Jeg lovet bildespam, og selv om ting tar tid så blir det da gjort til slutt! Jeg legger inn et lite utvalg her – resten ligger på flicr, du finner dem her. (For de som ikke kjenner flickr – klikk på det første lille bildet, og bla videre med knappene som dukker opp til høyre. Om du synes bildene er små kan du velge “all sizes” over de du vil se nærmere på, da får du dem opp i stort.)

Her er et godt utvalg bilder, noe hulter til bulter, men ganske riktig tror jeg.

Det første hotellet vi bodde på, på Rarotonga, var helt fantastisk. Om du noen gang skal reise nedover til Cook Islands kan jeg anbefale The Little Polynesian på det varmeste. Utrolig fine bungalower (vi ble i tillegg oppgradert gratis til en med strandfront), fantastisk god mat, super service, og glimrende plassering. På bildet under kan dere skimte terassen vår mellom palmene – bildet er tatt fra vannkanten:

Fin mottakelse på flyplassene både på Rarotonga og Aitutaki, blomsterkranser – og kokosnøtt på Aitutaki:

Tigergutt var selvfølgelig med!

Rarotonga er en liten vulkanøy, midten er et fjell med regnskog på, og så godt som all bebyggelsen ligger langs kysten:

Flyet fra Raro til Aitutaki:

Hengekøya vår på Aitutaki! Vi hadde først en liten beachfront bungalow, men oppgraderte senere til “deluxe” beachfront bungalow. Hotellet het Aitutaki Lagoon Resort and Spa, og kvaliteten på rommene var litt blandet, den første hytta var av typen norsk campingplasshytte, billig. Slitt linoleumsbelegg på gulvene, pyttelite bad som var mindre delikat, slitt og litt trist… Men deluxe’n var ok!

Tropisk frokost inngikk i hotellprisen, det var toast, juice, kornblanding og et digert fat med frukt:

Bryllupet! På en motu (Aitutaki består egentlig av en samling småøyer kalt motu’er inne i en lagune) som er ubebodd – One Foot Island:

Gutta i lilla skjorter var musikerne våre! Veldig stilig, han ene plukket og åpnet en ung kokosnøtt til oss, som vi delte Smakte godt, og er visst veldig sunt – full av elektrolytter:

Signere papirer i vitners nærvær (våre vitner var fotografen og Anne Bischop, damen som arrangerte det hele):

Og så litt fotoshoot. Vi tok noen bilder på One Foot Island, og noen

Vi ble sluppet av rett på stranden ved siden av en paviliong hvor det var dekket på til oss – sjuretters middag, fakkelbelyst på stranden:

Det var utrolig lite krypdyr og insekter på Aitutaki – med unntak av mygg, og en samling gekkoer som spiste myggen:

‘

Kos i solnedgangen:

Danseshow av lokale dansere, her tradisjonell krigsdans med fakler:

Et must når man er nedover på Aitutaki er å delta på lagunecruise – vi reiste med Bischops. En times snorkling på det skjønneste stedet, deretter videre rundt i lagunen, med siste stopp på One Foot Island for lunsj og soling/bading:

MASSE fisk

Hotellet hadde masse utstyr til utlåns, vi lånte kajakk to ganger og utforsket nærliggende motu’er. Her tester Øystein stående padlebrett:

That’s all for nå tror jeg, men det ligger altså mer på flickr

Stripa er fra den ypperlige serien Girls With Slingshots, og er i grunnen det beste svaret jeg har til alle de som nå spør det evig klassiske spørsmålet “hvordan føles det?”

Det føles akkurat som før – og det er nøyaktig slik jeg vil ha det

For alle de som etterlyser flere bilder… Jada jada! Jeg skal bare, og så skal jeg, og jetlag, og hesten (SÅ godt å være hjemme hos hesten igjen forresten), og jeg har ikke engang fått pakket ut av kofferten enda. Men Øystein er superflink og har snart redigert all filmen vi tok underveis o_O Så da er det bare treigisen meg igjen som skal ta seg av bildene. I løpet av helga, kanskje?

I morgen går flyet hjem. Det blir både trist og godt på en gang

Dette stedet er helt fantastisk, og kan anbefales alle som vil oppleve en liten bit av paradis. Vi har hatt lange, late dager i hengekøya, vi har padlet kajak til øde øyer, snorklet, badet, Øystein har testet stående padlebrett, vi har vært på lagunekruise og kjørt firhjulstrekker runt øya. (Det tar maks 2 timer i rundt hele.) Vi har spist utrolig mye god mat, lest ut mange bøker, solet oss både brune og røde (litt solbrent hører til når man kommer med novemberbleik nordisk hud ned hit – forsåvidt greit nok at det har vært litt skiftede vær med noe overskya innimellom.) Vi har veddet på krabbekappløp og drukker utallige iskaffer og smoothies.

I morgen formiddag går flyet hjemover, på tur ned fløy vi via London og LA før Rarotonga, nå skal vi innom Auckland og en uspesifisert mellomlanding – trolig i Asia et sted – før London og hjem. Det teite er at her er vi på -11 gmt, så i det vi nærmer oss Auckland krysser vi datolinja og mister en dag…

Seremonien var vakker, musikken var vakker, kjolen var vakker, mannen var vakker, stedet var ufattelig vakkert.  Perfekt!

Sjuretters middag ved et eget bord nede paa stranda, med vaar egen kelner, masse fakler og deilig vin er heller ikke aa forakte.

(Saa faar vi heller leve med at det regner i dag )

Bildene under er et raskt utvalg direkte fra kamera, uten at vi fikk sett saa veldig noeye paa dem – 10 min paa internetkafe er ikke saa lenge Men det er da en start!

Kia Ora!

Vi er vel fremme paa Rarotonga, og har det aldeles fantastisk. Vi ble oppgradert til en Beachfront Bungalow, paa det mest idylliske stedet dere kan se for dere. Det er som aa bo i et postkort, faktisk nesten litt vanskelig aa tro at det er sant.

Rarotonga er en vulkanoey, og midten bestaar av fjell rett til vaers, dekket av regnskog, hele veien rundt er det sandstrand, og alle bor langs stranda. Det er to busser paa oeya – clockwise og anticlockwise (altsaa med klokka og mot klokka) og de gaar en gang i timen hver. Hotellet vaart ligger helt soer-ost, og det tar 40 min clockwise og 45 min anti-clockwise til “sentrum”.

Dessverre har de et helt annet mobilnettverk enn vi har hjemme, saa det er ikke mulig aa faa koblet til mobilene vaare, derfor blir det daarlig med oppdateringer fra oss utover. (For kjentfolk kan dere jo hoere med foreldrene vaare, vi kommer til aa ha noe telefonkontakt med dem )

Vi skal bo her paa Rarotonga frem til fredag, da flyr vi ut til Aitutaki. I dag har vi vaert innom og registrert oss og skrevet under paa vigselspapirene, de skal vaere ferdigbehandlet for oss til fredag.

Siden internettkafeer er kjedelige blir det neppe noen flere poster her foer vi kommer hjem – men da kommer vi til aa poste with a vengeance, og overloade dere alle med bilder & filmer.