Et hundeliv

Åh, Easy vokser så fort! Har endelig fått ut fingeren og lagt inn noen bilder fra mobilen, og hun har virkelig forandret seg mye bare siden vi fikk henne. Hun begynner å bli langhåret, samtidig som hun lysner i pelsen (i følge oppdretter blir hun nok så og si hvit til slutt, sånn som mammaen er).

Hun har blitt tøff nok til å gå på turer i skogen (til å begynne med var det kjempeskummelt å gå av gårdsplassen), og har oppdaget hvor gøy TENNISBALL er. Hun henter ting vi kaster, er en ræser på å finne godtebiter som gjemmes rundt i stua, og begynner å bli flink til å komme, sitte og se på oss når vi roper på henne. Vi har begynt på valpekurs, går turer og leker masse i skogen og på jordene. Hun går selv og legger seg i buret sitt i gangen når hun synes det har blitt sent nok på kvelden, og gnager (nesten) ikke på ting hun ikke får lov til å gnage på.

Lille nurket er fortsatt litt mørkeredd, det er ikke alltid hun får gått på do om kvelden, for det er så mange lyder hun må følge med på i mørket at hun av og til bare blir stående med fire stive ben og si boff boff boff med den mørkeste stemmen hun har – sånn i tilfelle lydene kommer fra store skumle monstre som helst bør skremmes bort. Hun er nesten husren, men er ikke så flink til å si i fra når hun må tisse. Så lenge vi er flinke til å gå ut med jevne mellomrom går det bra, men hvis det blir litt lenge så skjer det fortsatt noen uhell inne.

Sånn så fluffet ut når vi fikk henne:

Nå er hun større og mer hårete – her fra en av favorittsysslene våre, tennisballkasting på jordet:

Det er ikke så enkelt å ta bilder av et sånt plusk, Easy er en MEGET aktiv dame som er høyt og lavt og i bevegelse nesten hele tiden – og setter vi oss på huk kommer hun som en kule for å få kos og oppmerksomhet. Jeg har derfor ganske mange bilder ala dette (ser du halen?):

Men av og til treffer jeg, her har dere bildebevis på at vi har en apporterende hund – selv om ballen er så stor at hun ikke får den inn i munnen, hun hekter bare to hjørnetenner i fluffet på utsiden av ballen:

Vi har hatt noen kjempefine skogsturer sammen også, hun er flink til å gå løs i skogen – går ikke langt unna oss, og kommer når vi roper. Og så kan vi ha rolige stunder sammen:

Men for det meste er hun IIIII FAAARTAAAAAA:

2 thoughts on “Et hundeliv

  1. Så nydelig! Og jeg kjenner igjen dette med halebilder. *humre*
    Daisy har visst også en greie med å gjøre fra seg utendørs når det er mørkt. Og når det regner. Men det går som oftest bra, da.

Leave a Reply

Your email address will not be published.