Athene og håndkleet
Athene og håndkleet
Athene har en ting for dette håndkleet... Et hat/elsk-forhold. Hun ligger gjerne på det og sover, og om jeg trekker det over henne duremaler hun - men innimellom må det altså DØ! Beklager kvaliteten, det er fra mobilen 
Vinterforberedelser
På tirsdager jobber jeg til fem, for at de som har kveldskurs også skal få truffet noen i administrasjonen/biblioteket. Det pleier å være en stille time, jeg koker meg en tekopp og finner på noe å pusle med. I går kom Øystein innom og holdt meg med selskap, og etterpå gikk vi innom Outland og hamstret et vinterforråd av bøker. Hylla full av uleste bøker! Ren lykke!
Jeg tenkte jeg skulle illustrere bokinnkjøpet med et bilde, men med to nysgjerrigkatter i hus (de har nok aldri hørt ordtaket) er det ikke så enkelt å få tatt bilde av noe som helst:
Må si at jeg er storfan av klippekortløsningen hos Outland, jeg har allerede fått tre gratis bøker. I denne omgangen fikk vi i praksis tre bøker til - de tre bøkene i Sword of Shannara av Terry Brooks i samleutgave - 299 kr spart. 7 bøker til kr 349 kan jeg leve med!
De øvrige bøkene er:
Fler Terry Brooks bøker - jeg har bare lest Sword of Shannara av Brooks, for lenge siden og på norsk: en forferdelig oversettelse som jeg aldri falt for. Jeg er litt mettet på denne typen fantasy nå, men Øystein er svært glad i det, og så mange har anbefalt meg disse bøkene at det er på tide å gi dem en sjanse 
Running with the Demon / Terry Brooks
(Satt i vår tid og verden, men som tittelen henviser til - med demoner! Just my cup of tea.)
The first king of Shannara / Terry Brooks
(Tar plass før Sword of Shannara, men er skrevet etter trilogien i samleboken.)
Og så to sci-fi:
Dark Heavens / Roger Levy
ON / Adam Roberts
Ahhhhh - nå kan det bare snø og være mørkt ute! Jeg har te, pledd og en stabel bøker!
Snø
Utsikten fra kontorvinduet mitt i dag Det snør tett, og det ser ut som om det gjør et godt forsøk på å legge seg, selv på asfalten her inne i Oslo.
Jeg ELSKER den første snøen. Den bringer noe fredfylt med seg, stille og hvit. Senere i dag skal jeg ut på tur med Almingsen - jeg håper snøen blir liggende der ute lenge nok til i kveld. Det har vært for mørkt til å ri i skogen nå de siste ukene, og særlig etter at klokka ble stilt (vintertid er forresten noe forbannet tull... er det ikke bedre å ha lyset lengst mulig på ettermiddagen?) og snøen gjør det bedre 
Vi mangler forøvrig vintersko... Hm.
Det finnes vel knapt noe bedre enn å være ute i fuktig høstduftende granskog med hesten, i stillheten og roen.
En digital verden
De påstår jo at vi lever i det. En digital verden altså. Men av og til må jeg lure litte granne.
Computer Arts er et veldig fancy tidsskrift for nettopp kunst og grafikk og bildeuttrykk på datamaskin og internett og i det hele tatt. Og det høres jo veldig digitalt og teknisk ut, sant? For å abonnere på Computer Arts kan man fylle inn et standardskjema på websiden deres, og betale med visa eller master eller annet type kort. Greit nok. MEN problemet oppstår når man vil ha tidsskriftet til et bibliotek, og dermed skal ha en faktura på dette utlegget. Regnskapsmessig og alt det der vettu.
De HAR faktisk en godt skjult lenke som sier "corporate subscription? click here to get an invoice". Det tok meg litt tid å finne den, og forundringen var stor når jeg på dette digitale tidsskriftets side fikk beskjed om at søknaden om å få tilsendt en faktura måtte sendes PÅ PAPIR. For det kunne de ikke håndtere digitalt. Nei vel, tenkte jeg, og sendte i veien en snail-mail med pent utfylte papirsider. For drøyt en måned siden...
I dag kom det et brev tilbake fra Computer Arts. Så vidt jeg kan forstå ber de meg om å legge ved 75,00 i uspesifisert myntenhet (norske kroner? pund? euro? dollar? yen?) og returnere brevet jeg nettopp har fått sammen med pengene.
/facepalm
Jeg har nå fått tigget til meg bruk av høgskolens ene VISA kort, og har bestilt både Computer Arts og Computer Arts Projects som privatkunde. Projects viste seg nemlig å ikke engang ha muligheten til papirutveksling av penger for bedriftskunder.
Statcounter
Hrmf. Jeg får ikke den nye statcounterdingsen til å funke med den nye wordpress utgaven... *gå tilbake til copy-paste av kode*
Kontaktmøte i NBF
Til tross for hva de to foregående postene kan gi inntrykk av, så var kontaktmøtet i Norsk bibliotekforening på Hamar svært givende. Jeg er temmelig fersk i NBF - har bare vært medlem siden i våres og sitter nå i styret for Oslo og Akershus. Kontaktmøtet ga et verdifullt innblikk i hvordan foreningen jobber, og hva det jobbes med.
Diskusjonene rundt meldemsrekruttering var en oppklarende erfaring - for pinlig nok må jeg innrømme å ha hatt utrolig lite kjennskap til NBF før jeg nå nylig ble meldem. Dessverre viser det seg at jeg ikke er alene om å ha hatt et vagt bilde av NBF, for en av konklusjonene som ble trukket var at bibliotekarer og folk flest vet for lite om hva NBF er og gjør. Personlig mener jeg at rekrutteringskampanjer må vinkles mer utad, og informere mer - beskjeden om at "det står jo på hjemmesiden" holder ikke når det er bevist at en bruker som oppsøker en nettside i de aller fleste tilfellene er ute etter en bestemt bit informasjon, og går direkte til informasjonen uten å lese det øvrige på siden. Under diskusjonene kom det en rekke gode forslag til tiltak og områder det kan jobbes mer med.
Gjennomgangen av stortingsmeldinger og andre bibliotekrelevante statlige meldinger (et halvmeterhøyt tårn i papir) ga mye nyttig informasjon, for jeg må ærlig tilstå at jeg ikke har vært så veldig flink til å følge med på det som ikke direkte angår fagbibliotek. BOKTRAS foreksempel: et spennende prosjekt som jeg ikke har hørt om tidligere, om leseaktiviteter og språk hos barn i barnehage.
Med alt det faglige påfyllet må det alikevel sies at det som kanskje opplevdes som mest givende var møtet med de andre deltakerne. Som alenebibliotekar i et lite fagbibliotek er det kjærkomment å få treffe andre, både bibliotekarer og andre med relatert arbeid, og å få et innblikk i hva de jobber med - hvordan de prioriterer, hvilke vansker og muligheter de har, hvordan hverdagen er. Det er fort gjort å forsvinne inn i sitt eget hverdagsarbeid og glemme å se opp og ut, men det gjøres så mange erfaringer innen de forskjellige bibliotekene som fint kan deles på tvers.
For min del er det kanskje særlig morsomt å møte skolebibliotekarer, et felt jeg kjenner svært lite til, men som har stor påvirkning på mitt arbeid. Det merkes på studentene som kommer til meg hva slags erfaringer de har hatt med skolebibliotekene. Det er skummelt å høre om hvor lite oppmerksomhet og støtte skolebibliotekene får, særlig med tanke på den verdien de kan tilføre - og hvor viktig kunnskapen fra bruk av skolebibliotek er for elevene senere når de starter høyere studier.
Og naturlig nok endte vi på Bibliotekbaren på kvelden:
Ut på tur
Da stikker jeg, skal på kontaktmøte i Norges Bibliotekforening - på Hamar Sees om et par dager!
Troll og flamers og kommentering
Eirik Newth har en post om anonymitet og oppførsel på nettet. Han henviser til saken som har gått i det siste, om barn på nettet. Jeg begynte å kommentere den, men ble så revet med, og endret i grunnen tema litt, så jeg flyttet hele tankerekka inn hit:
Det slutter aldri å forbause meg hva folk kan lire av seg i sånne kommentarfelt. Trollene og flamersene. Hva er det som gir dem et behov for å banne og sverte, rakke ned på andre, henge seg opp i skrivefeil og i det hele tatt drite seg ut på den måten? Et større flertall ser ikke engang ut til å ha lest det de kommenterer på ordentlig.
En ting er at det er enklere å tørre å gjøre sånt når man er anonym, men det må da ligge noe mer bak når man går så til de grader av skaftet? Er det alle typer folk, eller er det en gruppe som har et eller annet problem, og som prøver å booste seg selv på å rakke ned på andre? Hva får de ut av det?
Og så har du den typen som ikke direkte er et troll. Som skriver velformulerte poster med argumenter som henger sammen - men som alikevel gjør alt de kan for å provosere, for å sverte og rakke ned på... De gjør det bare mer elegant, så det er vanskeligere å ta dem på det.
Jeg har latt meg provosere de siste dagene, etter stallbrannen i Skedsmo. Romerikes Blad har en fast innskriver som kaller seg Mentor. (Artikkelen om brannen finner du her, kommentarene på bunnen.) Han er alltid på baksiden av RB i leser-sms-feltet der. Han skriver ALLTID noe som provoserer, uansett sak - det er hans greie. Og fair enough, det er lov å ville få folk til å reagere, og han får sikkert et kick ut av å ta den overbærende ovenfra-og-ned tonen han tar mot absolutt alle som våger å si noe i mot ham, men etter stallbrannen som var en absolutt katastrofe, hvor mange mistet noe av det kjæreste de har, som rystet alle hesteeiere i landet (og, forhåpentligvis, andre), å da komme med nedsettende kommentarer om hesteeiere, om de som kommenterte på saken for å vise sin medfølelse, om å rakke ned på de som tok på vei for at "noen dyr" brant inne... Det synes jeg er for drøyt. Det er helt greit at Mentor selv ikke bryr seg om dyr (eller noe annet i verden utenom seg selv om man skal dømme fra innleggene hans), men han kan holde seg for god til å rakke ned på de som sørger og er opprørte. Selve diskusjonen om dyrehold og definisjonen av kjæledyr vs nyttedyr kan man ta en annen gang, i en annen sammenheng - det er godt mulig at den trengs, men ikke i denne sammenhengen, under denne saken.
Og det bringer oss elegant videre til et annet tema i samme sammenhengen: moderering. Hvem skal ha det ansvaret? Hvor mye er det ok å fjerne? Hva er støtende, for hvem? RB har fjernet noen av Mentors innlegg. Og om JEG reagerer på at Mentor tydeligvis ser ned på kjæledyr og de som er glade i dyr, og at argumentene hans i denne sammenhengen var ufine og noe han kunne spart seg for - så er det vel kanskje en mengde andre som mener det samme som ham, og som synes argumentene hans er velplasserte og håper at vi som er glade i dyr får opp øynene for det tullet vi holder på med. Hvem bestemmer? Hvem KAN bestemme?
Jeg kjenner at jeg er i mot anonymisering. Jeg vil gjerne vite hvem dette er, og om det er en grunn til at de gjør som de gjør. Det ville vært det enkleste for meg, mindre slitsomt - om de viser seg å være stakkarslige innesittere som ikke har noe bedre å bedrive tiden med enn å rakke ned på andre - da kan jeg roe meg ned og tenke at vanlige mennesker er ikke idioter, det er bare noen spesielle, og de ser ut til å dras mot kommentarfelt.
Brrrrr
Nå er det kaldt å være utehest nå... Det blåser så det hyler rundt husvegga, og regnet slår sidelengs i vindkastene. Almingsen har heldigvis et splitter nytt Bucaas regndekken, som så langt har holdt henne tørr og varm, men det er definitivt på tide å komme seg innomhus.
Det kjipe med dekken døgnet rundt er at det klør så veldig under der når man ikke får rullet seg ordentlig, og ikke kommer til og får fikset litt på pelsen selv. På solskinnsdager passer vi på å ta av teppene - og gode venninner hjelper selvfølgelig hverandre Det ser en anelse brutalt ut:
Men det er nok bare godt... Klør du meg så klør jeg deg!
Stjernesøkeren
Mens vi er inne på Hans Børli har han også et dikt jeg synes beskriver en av grunnene bak mitt valg av kallenavn. Riktig nok var jeg svært inspirert av indianerbøker, ymse fantasy og Alvefolket når jeg valgte det, men i ettertid har jeg kommet frem til at det fortsatt passer. Stjernene jeg søker er de gode opplevelsene, de gode minnene og de gode vennene - en stille stund på skogen, med hesten, med familien... Ikke nødvendigvis de spesielle stundene, men gode stunder i hverdagen, i livet. Jeg tror vi alle trenger sånne små stjerner som vi bærer med oss.
MINNENE
Ta det med deg!
Det minste av grønt som har hendt deg
kan redde livet ditt en dag
i vinterlandet.
Et strå bare,
et eneste blakt lite strå
fra sommeren ifjor
frosset fast i fonna,
kan hindre skredets
tusen drepende tonn i
å styrte utfor.
[Hans Børli]