Kjære naboer, jeg beklager hylet dere ble vekket av i dag tidlig. Jeg var overhodet ikke forberedt på å finne en firfisle gjemt i tåa på skoen som jeg dro på meg på tur ut døra. Jeg er ikke spesielt pysete anlagt, men den bunnløse angsten man opplever når man kjenner en klump som i utgangspunktet ikke hører hjemme i skoen, for så å oppleve det kravle… Særlig når man ikke egentlig er helt våken – den utløste rett og slett et sjeldent hørt hyl fra meg.
Firfislen har det forøvrig helt fint – den manglet halen, men så ellers ut til å ha klart seg bra igjennom den traumatiske opplevelsen. Den ble sluppet ut og har en sjanse til til å bli fanget av kattene og fraktet tilbake inn.
I beste Nelson-stil: Ha-ha! *løpe-sin-vei*
*ler kjempehøyt* Det hadde vært gøy å vært flue på veggen til den opplevelsen, der!
Stor klem!
Jeg vet ikke helt jeg? Øystein hadde gått ut døra rett før meg, og jeg skremte vettet av ham 😀