Drops og konfekt

Et av forlagene hadde for en tid tilbake (mulig de selges fortsatt for alt jeg vet) en serie de kalte Drops. Det var søte, fluffy og lettleste damebøker av typen Marian Keyes, med rosa omslag og historier i kjent Sex and the City-stil. De er til å kjenne seg igjen i, fnise av, gråte av og kanskje har noen en ørliten dråpe ettertanke – men mest av alt underholdning og noe mersmak. Sånn som drops gjerne er.

Akkurat nå leser jeg om igjen Sunshine (igjen). Som jeg tror må være en av mine absolutte favorittbøker, helt der oppe med American Gods og The Gone Away World. Sunshine er ikke et drops, det er en bit konfekt. En sånn bit som har mørk sjokolade, kraftig, men ikke for søt sånn at den blir kvalmende. Den har et mykt fyll med crunchy biter inni. Og er du sjokolholiker som meg så vet du at den perfekte konfektbiten ikke bare gir en god smak i munnen, men en god følelse som brer seg i hele kroppen mens man sakte nyter den. En ren lykkefølelse. Sånn er Sunshine. Jeg nyter beskrivelsene av coffeeshopen og alle menneskene som holder til der, og forholdet de har til hverandre og til kafeen. Jeg elsker språket, og beundrer hovedpersonen. Jeg elsker hvordan dette er en søt og fluffy Buffy-wannabe-bok om du prøver å beskrive handlingen, men også en fantastisk bok om fremmedfrykt og integrering og vennskap og angst. Som Rae (sunshine) sier – “the insides of our own minds are the scariest place to be”. Den handler om fremmedfrykt, om gjenger, om krig – alt ettersom hva du legger i den, men den peker på det menneskelige i alt – selv om (særlig fordi?) det er både vampyrer, varulver og demoner med…

Boken nytes varm i sola på toget om morgenen, gjerne med en Starbucks iskaffe til. (Og det kan lønne seg å ha en kanelbolle i nærheten, hovedpersonen ER baker tross alt, og hennes cinnamon rolls bigger-than-your-head beskrives inngående og i detalj.)

Dagens soundtrack er You are beautiful – James Blunt, fordi jeg elsker den låta, fordi den passer til stille solskinnsmorgener og fordi den får meg til å tenke på Queen Victoria building i Sydney. En fantastisk bygning med tre etasjer over jorda og iallefall to under, med statuer og snirkler og søyler og krummelurer, og åpent fra bunn til topp i midten med balkonger langs veggene så man kommer inn i butikkene, og med et fantastisk lys inn glasstaket når sola skinner. (På utsiden er det en statue av en liten terrier, og på baksiden, over gata og ned en murtrapp ligger byens sci-fibokhandel, Galaxy.) Hvorfor Queen Victoria Building og You are beautiful er sammenkoblet i hodet mitt vet jeg ikke. Det bare er sånn.

One thought on “Drops og konfekt

Leave a Reply

Your email address will not be published.