Almingsen og meg

Alma har dratt på seg no uhumskheter på bakbeina i vinter. Hun har skurver – eller egentlig noe som minner om veldig tykt flass – i hovskjegget på begge bakbeina (men pussig nok ikke på den sårbare huden inne i selve kodeleddet), og det KLØR! Hun står på tre bein, og strekker halsen bakover for å få tygget på hovskjegget o_O (Ingen skal komme her og si at Alma ikke er myk altså, for hun når faktisk helt bak og står i bue for å få klødd seg.)

Antageligvis har hun fått mugg, en bakterieinfeksjon i huden. Heldigvis ser det ikke ut til at det påvirker humøret hennes, men jeg har satt i gang en kur med vasking med lactasyd og store mengder hibitane eller heliosan på smørt etterpå. Håper det hjelper, håper også at sommeren i år blir tørrere enn den i fjor, siden fukt og gjørmete innhegninger øker sjansen for mugginfeksjon.

Forøvrig fikk jeg skodd henne igjen i forrige uke – på høy tid. Det gikk 10 uker, i stedetfor de 6-8 som skoeren anbefaler *rødme* Ikke bra! Men hun hadde heldigvis ikke blitt skeiv i beina, så det gikk fint.

Det er så kjedelig om dagen, kaldt og mørkt og trist – jeg har klart å miste ALL inspirasjon til å holde på med Alma. Jeg klarer ikke inspirere meg selv til å drive bakketrening (og da er det bare dumt å prøve, jeg har null tålmodighet), jeg orker ikke ri på banen, og pga skiløyper OVER-FREAKING-ALT i skogen er vi redusert til to tur-løyper, og jeg er forferdelig lei av begge to. Det kjennes veldig meningsløst ut alt jeg gjør om dagen. Sukk. Håper det løsner og blir moro igjen bare det blir varmere i været og de hersens skiløypene smelter bort.

(Ikke at jeg har noe i mot skiløyper egentlig, men kunne de ikke begrenset seg til et par runder i skogen? Trenger de å ha løyper på ALLE stiene – som alle går mer eller mindre parallelt – slik at det ikke blir igjen NOEN stier til oss?)

2 thoughts on “Almingsen og meg

  1. Akkurat denne årstiden er den aller aller tyngste. Men snart blir det vår!!

    Vår Pippo hadde også slik mugg/skurv på bena. Og det gjorde helt tydelig veldig vondt for henne. Hun måtte behandles i lang tid før vi fikk det vekk. Det halp på at vi klippet henne helt kort der hun var plaget, så det ikke var så mye hår som holdt på fuktigheten.

    Vi fikk veldig respekt for våte beiter den gangen, og har passet på å holde det tørt der de går. Heldigvis er det fin grunn her vi bor, så de blir nesten ikke våt på bena om det plaskregner.

    Vi behandlet også med hibitane, men jeg lot være å vaske så mye. Det var lettere å la være å vaske når hun var kortklippet.

    Da det var borte, lot vi alt vokse ut igjen 🙂

    I fjor hadde hun forresten mankløe på vinteren (det er jo ikke det samme, altså. Men kom på det når du snakker om helosan). Da smurte jeg huden på de kløende stedene med en blanding av matolje og helosan, og det ga raskt effekt. I år har jeg ikke sett noe til noe slikt.

    Men det er da litt å pusle med når man har hest.

    Ønsker deg tidlig vår og borttining av skiløyper.

    🙂

  2. Jeg bør nok også klippe litt :/ Vasker heller ikke SÅ mye, smører så godt jeg kan.

    Hos oss er det leirgrunn, som ikke slipper vannet neddi, så så fort det regner plasker hestene rundt i ekkel ekkel leire.

    Matolje og helosan skal jeg tipse K og G om, Tooske klør nemlig veeeeeeldig i manen!

Leave a Reply

Your email address will not be published.