Om Stjernesøkeren

Dette mitt N’te forsøk på en blog. Det forrige forsøket startet i grunnen oppløftende, men strandet på grunn av store problemer med formatering – postene mine så ikke ut i måneskinn, med rare linjeskift og merkelige mellomrom.

Hva skal så være i denne blogen? Tja, si det. Den blir nok ganske så selvsentrert, jeg innbiller meg ikke at jeg er noen stor filosof, eller at jeg skriver spesielt morsomt – i første omgang er tanken å bruke blogen som en liten dagbok, mest for meg selv altså.

Jeg er altså en liten bibliotekar som til en hver tid lever delvis i den virkelige verden, delvis inne i den boken jeg pr tiden holder på med. Jeg blir et umenneske om jeg ikke har noe å lese på – da blir jeg stresset og unau og generelt gretten. Jeg trenger ikke lenger å lese hele tiden (når jeg var liten leste jeg mens jeg spiste, mens jeg pusset tenner, i hvert lille ledige øyeblikk – jeg prøvde å lese mens jeg syklet, men det skar seg ganske fort), men har alltid en bok klar i veska dersom det skulle oppstå dødtid. (Derfor er også mine “vesker” gjerne på størrelse med andres bager, de må ha plass til minst en bok i tillegg til en jentes øvrige nødvendigheter – det må i den sammenheng også nevnes at jeg ofte kjøper bøker etter størrelse. Det er jo mer økonomisk å kjøpe en pocket på 400 sider til kr 99, enn en på 100 sider til samme pris.)

Hva jeg leser? Jeg jobber på et fagbibliotek, nærmere bestemt ved NITH – og oppveier alle faktabøkene i arbeidstida med en lang og kontinuerlig påfylling av fantasy og sci-fi (i det siste veldig mye cyberpunk) i fritida.

Jeg har hett StarseekR på nett siden 1997-98 en gang. Siden første gang vi var på TG og jeg plutselig trengte å bestemme meg for et nick innen den gruppa jeg dro dit med – #cola på EFnet. Starseeker var et nick på en MUD jeg spilte rundt de tider, så jeg bestemte meg for å beholde det. (Forkortet til StarseekR fordi EFnet bare tar 9 bokstaver i nick.) Helt fra jeg begynte å lese hadde jeg lest indianerbøker (som Hjortefot) og bare noen år tidligere hadde jeg oppdaget Alvefolket (ElfQuest) og var nok svært inspirert derifra 😀 I ettertid har jeg tenkt at kallenavnet fortsatt passer – jeg samler på øyeblikk, de gode stundene, de gode minnene og opplevelsene, de gode vennene: små stjerner som jeg kan bære med meg videre. Vi trenger alle vår samling av stjerner, og det trenger ikke være de spesille øyeblikkene, som Hans Børli skriver kan det like gjerne være en hverdagshendelse, et lite minne, og alikevel verdifult:

MINNENE

Ta det med deg!
Det minste av grønt som har hendt deg
kan redde livet ditt en dag
i vinterlandet.

Et strå bare,
et eneste blakt lite strå
fra sommeren ifjor
frosset fast i fonna,
kan hindre skredets
tusen drepende tonn i
å styrte utfor.

Nåh, dette burde være nok som en oppstart, sånn i tilfelle noen skulle føle for å lese min blog så har de iallefall fått litt info på hvem stjernesøkeren er.

Leave a Reply

Your email address will not be published.