Alt er pakket. Kjolen og sminken er på plass (tror aldri jeg har reist noe sted med så mye sminke i kofferten), pass, bikini og et par singleter og en shorts. Det skal i grunnen være nok Oh, også har vi kjøpt ordentlige badesko, fra en dykkeforetning i Oslo – for om man vil ut til de virkelig gode snorklestedene må man ut over rev og sandbunn med stonefish og annet.

Øysteins lillebror flytter inn her for å passe hus, katter og hamster, og søteste E og M på stallen tar seg av Almingsen mens jeg er borte. Resten får klare seg selv!

Har jeg flaks er det god nok mobilforbindelse der nede til at jeg får sendt noen bilder til flickr, og da legger de seg hit automagisk – men om dere ikke får opp noen bilder fra turen, fortvil ikke, jeg har stadig planer om å spamme dere alle når vi kommer hjem! Nytt videokamera er også anskaffet for anledningen.

Flyet letter tjue på ellve i morra, deretter detter vi innom London før Los Angeles og Rarotonga. 24 timer reise i alt. Cook Islands ligger forresten 10 timer etter oss. Vi skal være 4 dager på Rarotonga for å få vigselspapirer, og så flyr vi ut til Aitutaki. Selve vielsen er på One Foot Island lørdag 7/11. (Seven-eleven, skulle gå an å huske den bryllupsdagen…)

Vi sees!

Jeg har verdens aller fineste bestemor, det er jeg helt sikker på – og i dag reiser vi oppover for å feire bursdag!

Bestemor er vakker, elegant i fine drakter og smykker, men for meg er hun kanskje først og fremst skogen og vedhogst og jakt, hun er vafler og lapskaus og varme og trygghet. Hun er lukten av solvarm skog og nytraktet kaffe ved en varme i skogen. Hun er tålmodigheten selv som sitter på badebrygga i timesvis mens små badenymfer går langsomt i oppløsning i sjøen. Hun er kalde dager med kakao og kortspill på et lunt kjøkken etter herlige aketurer og sparkturer. Hun er trekkspillmusikk og dans i lange sommerkvelder, og det beste som fantes var å gå rett fra ungdomsskolen og opp til bestemor og bestefar. Bestemor er fantastisk god mat og bakstverk, hun er lange skog- og fjellturer, og bærplukking og skogskunnskap. Bestemor er alt det fineste jeg kan tenke på – dyrekjær og ungekjær, og jeg er forferdelig glad for at jeg har henne, og at jeg har hatt henne så nære i hele oppveksten.

Så hurra – hurra – hurra! for bestemor!

I kveld skal det feires

Når det er kaldt og vått ute, og katten er misfornøyd, da hjelper det å ha en mormor som er en ræser på å strikke! Hennes strikkemus med plass til en god dose kattemynte i magen er geniale:

Man tager ett stk strikket mus:

Og fyller den med kattemynte:

Instant lykke

Skal vi tro på Ares og Athene gjør vi mennesker en forferdelig dårlig jobb om dagen. Vi har HELT glemt å passe på varmen ute. Lekker fra himmelen gjør det også. Noe så heslig! De har fått være mye ute i sommer, noe som passer dem perfekt – kanskje særlig Ares. Men de siste dagene har det altså ikke vært spesielt morsomt. I kjent Ares-stil forlanger han HØYLYDT å få komme ut etter å ha spist middagen sin (som forøvrig heller ikke kommer raskt nok, noe han forkynner med kraftig stemme), og vi åpner lydig vinduet for ham (vi er da veldresserte mennesker må vite) – men så går det ikke mer enn noen få minutter før han er inne igjen og like høylydt forteller oss at vi har forsømt temperaturen ute på det grusomste. Det er kaldt og det er vått, og vil vi se til å fikse det straks?

Nei, det er ikke enkelt å tilfredsstille pusegutten vår om dagen. Da er det enklere med Athene, alt hun forlanger er et menneske på sofaen med pledd – eller fyr på ovnen – og hun kan ikke ha det stort bedre.

Som min bror så sarkastisk påpekte har jeg kanskje blogget LITT vel overfladisk og uinteressant de siste ukene. Neglelakk og hest og dill og lite man faktisk kan sette tenna i. Det kommer seg nok etterhvert skal dere se!

Men før den tid – se! Jeg har kjøpt nye solbriller, med styrke! Nå kan jeg også ha på meg solbriller og kjøre bil

Og så har jeg hatt stallen to helger ganske tett på hverandre, slitsomt, men koselig

Noen som vil ha en shettis forresten? Kikki Dior blir til salgs om ikke alt for lenge, og kanskje mammaen også, Michelle:

Jeg har vært hjemme på Hamar og bakt smultringer sammen med mor og mormor

Visste du hvordan smultringformedingsen ser ut kanskje?

Masse deig – mye rømme må til!

Formes og venter på koking:

Kjele med varm smult – denne delen synes jeg at er litt skummel:

Til kjøling:

Tilsammen 210 smultringer ble bakt denne dagen Nok til mor, mormor og meg:

Nesten best av alt er hullene For på slutten av hver deig koker vi det som er igjen av hull og avskjær etter å ha formet smultringene, og de blir en akkurat passe stor munnfull som det er lov å spise med en gang:

Alma har satt noe voldsomt til vinterpels allerede. Hun blir svett av ingenting, klør veldig, og er generelt irritabel – så i dag gikk vi sammen, M og E og jeg (alle jentene) og fikk barbert Almingsen!

Jeg var veldig spent på forhånd, hun var ikke særlig fornøyd med meg sist jeg barberte (to år siden sist). Barbermaskina vi bruker er av monsterutgaven, ordentlig tohåndsmaskin, og bråker som et UVÆR. Nesten så man bør vurdere hørselvern når man holder på. Men alt skal prøves, så vi tjoret henne fast i vaskeboksen (F har fått opp ordentlig solide fester i veggen der), og gikk i gang. Og det gikk sjokkerende bra! Hun lurte litt på hva vi holdt på med, men var egentlig mest opptatt av å komme seg tilbake til middagsmaten – den der brummende og vibrerende dingsen var da ikke noe å bry seg med.

Det er ikke bare bare å barbere en teddybjørnpelset hest når man ikke er vant til å barbere store ting fra før, så det ble litt flekker og striper og helligdager, men alt i alt er vi svært fornøyd med resultatet. (Om et par uker har pelsen vokst nok ut igjen til at stripene våre ikke synes alikevel ) Alma er mørkebrun, nesten svart med gyldne stikkhår når hun har vinterpels, men som nybarbert ble hun sølvgrå! Vi ble positivt overrasket over hvor blank hun faktisk er. NYDELIG!

Til slutt var det en flere kilo lettere hest som gikk fornøyd i boksen med ulldekken på, og nesten en full trillebår med pels igjen på gulvet. Det tok oss godt over en time, men vi er fornøyd! Visst ble hun pen?

I påvente av at jeg finner et fint rosa template jeg kan legge på bloggen har jeg gjort bakgrunnen rosa – anledningen er oktober måned og fokus på brystkreft!

http://www.rosasloyfe.no/

Lengesidenjegharpostet noe? Jaaa, det er kanskje det, iallefall noe med noe særlig til innhold

Men jeg går ut i fra at de fleste av dere kan bære over med ei som har litt mye å gjøre på jobben, overtid, stallvakter, kjoleskuffelser og kjoleoppturer med påfølgende kjoleprøving for siste fiksing av størrelser, smått begynnende reise- og tsunaminerver, magic-kvelder, filmkvelder, så vidt tid til litt WoW, husvasksperre og venneforsømmelser pga alt det før nevnte.

Jeg fikk altså ikke den kjolen jeg først ville ha, men fant en som bare sa KJØP MEG, for jeg er PERFEKT i stedet. Den får meg til å se ut som en prinsesse (blås nå i at den kanskje ikke er noen uskyldsren hvit brudekjole, ei heller urtypisk tropisk strandkjole) og den var på salg. Blir det stort bedre? I think not.

<- Ikke slik.

Dessuten synes jeg at jeg bruker uhorvelig mye tid på å lage mat om dagen. ENORMT mye tid. Både på å planlegge og tilberede. Så mye tid at jeg egentlig begynner å bli litt lei, enda min selvpålagte diett knapt har vart i en uke. Men sånn er det når man tar steget fra halvfabrikata til helt selvlaget, og samtidig forsøker å kutte ut gluten og kutte ned på sukker.

Jeg har oppdaget at jeg lager en MEGET god lapskaus, vi er konger av wok, omelett kan varieres i det tilnærmet uendelige og mango er genial frokost (med litt yoghurt naturell).

Jeg savner brødmat. Og kaker. Og skulle ønske det ikke var sånn pes med tomatsuppe. (Pes fordi blenderen min ikke har 100% tett lokk, og når kjøkkeninventaret er HVITT så sier det seg selv at det gjerne ser ut som om jeg har myrdet noen med brødkniv etter å ha laget tomatsuppe. Og tomatsuppeflekker sitter så innmari hardt).

Dette er jo egentlig ikke pes å lage mat selv. Det bare tar litt tid

Så nå er spise-sunt-regimet på plass (eller holder på å falle på plass iallefall), og da gjenstår bare treningen. Som en start har jeg avtalt gå tur/late som om vi løper-tur med Øysteins søte kusine på mandager. Mer kommer!