Klikk på bildet for å se det stort

Selv om det kom 15 cm med nysnø i forrige uke har jeg definitivt vårfølelsen inne nå. Det er fuglesang over alt (jeg elsker å bo så nærme skogen), sola varmer, og det er lyst ute selv når jeg står opp klokka halv seks. Fantastisk. Helga var en blandet opplevelse, fra å ligge langflat med hodepine nesten hele lørdag (sov fra to til seks og følte meg fortsatt bare som et halvt menneske) til en kjempeaktiv søndag i stallen, på joggetur med Øystein og solskinnskos med hvitvin i solveggen på terassen. (Øystein har blitt flink, haler meg ut på joggetur i tide og utide… Og når det er så skjønt ute som nå, så er det deeeeilig!)

BIBSYS har holdt sitt årlige brukermøte -  i Fredrikstad denne gangen, i regi av Høgskolen i Østfold. Det var morsomt å være blant bibliotekfolk, og ekstra gøy å møte igjen kollegaene fra HIAK.

Det som kanskje var aller mest interessant på møtet for min del denne gangen var kommentaren på behovsanalysen av BIBSYS. Det første som slo meg når jeg leste den var vantro – det høres ut som om de foreslår å dumpe alt BIBSYS relatert og starte på skratsj, helst med et kommersielt produkt.

Nå har det vært en høringsrunde, og lederen av gruppen som står bak behovsanalysen fikk uttale seg. Analysen er ikke fullt så dramatisk som det hørtes ut som – meningen virker å være at man ikke skal bruke kun det BIBSYS utvikler selv, men også se etter tjenester som kan kobles opp mot BIBSYS, men som er produsert av andre.

Skuffet over at åpne løsninger fortsatt ikke ble nevnt med et ord, de legger stadig vekt på kommersielle tjenester – uten å spesifisere hva det er de tenker på, eller om det faktisk finnes noe godt slikt tilbud.

Behovsanalysen ble gjennomgått ved en panel-”debatt”, det vil si, det satt fire menn ved siden av hverandre og fortalte hva de syntes om saken. Debatt ble det aldri. Det morsomme er at her skulle forskningsbibliotekene og universitets- og høgskolebibliotekenes fremtid diskuteres – og der satt det fire menn GODT over 50 og la frem sine meninger. Påfallende høy alder på den gjengen altså…

Det som provoserte meg mest var en uttalelse om at bibliotekene må slutte å lete etter nye ting å tilby brukerne sine, men heller fokusere på å tilby det brukerne spør etter. Å få seg til å si en slik ting når det igjen og igjen kommer bevis på at folk ikke vet hva bibliotekene har å tilby gjør meg nesten kvalm. Bibliotek er fremdeles støvete bokhyller og damer som sier hysj i hodene til det store flertallet. Skal vi da bare lene oss tilbake og fokusere på bøkene?

Jeg er helt enig med dem i at vi må finne nye måter å vise frem tilbudene våre på, nye arenaer hvor vi kan reklamere – og ja, vi må faktisk reklamere og markedsføre langt heftigere enn det som gjøres i dag. Og nye teknologiske løsninger kan definitivt hjelpe med dette. Men vi kommer ingen steder om vi bare skal ha fokus på det brukeren spør etter, som i verden forøvrig må vi skape et behov for det vi faktisk har å tilby. Alle som har jobbet i bibliotek vet jo at det brukeren vil ha ikke nødvendigvis er det brukeren trenger.

Vi har en kleptokatt! Mens vi er hjemme har vi vinduet på “katterommet” oppe – katterommet er der kattedoen og matskålene står – slik at kattene kan gå inn og ut som de vil. Tydeligvis har en av naboene hatt fastelavenspynt ute, med vekt på “har hatt”. For først oppdaget jeg at Athene satt og lekte med EN kvist med fjærpynt på, og etter en halvtime var det sannelig fire kvister med fjærpynt på inne på katterommet. SVÆRT stolt katt, litt flau eier… Jeg bør kanskje finne ut hvem av naboene som savner pynten sin..

Og når hun først hadde bevist hvilken storartet jeger hun er, fikk Athene fullstendig kattifnatt og løp amok rundt i huset og herjet. Bildet under er rimelig standard – Ares erter Athene til hun virkelig vil leke, og så vil han ikke mer selv… Han er en del større enn Athene, og med støre rekkevidde holder han henne lett unna med å plassere en pote på hodet hennes:

M hadde med seg nevøen sin i stallen, og han var svært ivrig på å få prøve å sitte på en hest – noe han selvfølgelig fikk! Og da det ikke var skummelt inne i stallen gikk vi like gjerne ut, så fikk han ri hele veien ned til innhegningen. Maken til tøffing!

Det er så godt med sol som varmer! Vi har hatt noen skjønne turer de siste dagene – nå sist var M og jeg på kjøretur sammen. Vi er skjønt enige om at det er litt ensomt i stallen alene til tide, så en tur sammen var helt glimrende!

Alma har forandret holdning helt etter at vi begynte å ri med hackamore. For å kjøre la vi på et rett bitt, gummiert og veldig smalt – og det så ut til å gå helt fint! Hun har også roet seg massivt etter at vi flyttet til K, hun har blitt langt roligere i en stall med mindre trafikk og aktivitet. I dag selte vi på mens hun sto løs midt på gulvet, foran åpen stalldør, og hun sto bare helt i ro og slappet av uten at vi trengte å tenke på at hun var løs! Tidligere har hun stått i kjettinger og spunnet på stedet for å komme avgårde.

Hun er vakker, eller hva?

Hold sinnet ditt mjukt,
sier en stemme i vinden.
- La det ikke stivne
av år og alder. Smør det
med dagenes gule soltalg,
dynk det med dogg fra en blomsterkalk,
garv det i motgangs bitre saltlake.
Hold sinnet ditt várt og villig
som greina i brisen:
en hvileplass for fugler
med vingen blå av himmelduft.

Hans Børli igjen

Jeg danser ikke. Sånn er det bare. Jeg eier ikke rytme, og føler meg virkelig ille til mote ute på et dansegulv. Men av og til føles det ut som om jeg danser litt alikevel

Som på søndag, på lang skogstur med hest og med selskap av G og Nynke – når Alma oppførte seg som drømmehesten og alt stemte. I stedet for en hest som dro i tøylene, slengte med hodet, bar seg underlig og føltes som en tønne krutt som kan gå av når som helst hadde jeg en hest som lyttet på meg, som var regulerbar, som svevde avgårde i deilig sakte galopp og i det hele tatt virket som om hun koste seg. Å kunne lange ut i nydelig fart gjennom en blendende hvit skog på en solskinnsdag, med fuglesang på alle kanter… Det er å danse. Det er rytme i lyd og bevegelse, det er samstemthet, og det gir en fantastisk gledesfølelse i kropp og hjerte.

Jeg danset litt på tur til jobb i dag også. FOR et vær! Perfekt blå himmel og sol og hvite jorder, og med Converse-skoene som alltid gjør meg glad og morsom musikk på øret fra lekkergrønn iPOD – da kjentes det som å danse på tur til jobb. Av og til tenker jeg at sånne duppeditter som spiller musikk og man kan sette på random, de er smartere enn man tror. For innimellom sverger jeg på at iPODen velger akkurat den musikken som passer aller best der og da. (Og seffle andre veien, noen dager velger den bare drittmusikk.)

Når jeg er i så godt humør leker jeg smile-leken. Det er en ganske enkel lek: møt blikket til så mange fremmede som mulig mens du er ute og går, og smil. Det er utrolig hvor mange seriøse og fjerne og grå mennesker som beveger seg gjennom Oslo S og over gangbroen mot Plaza om morgenen. Mange er borte i sin egen verden, med blikket stivt fremover – men av og til er det mulig å fange noens blikk. Det er i grunnen litt trist, men de aller fleste blir veldig overrasket over å få servert et stort smil om morgenen. Det tar dem et halvt sekund å summe seg, men så kommer nesten ALLTID et smil tilbake Og jeg tenker at om jeg har fått overført bare LITT av den gleden jeg kjenner over en sånn fin dag, da har jeg gjort dagens gode gjerning.

Dagens motto? SMIL

Det var ikke bare roser og deilig mat som ble servert til bursdagsfrokosten

Noen bilder fra fjellturen

Det er ikke så enkelt å være nederlandsk, aldri hatt ski på beina før, og så bli dyttet utfor en slalombakke… Natalie var FULLSTENDIG stiv de første turene, og kunne høres på andre sia av Gålåvatnet – hun hvinte for den minste lille dump. Øystein ga ikke opp, og på dag nr to sto hun selv ned bakken!

Aking, snowboarding, skikjøring, bading i hotellets basseng (med tilhørende snøbading), mye god mat og Wii-spilling på kveldene oppsummerer vel oppholdet sånn forøvrig