La meg introdusere en favoritt

Stian Carstensen. Eidsvolling, multimusikalsk, stipendiat i Bulgarske polifoniske tonearter, jazz- og folkemusiker og virtuos på det meste man kan spille på (stor respekt for hans håndtering av trekkspill, banjo, fløyte og gitar). Han skriver og synger stev og viser, og noen av de beste finner man i forbindelse med “Spyttmyra tjuvjakt og spellemannslag”.

ADVARSEL! Dette er ikke for sarte sjeler!

Stutævve stevet

Den visa je skær sjunge nå er både fæl og rar,
om tre sære brødre og doms gamle far.
Dom bodde inni skauen ved Stutævve en stand,
langt fra både prest og fut, kvinnfolk og lensmann.

Dom gauke, stol og jakte, ja gud som dom holdt på.
Tiurn åt dom levandes og gjedda åt dom rå.
Ta allment arbeslag og dont gjor´dom itte stort
dom livnærte seg godt på stølin pottit, ælj og mort.

På kooperativen var dom en gong i blant,
dom hamstre sukker, snus og gjær og dro himatt og brant.
Ja innpå skauen laga dom en pjoltervariant,
som fekk folk tel å bli huggærne å tel å tala sant.

Men lensmann han fekk nyss ti at dom jakte stol og brann
så ville´n tel å arrestere kara alle mann.
Han fekk me seg en hestekar og solid hampetau
men halvegarsj så smalt det, og gampen den datt dau

Å´ verken kusk el´lensmann dom tørte å bli att
dom flaug tebasjat begge det var kronglete og bratt
å når dom morran etter skulle hente vogn og gamp
det eneste som var att var en liten kveil med hamp

Men så en gong i oktober i lyset ta full mån´
dom skaut en diger æljokse og og far doms skulle flå´n,
dom blikstre fort på gammern som kute tel med ljån
men før´n fekk bynt han stufte og dau i skauen lå´n.

Dom akkederde seg i mellom før den eldste sa
“je trur ratt far sitt lik kunne væra godt å ha”
så kara meldte itte frå nei dom satten inni skååln,
der sto´n i flere mån´er mens dom heve pansjon pån.

Men dyra dom fekk teften tan og luske deromkring
når kara såg det drog dom gammern ut som ingenting
så låg dom´n på tunet og satte seg i le,
så skaut dom mår og rev på´n , snakk om å hvile i fre´

sånn holdt dom på tel isen gikk da sa den eldste bror,
nå trur je vi må melde fra je veit å doktern bor
for knea hass dom siger og lukta er så ram
de får stellen litt mens je rir bort og henter dr.Dam

Å´ doktern såg på liket ta karas gamle far
han syns nok at´n var litt bleik og tufstete og rar
og dødsårsaka slo´n fast med besvær og ubehag
“kjeften på´n er skakk je trur nok denna har hatt slag”!

Nei du kjære dokter det var nok itte slik,
for etter vi skaut mår og rev på far sitt klaka lik
så satte vi´n i fjøset, like innved dass
og fjøsløkta den hang vi fast i unnerleppa hass.

Så skulle dom begrava´n far en regnfull aprilsdag.
dom hadde laga kista sjøl med hammar spik og sag.
men kassa var for stutt gitt og far doms var for lang
så saga dom tan beina mens korp og troster sang.

Moral’ her i visa ja den står rein og klar
du veit det står i bibal du skær hedre’a mor ån far
og kara hedre far sin ved å bruke hele han
no bedre bruk ta opphavet det går nok itte an.

Leave a Reply

Your email address will not be published.