Meme
Eugenie har tagget meg:
Reglene:
1. Du må linke til den bloggen som tagget deg
2. Lag en liste med seks (u)interessante ting om deg selv
3. Tagg fem andre blogger, la dem vite det ved å kommentere på deres blogg
Dette er jo en dagbokblogg, så de av dere som leser den vet i grunnen snart det meste om meg... Hm.
- Jeg er født på fredag 13de.
- Jeg har vært sammen med min kjære i åtte år denne helgen!
- Jeg hadde overhodet ikke tenkt å bli bibliotekar, selv om jeg har lest (og lest MYE) fra jeg var 5 (leste høyt for de andre i barnehagen), jeg skulle bli arkeolog eller dyrlege - helt garantert.
- Jeg er overbevist ateist (tilfeldigheter, valg og konsekvenser), men har tidvis ØNSKET at jeg kunne tro på noe (fortrinnsvis enhjørninger, feer og troll).
- Jeg drømmer om å være glamorøs og feminint kledd, men ender så godt som alltid opp i comfy olabukser, sneakers og slitne t-skjorter (gjerne med nerde-print).
- Jeg er en mammadalt, ei pappajente og realt bortskjemt.
Fem blogger ja, hum. Elin, Heidi, Frikke, Lothiane og Nina kanskje?
Smiger
Han starter allerede borte ved døra: "HEEEEI, du vår kjære, vakre, fantastiske bibliotekar!"
Jada, klart du får forlenget lånetid på den boka, og klart du kan få låne en penn...
-----------
Og moralen er: Smiger kan få deg langt her i verden! (Iallefall om det ikke er reserveringer på boka.)
Redsel er en rar greie
Jeg er ikke redd for mørket, og jeg er ikke redd for hunder. Det vil si, så lenge jeg vet at det ikke er noe som truer meg i mørket, og så lenge jeg kan se hunden.
Hunder som kommer fykende ut av mørke hager langs en kjempemørk vei og boffer mørkt og truende så Alma får dilla og stikker ut, og som så fortsetter å jage oss et godt stykke oppover veien - det er ikke kult. Det er faktisk nesten så ukult noe kan få blitt.
Og det rare er hvordan man reagerer. Hvor rasjonell jeg var i det hunden kom og Alma stakk ut - så mye man rekker å tenke!
"Jeg vet jo hvor veien går, prøve å styre redd hest til venstre nå"
"Den høres ikke egentlig sint ut, bare truende - den vil nok bare ha oss vekk fra huset sitt"
"Oi, der sparket Alma bakut, nesten så jeg håper hun traff hunden"
"Jeg lar Alma løpe litt til, så tar vi ned"
"Der ble det stille, da tar vi ned"
Og førsteinntrykket var rett, hunden ga seg etter et spurtstrekk og tasset nok tilbake til huset sitt - fornøyd med å ha jaget vekk inntrengerne. Og det var DA, etter at situasjonssjekken viste meg at vi var trygge, hesten var like hel og hunden hadde gitt opp forfølgelsen - DA ble jeg redd. Kjemperedd. Så redd at jeg nesten gråt. Og hadde vondt i magen hele resten av turen til vi var hjemme igjen.
Hadde det vært dagslys hadde jeg bråsnudd Alma før hun fikk opp fart og latt henne ta hunden - hun er ikke redd for hunder, en gang opplevde jeg faktisk at hun ble stående til en irriterende hund løs i skogen kom løpende helt bortil henne, og så sparket hun den når den ble for nærgående o_O Og de fleste hunder stikker når hesten ikke løper sin vel, men kommer mot dem. Hadde det vært dagslys hadde jeg ikke vært så redd for at hun skulle snuble eller løpe på noe, eller falle eller skade seg på annet vis.
Men det var mørkt, og det var en hund jeg aldri så, og jeg ble kjemperedd.
Takkoglov så har jeg en fryktelig snill og flink og stø hest - som selv etter å ha blitt overfalt av sultne morderhunder (*host*) roer seg ned så fort rytteren tar i tøylene på alvor, og som riktig nok danser litt av skyggene resten av turen, men som er en knupp alikevel. Så som belønning fikk hun masse tørre brødskalker etter endt tur.
Det er noe rart med Alma og sånt tørt brød - det er fryktelig godt, men litt ekkelt i munnen etterpå, så hun blir stående å jobbe og jobbe og jobbe med tunga... Selv lenge etter at hun har fått brød kan Alma observeres slik:
Elegant, eller hur? 
Gjøre det offisielt
I går satt det en jente bak meg på toget og snakket med venninnen sin på telefon. Jeg er som regel god på å la all sånn lyd på toget skli forbi meg, men i går var jeg tom for bok og fikk ikke sove, så da klarte jeg ikke helt å tune ut samtalen. Jenta var tenåring, tidlig videregående kanskje, og hadde akkurat gjort det slutt med kjæresten sin. Det var fryktelig trist og leit og han skjønte ingen ting, og hun virket fornuftig og hørtes så fin ut der hun snakket med venninnen sin, helt åpenhjertig på toget.
Jeg følte litt med henne, de fleste husker vel sin første forelskelse og dens endelikt. Og alikevel, hjerterått som det kan høres, måtte jeg fnise av avslutningskommentaren hennes:
Jeg ville bare at du skulle vite det først, i morgen gjør jeg det offisielt - da endrer jeg statusen min på Facebook.
Deweyfisert
149 Other philosophical systems
Trude Westby = 08145359025 = 081+453+590+25 = 1149
Class:
100 Philosophy & Psychology
Contains:
Books on metaphysics, logic, ethics and philosophy.
What it says about you:
You're a careful thinker, but your life can be complicated and hard for others to understand at times. You try to explain things and strive to express yourself.
Jeg liker at jeg er OTHER philosophical systems
Tittel
På biblioteknorge-lista er det litt ymse med aktivitet, men akkurat nå raser det en diskusjon rundt oversettelse av tittelen "Barne- og ungdomsbibliotekar" til engelsk. Dette er noe som vekker sterke meninger, og det påpekes at en australier, en amerikaner og en brite vil si forskjellige ting. Forslagene og motforslagene er mange 
Selv holder jeg en knapp på Children and Young Adults Librarian om jeg må være seriøs, men allermest støtter jeg Miromurrs beskjed om at nå har bibliotekaren (besøk forøvrig hennes lesebabbel her) sjansen til å velge seg en tittel som virkelig sier litt! Miromurrs forslag er:
Superlibrarian
Librarian with superpowers
Queen of libraryland
Überlibrarian (engelsktalende faller alltid for noe med tødler)
Librarian for those who really appreciate good libraries
Invisilibrarian
Quantum Librarian
NanoLibrarian (for de som yter tjenester til de virkelig små)
*tar herved tittelen Queen of Libraryland*
(Alle som har meg på MSN vet vel også at jeg er en library fairy.)
Skumleri
Ares og Hamsteren har av og til noen lange samtaler gjennom gitteret til Hamsterens bur... Jeg tror de har skumle planer på gang!
Novemberlesing
Sånn, da har jeg kommet igjennom en del av de nykjøpte bøkene jeg fånyttes prøvde å ta bilde av for en måneds tid siden
Running with the Demon - A knight of the Word - Angelfire East / Terry Brooks
Brooks levde i grunnen opp til min forutinntatte holdning til hans bøker: ganske enkel historie, helt grei underholdning for lesing på buss og tog. Fengede nok til at jeg kjøpte meg de to neste bøkene for å ha hele trilogien. Kort fortalt foregår bøkene i nåtid, men verden er full av demoner som lever av menneskelig lidelse - og de forsøker selvfølgelig å lede menneskene til å spre mer lidelse. Hovedpersonene er en "ridder" som har viet livet sitt til å bekjempe demonene (han har drømmer som forteller ham om hvordan verden vil bli dersom han ikke forhindrer visse hendelser) og ei jente som viser seg å være litt mer enn bare et menneske. Litt Charmed-følelse av det hele faktisk.
Dark Heavens / Roger Levy
Jorda er i full oppløsning, store sprekker åpner seg på alle kontinentene og lufta er full av aske og giftstoffer. I desperasjonen har sekter og religioner fått et solid overtak på jorda, og mange begår offentlig godkjente masse-selvmord for å slippe unna en verden som går under. Dark Heavens henger dessverre ikke helt på grep, det skjer litt for mange rare ting, særlig mot slutten - men Levy har en del fine konsepter og twists underveis som alikevel gjør boka lesbar.
ON / Adam Roberts
Verden er en vegg, en kjempevegg, og menneskene bor, som insekter, på utspring og hyller på denne veggen. Det er fort gjort å falle av. Det er akkurat det hovedpersonen gjør, han faller ned veggen og overlever utrolig nok! Han faller ned til en helt annen del av veggen og tvinges til å ta del i krigen som raser der. Underveis lærer han mer om verdenen han lever i, og finner til slutt ut av mysteriet bak veggen.
The lies of Locke Lamora / Scott Lynch
The lies er egentlig en bok jeg har skydd unna en stund, den har blitt ekstremt hypet og lovprist og skrytt av - og da får jeg piggene ut og klarer ikke plukke den opp. Men nå er det lenge nok siden den kom, og jeg manglet noe bedre å lese på. Og sannelig er ikke hypen berettiget! Spennende, morsom, anderledes, fast-pace, grusom og herlig. Locke er en tyv, en svindler, og lederen av the Gentleman Bastards. De skor seg på å svindle de rikeste i byen, noe som fungerer glimrende, helt til the Grey King dukker opp og snur opp ned på hele den kriminelle underverdenen.
Dette er Lynch'es debutbok, og den er utrolig imponerende.
