikk jobb her. Og her har jeg vært i nesten to og et halvt år. Jeg håper at jeg en dag finner en jobb jeg kan slå meg til ro med, men akkurat nå er det bare spenningen ved å ta tak i noe nytt som dominerer tankene

Jeg starter egentlig ikke ved NITH før 1. september, men de ville gjerne at jeg skal komme innom og være med på oppstartsdagene for studentene. I dag skal jeg innover og være med på administrasjonens kick-off og planleggingsmøte, og i neste uke skal jeg presentere biblioteket for de nye studentene – FØR jeg har begynt å jobbe i det! Jatta…

I dag kom Almingsen hjem Hjem til nytt hjem faktisk! Selv om stallen ikke er ferdig enda er innhegningene oppe. Bildet er litt lite, men er det ikke lekre innhegninger? Ikkeno knussel der i gården nei! Tre små i front, og en stor en bakenfor – og bak det igjen ligger ridebanen!

Alma og Eskil (varmblods) står enn så lenge i den største, mens Tooske (frieser) og Charma (ridehestmix) deler en av de mindre, og de to shettisene har en annen. Dattera på gården har en sprangponny som flyttes over når stallen er ferdig, og ei jente fra området kommer med ei åringshoppe (ridehest av no slag) og da er stallen fullbooket. Jeg tror det blir knallbra!

Veggene på stallen er nå oppe, taket kommer på i løpet av denne uka og neste. Vi har blitt hyret inn for å hjelpe til med å hvitkalke vegger inne i den gamle låven, og mot slutten av måneden er nok mye av innventaret i stallen på plass Det blir utrolig pent, og det er masse plass å gå på i den gamle låven.

Sånn blir huset vårt seende ut – hvit hovedfarge med en grønntone i (det er bare tatt ett strøk så langt, det blir nok enda litt mer grønt etter neste strøk) og blekgrønt rundt vinduene og på alle hjørner og møner osv. Dere ser også skilleveggen vår mot naboen, og enden av terassen på stuesida Øystein har gjort en superjobb, den terrassen blir knallbra!

Går det an å klage på en mobiltelefon? Å få byttet den, selv om man har hatt den i et par uker? Selv om det ikke er noe i veien med den – den bare er ikke verdt pengene?

For to uker siden ramla mobilen ut av lomma mi mens jeg sto på gardintrappa og beisa – med katastrofale følger. En ny mobil måtte anskaffes. Jeg bruker mobilen til tre ting – ringe med, sende meldinger, og ta bilder. Ettersom jeg alltid har mobilen i lomma på ridetur har jeg ønsket meg en med et skikkelig kamera. Den gamle telefonen var en walkman-telefon fra Ericsson, som jeg syntes tok OK bilder, men ikke noe mer enn det.

Jeg satte meg ned og leste igjennom alt av tester, og endte med å kjøpe meg en Sony Ericsson k850i. I følge testene og Ericsson selv er dette det aller beste på markedet akkurat nå, med 5 megapixler, masse funksjoner, og en av de bedre blitzene du får på mobiltelefoner.

Etter å ha hatt den med på fjellet og virkelig testet den har jeg bare en ting å si: JEG ER SÅ SKUFFA! Den tar kornete bilder med blasse farger i dagslys, og aldeles svarte bilder om det er bare litt skumt i rommet. Det ser nesten ut som om den tar bildet et sekund ETTER at den setter av blitzen. Den gamle walkmantelefonen tok mindre kornete bilder, og hadde bedre farger enn det denne presterer. Jeg har tuklet med alt jeg har kommet over av instillinger, til ingen nytte. Telefonen suger vilt og hemningsløst.

Spørsmålet er, får jeg levert den inn? Jeg vil heller ha igjen en maken til min gamle enn denne teite saken.