Halleluja

Jeg burde antageligvis sletta bloggen her og oppretta en på hest.no, for nå har det blitt mye hesteblogging i det siste. Men som seg hør og bør i en dagbokblogg skriver jeg om det som fyller dagene mine – og det er akkurat nå mest Almingsen.

I går hadde jeg en nær religiøs opplevelse. Almingsen, som den travhesten hun er, har en lei tendens til å bruke energien sin oppover i stedet for ned og frem som en ridehest bør (vel, hun har faktisk mer energi oppover enn en traver bør ha også). Jeg kan ikke nok, og har ikke klart å få henne til å søke ned. Snille V på stallen har ridd Alma i uka som gikk,  og hun er kjempeflink og kjempetålmodig, og har faktisk fått til Alma – om enn etter en del tålmodighetsprøver. Og det må ha fått det til å gå opp et lys for søtnosen min! I går, for aller første gang for meg, slo Alma plutselig over, hodet senket seg og ryggen kom opp og hun gikk som en ridehest med de mest fantastiske stegene (vel, det var sånn det kjentes iallefall 😉 ). Jeg var livredd for å være for mekanisk i hendene, for å ikke klare å ta i mot og gi henne støtte, men det gikk bra! Selv et par ganger når hun stresset seg til kom nesa ned mot tøylen og hånda mi, istedet for rett til værs som den har pleid.

Dette kan antageligvis ikke forklares for dere som ikke er hestemennesker… Jeg vet ikke engang om det sier noe til de som ER det, men altså. Dette var stort for meg 🙂 Det kjennes som om Alma og jeg har tatt et langt steg videre.

Sånn forøvrig var gårsdagen en begivenhetsrik dag på flere måter, for Vibs og jeg lastet Charmisen og Almingsen på henger og kjørte ut til Flatner, rett nord for Gardermoen. Skogsområdet der var tidligere treningsområde for militæret, og de har kjørt opp en masse smale veier på kryss og tvers i skogen. Veiene består av løs sandgrunn, og det er MASSE bratte oppover og nedoverbakker. Fantastisk styrketreningsområde med andre ord. Alma er en engel på henger, hun stresser litt når hun skal ut, men det er ingen problemer å få henne på. Charma kan være litt verre, og i går ble det for mye når det i tillegg til hengeren sto en presenning og flagret i vinden like utenfor stallen – så når vi leide ut hestene fikk de fullstendig fnatt begge to, og Charma rev seg løs og spratt avgårde over gårsdplassen. Etter et par runder i 120, med innlagte bukkesprang fikk vi tak i henne igjen, og kom oss på hengeren 🙂

2 thoughts on “Halleluja

Leave a Reply

Your email address will not be published.