Om å prioritere

Aftenposten har i det siste kjørt en artikkelserie med fokus på sprangmiljøet i Norge, nærmere bestemt “eliten” innen dette miljøet. Og det som kommer frem er vel det de fleste, særlig oss innenfor hestemiljøet, har hatt en liten anelse om… Hestehandel i ordets verste betydning og tvilsomme avtaler og store summer.

Jeg tror det er helt riktig at dette blir tatt opp. Men det som er litt trist er at for de som ikke vet noe om hestemiljøet generelt i Norge blir dette bare en bekreftelse på de fordommene de fleste har: At hestesport er noe rikinger holder på med, og at det er et usunt og tvilsomt miljø. Det er synd at det har blitt sånn på toppnivå, når det ligger så mye glede og arbeid og erfaringer og opplevelser i hestesport for oss som ikke er helt der oppe!

Det koster å ha hest. Det er helt riktig det – det koster tidvis MYE. Man trenger ikke engang ha en spesielt dyr hest, det som koster er jo det daglige. Men det er ikke dermed sagt at vi som holder på er rike, eller holder på med no snusk.

Nei, hemmeligheten ligger i at vi er noen jævler på å prioritere.

Selv går jeg i null hver eneste måned, og det er slitsomt. Det er slitsomt å vurdere om jeg kan kjøpe enten bodylotion eller mascara denne måneden, for pengene strekker ikke til til begge deler. Det er slitsomt å lure på om jeg TRENGER en ny bukse, eller om det hullet nede på beinet kanskje bare kan telles som moteriktig.

Men det er en prioriteringssak, og trenger hesten tannrasp er det dit pengene går først, før jeg kan vurdere noe til meg selv. Og så er det jo stalleia og hovslageren og vaksine og forsikring og ormekur og nytt regnteppe. Og det er ikke noe å lure på, jeg kan fint bruke jakka fra i forifjor en sesong til, selv om den er farlig stram over magen – for Alma må jo ha en sal som ikke skader ryggen hennes.

Jeg kan helt klart ikke klage, jeg vet at jeg har det godt økonomisk. Vi er nyetablerte, har hus og bil og ny garasje, og alt vi trenger i hverdagen. Så får det heller våge seg at jeg må stå over kafebesøk, middag ute med venninner, kino, konsert, juleshopping i Køben eller ny kjole før nyttårsaften.

Dette er min prioritering.

One thought on “Om å prioritere

Leave a Reply

Your email address will not be published.