Melankolsk

Jeg leste dette diktet av Børli i helga, og nok en gang rører denne dikteren ved noe som sitter djupt i meg. Jeg liker bildene han bruker.

Døden 

Je har aldri tenkt meg døden
som en kvil i kvite puter,
der hvor sorg og stillhet rår bak
lamperøde ruter.

Je har aldri tenkt meg døden
som en tårevåt avskjed
med et liv hvor sorg og sjukdom
støtt må regnes med.

Je har tenkt meg døden slik som
elgen faller i sin skog
når den kvasse blyspiss-kula
flerrer ragget bog.

Je har tenkt meg døden slik som
aspa rød og trassig blør
når de ville traner klager
gjennom gylne dager
på sin flukt mot sør.

Inga bleike sørgekranser,
ittnå prat om – takk for alt!
Bare gull på blåe høgder
der hvor sola falt.

[Hans Børli]

One thought on “Melankolsk

Leave a Reply

Your email address will not be published.