FOR en dag! For en DAG! Jeg ble fordrevet fra frokosterassen av varmen, og måtte søke tilflukt i skyggen på baksiden av huset – og selv den holdt en temperatur på hele 23 grader klokka ti. Fantastisk. Det er bare EN ting å gjøre å en dag som dette: blande store mengder limesaft og flate ut med god bok.

Athene er aldeles enig, og idet bjørketrærne kastet skygge på puta mi benyttet hun seg av at jeg gikk inn for å fylle opp saftmugga:

Ares har vært superjeger og tatt med to firfisler hjem i dag, og da ble han så sliten og varm at han punkterte på kjøkkengulvet:

Alle prosjekter er på midlertidlig hold slik at varmen kan nytes – men Øystein har fått på plass trappa fra garasjen til terassen:

Muren skal fortsettes langs hele garasjen og til trappa på huset. Lekkert, sant?

Det er et sitat jeg ikke aner hvor kommer fra, men det går som følger:

I’d rather wear tall boots than high heels.

Jeg kunne ikke vært mer enig

Jeg tar en dag i stallen med støv og møkk og pels overalt (skjønt den verste røytinga er i ferd med å gi seg) over en dag i kjole og høye hæler når som helst. Særlig nå, som hesten har roet seg (det er nesten helt magisk hvor brått omslaget var, og hvor snill hun har vært etterpå) og blitt til Drømmehesten(tm) igjen.

Gleder meg stort til langhelg og lange turer i grønn skog og godt selskap!

Dagen i dag har hatt en noe treg start kjenner jeg.

Først gikk dusjen lekk, sånn i tre/fire-tida i natt.

Mhm, dusjen ja, som rørleggeren var og fikset i går etter at den har stått og dryppet et par ukers tid. Jada! Dryppinga er borte den! Nå spruter det i stedet! *mumle* Opp og stenge hovedkrana og så i koma et par timer til før vekkeklokka pep klokka fem. (Jiiz, hvem syntes det var lurt å dra tidlig på jobb i dag så vi kunne dra hjem tidligere? *skule på Øystein*) Satte på igjen vannet så begge fikk en dusj, kjørte Øystein til stasjonen, og kom hjem til låst hus. Øystein låste før vi dro, og nøkkelen min er ikke på knippet mitt etter at naboen passet katter i helga… Bugger. Mobilen lå også trygt forvart inne i huset. (Jeg skulle jo bare kjøre bort på stasjonen, trenger ikke fon på det korte strekket vel?)

Heldigvis har foreldrene til Øystein en ekstranøkkel, så jeg durte over dit og forstyrret en litt overrasket mor i frokosten.

Nå gjenstår det bare å vente på rørleggeren…

Tigergutt storkoste seg på turen til Stavanger – noe forsåvidt vi andre gjorde også, bryllupet var fantastisk i Sola ruinkirke, med solskinn og morsomme mennesker og vakker brud og alt som hører til. Brudgommen hadde invitert rubb og rake av slekt fra Tyskland: og Øystein og jeg hadde “onkel Konrad” og Wolfgang og Pillar til bords – heldigvis snakket Wolfgang litt engelsk!

Skal jeg kjøre så langt igjen skal jeg legge inn et par ekstra feriedager og ta noen stopp underveis. Så FINT det er rundt Stavanger og Sandnes! Skulle gjerne stoppet oftere og sett mer. Men slik det ble måtte vi bare dure hele veien i ett strekk – meg og Charles Stross i baksetet (leser Iron Sunrise akkurat nå – overraskende bra sci-fi fra Stross, etter at hans forrige fikk meg til å vike litt unna) og Øystein&broren som sjåfører. Som sjåfører TIL that is. For noen drakk mer og holdt ut lenger enn andre på lørdagen, slik at jeg endte som sjåfør over fjellene hjem igjen på søndag. Oh well.

Whack-A-Kitty

hahahah – støle kjevemuskler av å smile så mye

Roadtrip, originally uploaded by StarseekR.

Roadtrip Vi er på tur til Stavanger, og tigergutt er selvfølgelig med!

“Se da pappa! Se da! Der bor de med den engelske bilen!”

Det er gøy å ha en bil som er totalt unremarkable in every way. En liten himmelblå Peugeot 306 som begynner å bli gammel, og som i det hele tatt er en temmelig normal småbil.

Med unntak av rattet da. Det som sitter på den høyre siden i stedet for den venstre. Og plutselig blir man lagt merke til alle steder! Folk kikker to ganger på oss, og husker oss til senere. Som den lille gutten som gikk tur med pappaen sin forrige dagen, og som høylydt forklarte pappaen sin at her bodde de med den engelske bilen – og “SE da pappa!” – den andre bilen vi har har OGSÅ høyreratt, for garasjen sto oppe så Jaguaren var synlig! Tenke seg til!

Jeg er helt sikker på at vi er de på feltet som blir hilset mest til når vi kjører forbi hager og gårsplasser på tur hjemover – fordi folk kjenner oss igjen på bilen. (Ok, så har jeg som prinsipp at jeg alltid hilser på folk på feltet enten jeg går eller kjører, men alikevel, at de kjenner igjen bilen er nok en medvirkende faktor.)

I det siste har jeg kjøpt en del bøker basert på utseende. Jada, jeg vet, sånt gjør man ikke – men ettersom jeg har lest ut alle forfatterne jeg kjenner, og sliter litt med å oppdage noe nytt, så har jeg gitt trynefaktor en sjanse til å bevise at den er godt for noe. Ok, så har jeg lest bakpå, og noen har blitt resolutt plassert tilbake på hylla, men om det ikke er noe direkte frastøtende skrevet bakpå har de fått bli med meg hjem. Og så langt har det vært en overraskende suksess!

Jeg har lest en fantasy, en steampunk (som fort ble til to) og en tidsreisende, filosoferende spenningsbok – og storkost meg.

Den siste er jeg ikke helt ferdig med enda, men så langt er jeg henrykt over The end of mr. Y av Scarlett Thomas. Scarlett tar for seg språk, tanke og eksistens – hun siterer mye fra storheter som Derrida, Heidegger og Butler. Noen turer innom kvanteteori er det også. Men midt oppe i det relativt tunge er det en drivende og spennende historie om liv og død, om tankeeksperimenter, kjærlighet, selvforakt og livsglede.

Trynefaktoren sier du? Joda, den er rød, med stilig design som ikke sier så alt for mye om innholdet, og så er alle sidene farget svart utvendig! Tøøøøøøft…

Steampunkbøkene har jeg allerede skrevet litt om: The court of the Air og The kingdom beyond the waves av Stephen Hunt. Jeg elsker dem! Sprengfulle av merkelige karakterer og oppfinnelser, krydret med en dæsj filosofi rundt hvordan samfunnet fungerer. Enihow. Kjøpt fordi de så anderledes ut – om du ser i en standard fantasybokhandel er det mye dårlige covere. Disse var enkle, rene i fargen, og skilte seg såpass ut at jeg bare måtte se hva det var.

Og den siste, The adamantine palace av Stephen Deas er en ren fantasybok, men deilig anderledes – det er på tide med et maktskifte blant drageherrene, og politikk og intriger og mord over en lav sko begås allerede fra side en. Deilig med en forfatter som ikke er redd for å drepe unna hovedpersonene sine!

Denne ble med fordi den har et sånt nesten semsket papir på utsiden, med duse farger og skinnende gulltrykk!

Jeg liker å feire 17. mai! Jeg liker å ta på meg bunaden, og jeg liker å se på andre som også har pyntet seg. Jeg liker kaffe og kaker og grillmat og iskrem i godt selskap.

Vi hadde en rolig 17de, med et lite besøk på skola på Borgen for å se på livet, etterfulgt av middagsgjester på terrassen. Oppdekning til ni var ikke noe problem – vi har arvet en sittegruppe fra mormor og morfar, og hadde en annen selv fra før. Smarte Øystein har bygget stort nok til alt dette og grillen, så selv om hagen er langt fra ferdig hadde vi det supert utendørs. Av frykt for kulde (det SNØDDE tross alt i fjor) hadde jeg lagt frem bunker med pledd – men i stedet gikk gjestene hjem med solbrente nesetupper. (Skaffe en parasoll kanskje…)

Vi grillet selvfisket ørret (pakket inn i folie med godt smør, en dæsj rømme, gulerøtter, fenikkel, chalottløk og hvitløk), laksestykker og grillribbe, samt grillspyd med sopp, løk og paprika – noe for enhver smak altså.

Begge Øysteins bestemødre var tilstede – kjempehyggelig! (”Besta” bor i Romsdalen, så henne ser vi ikke så ofte.)

Bildet under ble tatt for to år siden, men med unntak av endret sveis på noen av oss ser vi vel ca slik ut fortsatt

MY LITTLE PONY: Live-Action Trailer

Sett Transformers? Nå kommer My Little Pony!

I en moderne fremstilling:

Fra http://thisisindexed.com/ som forøvrig gjør mye gøy med matematikk og tabeller.