Stjernesøkerens

Woo! Endelig har jeg klart å skaffe meg en bunke med nye bøker. Sist leste inneholder faktisk bare bøker jeg ikke har lest før!

Det er:

Alastair Reynolds / House of Suns

 Med House of Suns kjennes det ut som Reynolds er i ferd med å komme tilbake til den stilen han hadde i Redemption serien. Dette er nytt, med fler vyer enn i de foregående han har skrevet. Det mangler fortsatt den store “Oooo - aha” opplevelsen, men er adskillig nærmere enn han har vært på en god stund. Hovedpersonene er kloner - to av tusen kloner skapt av en kvinne kalt Abigail Gentian. Hun og flere med henne klonet seg selv for millennia av år siden, med det som mål å kunne utforske verdensrommet - samle informasjon og opplevelser. Med jevne mellomrom holder klonene (Gentian shatterlings) møter hvor de samler og oppsummerer opplevelser og informasjon. Denne reunionen blir anderledes, noen angriper kloden hvor Gentian Line holder treffene sine. De få overlevende klonene forsøker å finne ut av hvorfor og hvem - og underveis finner de ut at det er en langt større hemmelighet som ligger bak enn de kunne forestille seg.

Laini Taylor / Faeries of Dreamdark : Blackbringer

Feene er i tilbaketrekning. Menneskene har tatt over verden og feene er i grunnen fornøyd med å holde seg til sin magisk beskyttede skog/by, djinnene som skapte verden har gått i dvale, magi er i ferd med å forsvinne. Med unntak av en fe - Magpie. Hun er ikke helt som de andre, bestefaren hennes er en vind - og alle dyrene og vesnene har høye håp til henne. Menneskene har begynt å finne igjen forseglede flasker som rommer demoner som ble fanget under demonkrigene. Og nysgjerrige som mennesker er, slipper de løs demonene. Magpie jakter på demoner, sammen med en flokk kråker som har adoptert henne som en søster.

Blackbringer er den første i en serie, men kan fint leses alene. Det er en ungdomsbok, men jeg likte skrivestilen og historien. Den er kanskje en litt enkel fantasy, men den fungerer godt

Cory Doctorow / Someone comes to town. Someone leaves town.

Cory Doctorow er et navn jeg har hørt, men ikke tidligere forbundet noe med. Han er visstnok en av de mer kjente forfatterne/bloggerne som har blitt sitt eget lille fenomen online. Han omtales som en av de nye store stemmene innen sci-fi. Jeg vet ikke helt hva Someone comes to town. Someone leaves town ER, men den kjennes ikke ut som sci-fi. Jeg kom aldri helt inn i boken - den er rett og slett FOR rar for meg. Den virker som om den er rar for å være rar, uten at den trenger noen annen grunn. Mens jeg gjerne vil ha litt faktisk innhold under all rarheten. Det er en del tanker om tilkobling og nettverk i den, både mellom mennesker og maskiner, men det er ikke nok. Konklusjon: Boken er FOR rar. (Hvis du lurer: Hovedpersonen har en far som er et fjell, en mor som er en vaskemaskin, en bror som er død, en bror som er en øy, og tre øvrige brødre som er en russisk babuschka dukke…)

Det jeg liker kanskje best ved boken er at hovedpersonen og brødrene har blitt navngitt etter rekkefølgen de er født, hovedpersonen som er eldst heter Alan, eller Albert eller Andy eller Andrew - og presenterer seg og omtales gjennomført med et random navn på A. Neste bror starter på B osv. Morsom vri.

Ekaterina Sedia / The secret story of Moscow

Om denne boken skriver Neil Gaiman: “[a] book that does for Moscow what I hope my own Neverwhere may have done to London.” Og Ekaterina har nok vært veldig inspirert av Neverwhere og lignende historier. Hovedpersonene kommer på ulike måter igjennom til underverdenen som eksisterer under og parallellt med Moskva. Der lever andre som dem selv - mennesker fra ulike tidsperioder som har opplevd en stor personlig krise og i denne krisen funnet overgangen til underverdenen. Der finnes også nesten glemte russiske guder, historiefigurer og mytiske vesener.

For meg virker boken litt prøvende, den røde tråden - Galina som forsøker å finne igjen søsteren som ble forvandlet til en fugl - er tidvis litt vag, for forfatteren virker nesten mer opptatt av å få presentert og fortalt om alle skikkelsene de treffer på i underverdenen. Noe som forsåvidt er interessant (jeg kan lite om russisk mytologi, men det lille jeg kan er spennende!), men det blir litt halvveis som historie i denne boken. Jeg TROR dette er hennes første bok - hun har skrevet masse noveller tidligere. Gleder meg til evt fler bøker av denne damen

Jeffrey Thomas / Deadstock

Deadstock handler om privatdetektiven Jeremy Stake som en gang i fremtiden på en annen planet etterforsker tyveriet av en spesiell dukke. Dukken tilhører milliardæren Fukuda’s datter. Fukuda er også produsent av kunstig fremstilt kjøtt - “deadstock”. Dukken er laget av samme stoff som deadstock, men med eksperimentelle metoder - noe som har ført til at den er blitt noe annet. Det hele ender opp med å være en halvgod Call of Chutulu versjon. Interessant setting og tidvis spennende.

Elisabeth Moon / Command desicions og Victory conditions
De to siste bøkene i “Vatta’s war” - med unntak av Sagaen om Paksenarrion er Moon’s bøker nesten for enkle, de er behagelige i travle perioder, men akkurat nå kjenner jeg at jeg begynner å gå lei av sånne rosa bøker. *Vente veldig på Reynolds siste i pocketutgave*

Neal Stephenson / Diamon age
Ikke av mine favoritter blant Stephenson’s bøker, men vel verdt gjenlesingen. Masse gode ideer og framtidsvyer som vanlig i Stephensons sci-fi

Peter F. Hamilton / The Nano Flower
Gjenlesing av Hamiltons Mindstar-bøker. Dette er koselesing, bare hakket bedre enn Moon’s bøker. Jeg sitter fast i en myr av såpeserie bøker… Bør ta meg selv i nakken og gjøre en jobb for å få tak i noe mer leseverdig snart.

Elin har tagget meg med et meme som jeg i grunnen liker svært godt :D  

Utfordringen lyder som følger:

Plukk opp nærmeste bok.
Åpne den på side 123.
Finn femte setning.
Post de neste tre setningene.
Tag fem personer, og fortell hvem som tagget deg.

Jeg sitter jo på jobb, så her er faren stor for at det kunne blitt en sykepleiebok med gory detaljer, eller en html-kodesnutt, men faktisk er den nærmeste den boken som ligger i veska jeg har hengende over stolryggen. (Fagbøkene står i hylla bak meg.)

Boken er Interface av Neal Stephenson & Frederick George, og setningene er som følger:

     And finally, high above the pounding white crests of the Pasific, there was the rocky bluff where the facility itself would be constructed.
     Was being constructed.
     “My God,” Dr. Radhakrishnan blurted, “It’s half finished.”

Memet sendes videre til:

Grombaben
Snuppelura
Frikke

Jeg VET det står fem personer, men faktum er at jeg har så få lesere jeg vet er innom her og vil se taggen - og av de jeg vet er innom så har nesten halvparten allerede blitt tagget o_O

Er inne i en ny runde gjenlesing av Discworld-bøker. Denne gangen har jeg plukket frem igjen bøkene om heksene, og har så langt rukket igjennom tre av dem. 

Granny Weatherwax - mester i headology og borrowing; Nanny Ogg - matriark i en omfangsrik familie, synger av hårreisende sanger, eier av katten Greebo; og Magrat - håpefull, økologisk, tilhenger av sølvsmykker, runer og effekter, hun-som-koker-te. Samt etterhvert Agnes/Perdita - sanger, to sjeler i en kropp (alle sier at inne i en tykk jente finnes det en tynn jente, og mye sjokolade… Perdita er den tynne jenta i Agnes).

Jeg startet gjenlesingen med Lords and Ladies, hvor det er sirkeltid, og alle de mulige universene er så nære hverandre at de nesten overlapper. Noen univers er ikke bare alternative (hvor man har gått ned høyre buksebein i stedet for det venstre i de famøse trousers of time), men snyltere - de har ingen egen tid eller historie, og snylter på andre univers for energi. I et slikt holder alvene til. Ved sirkeltid, og med nok tro, kommer alvene igjennom.

Alver er som katter. Elegante, arrogante, opphøyde; vakrere, raskere og sterkere enn oss. Og som katter er de uendelig grusomme mot sitt bytte.

They take what they want, and they want everything. […] They hear what you think, and in defence you think what they want. Glamour. And [then] it’s barred windows at night and placing food out for the fairies…

Lords and Ladies introduserer også Casanunda, verdens minste, beste og mest optimistisk instilte elsker. Antageligvis den eneste som har en sammenleggbar stige blant sine verktøy for amour.

Jeg har rota bort Witches abroad, så neste bok ut ble Wyrd Sisters, hvor Granny, Nanny og Magrat må rydde opp i monarkiet og arverekkefølgen i kongeriket Lancre. Ingredienser? Skuespillere, “The Dysk” (motsetningen til “The Globe” - men bygget på en skiveverden blir den nødvendigvis hetende the Disk), den kongelige narren, kjærlighet, svik, forræderi, mord og bedrag. Og ordenes makt.

“You tell me history is what people are told?” said the duchess. The Fool looked around the throne room and found [the painting of] King Gruneberry the Good (906-967). “Was he?” he said, pointing. “Who knows, now? What was he good at? But he will be Gruneberry the Good until the end of the world.”

Maskerade er blant mine ultimate favorittbøker fra Discworld-serien, en fantastisk parodi på “Phantom of the Opera”, og alt som har med opera, ballett, musikaler og generelt musikk å gjøre. Jeg har lest den såpass mange ganger at jeg denne gangen hoppet rett videre til Carpe Jugulum (grip strupen). Om vampyrer, religion, stil og ondskap. En vampyrfamilie ledet av en fremtidsrettet vampyr kommer til Lancre. Faren i familien mener det bare er gammel vane som gjør at de ikke kan krysse rennende vann, og de samme gjeder for mytene om at vampyrer ikke tåler hvitløk og vievann. 

Mightily Oats has not picked a good time to be a priest. He thought he’d come to Lancre for a simple ceremony. Now he’s caught up in a war between vampires and witches.

Som vanlig er det for mye som skjer i disse bøkene til at det lar seg beskrive. Fotnoter, bihistorier og karakterer du ikke vil finne maken til noe annet sted; ideer, filosofi, humor, eventyr, folketro, religion - alt blir snudd opp ned og ristet for å se hva som faller ut.

Og nok en gang: Dersom du har lest en Discworld bok, og den ikke falt i smak - plukk opp en annen, med et annet sett hovedpersoner, og gjerne en ti/tolv bøker frem eller tilbake i serien

Så langt i år har jeg lest 29 bøker. Sammenlignet med fjoråret som endte på 55 bøker i alt ligger jeg godt an… Samtidig har det vært et utrolig stusslig år frem til nå. Listen består av omlesing av gamle bøker, VELDIG mange kosebøker og fantasy-chicklitt, og bare en minimal håndfull nye, virkelig leseverdige, bøker - Guillot, Morgan og Castle Waiting er faktisk de eneste. Trist! Men sånn er det - jeg legger all skyld på flyttingen og på noe som ser ut til å være en pause i utgivelsene av gode sci-fibøker. La oss krysse fingrene for at noe nytt og spennende snart dukker opp!

(På den annen side - skal man sammenligne sidetall må det nevnes at mange av fjorårets bøker var virkelige mursteiner, mens mange av de jeg har lest i år er “normalsize”.)

Siden sist har jeg lest om igjen tre bøker:

Peter F. Hamilton - Mindstar Rising
Den første av Hamiltons bøker om Greg Mandel - en modifisert eksmilitær nå privatdetektiv med evnen til å lese folks sinnstilstand. Det hele foregår i England etter at global oppvarming har fått størsteparten av landet til å oversvømmes og det er tropiske tilstander. Folkets parti har mistet makta etter å ha karret den til seg i forvirringen etter oversvømmelsene og klimaendringene; de kjørte landet godt i grøfta etter gode gamle kommunistprinsipper og nå er det mye som må ryddes opp. Ganske enkel detektivhistorie, gjennomsnittlig til å være Hamiltonbok, ikke i nærheten av Neutronium Alchemist-serien (som jeg VIRKELIG anbefaler), men godt skrevet og med en passe interessant fremtidsfremstilling.

Sean McMullen - Voiage of the Shadowmoon og Glass Dragons
Ah. Hva skal man si? Quirky, anderledes, herlige, morsomme, til ettertanke. Det er nesten noe Pratchettsk over McMullens bøker. Sånn med unntak av at de ikke ligner noe som helst på Pratchetts bøker altså. Disse to bøkene er de to første i serien “Moonworlds Saga”, og er fantasy slik jeg liker den: Anderledes. Dette er kvalitet - mener jeg da Om grådighet, vennskap, svik, selvrettferdighet og mer til.

McMullen har også skrevet Greatwinter Trilogy som jeg VIRKELIG anbefaler. Det er også en fremtidsroman, i en “after the bomb”-setting som etterhvert viser seg å ikke skyldes noen bombe, men derimot fler andre hendelser (som alle skyldes menneskelig “hva skjer om jeg trykker på denne knappen”-mentalitet). I denne verdenen har bibliotekarer høy status, de utkjemper dueller med pistoler over katalogiseringsregler(!!) og er i det hele tatt en del av drivkreftene i et samfunn som befinner seg innlands i Australia uten kontakt med utenomverdenen. HELT fantastisk skrevet!  

Min søteste venn på Outland ga meg en fantastisk bursdagsgave: Castle Waiting.

Castle Waiting er en tegneserie/grafisk roman/samling med ufattelig søte historier - vakkert tegnet. Den ble i utgangspunktet utgitt som småhefter, men fåes nå i en nydelig hardcover utgave. Den starter med eventyret om Tornerose, opplevd “backstage”, men hoveddelen foregår i slottet etter at prinsen vekket Tornerose og tok henne med seg vekk. I det etterhvert forlatte, øde og nedslitte slottet samler det seg en gruppe personer som av ulike grunner søker til freden i Castle Waiting. De har alle sin historie, og noen av dem kommer i Castle Waiting.

Forfatteren jobber visstnok på fler småhefter, så om litt kommer det forhåpentligvis en oppfølger!

Castle Waiting inneholder eventyrskikkelser, poltergeist, ånder, helter, venner, kjærlighet og (sist, men definitivt ikke minst!) skjeggete damer.

FANTASTISK!

…ble hele 90 år gammel. Clarke skrev sci-fi, blant annet den som ”alle” kjenner: 2001: A space odyssey.

Det kjennes nesten ut som om det er et generasjonsskifte av forfattere på gang nå. Clarke er død, Jordan er død, Pratchett har fått Alzheimer, og en lang rekke andre forfattere drar heftig på åra.

Heldigvis kommer det stadig nye forfattere til, men de gamle vil bli savnet.

American Gods av Neil Gaiman er en av mine favorittbøker, jeg rangerer den helt oppe blant topp tre. De siste ukene har Gaiman funnet ut at han vil legge ut en av bøkene sine gratis på nettet, holdt en avstemning i bloggen sin, og som resultat lagt ut American Gods! Løp og les! Men vær advart, det kan virke som om dette er en hat-eller-elsk bok, svært få jeg kjenner som har lest den har noen form for mellomreaksjon på den

Gå hit og du kan “browse inside” hele boken.

Flyttesjau betyr jo ikke at man ikke leser. Men jeg har kanskje valgt litt enklere bøker som ikke krever for mye av en sliten sjel. Dessuten har jeg ikke hatt tid/råd til å kjøpe noen nye bøker, og de fleste bøkene har vært pakket ned, så jeg har bare lest det jeg har funnet i eskene.

 Lest siden sist altså:

De to neste bøkene om Kylara av Elisabeth Moon: Marque and reprisal og Engaging the enemy.

Fler Dragonriders of Pern bøker av Ann Mccaffrey:
The dolphins of Pern
All the weyrs of Pern
The masterharper of Pern
The skies of Pern
The renegades of Pern

Dragonriders of Pern er en utrolig fin koseserie! Historien om planeten Pern, dragerytterne og utviklingen av samfunnet deres er fyllt av herlige personligheter og hendelser. Selve serien er kanskje litt vel lang, det er grenser for hvor mange forskjellige personers synspunkt man orker lese samme hendelsen fra, men det er ikke noe problem heller. Anbefales.

Oiii. der tror jeg det ble såpass lenge siden sist jeg skrev at jeg antageligvis har glemt noen. Hum. Skal vi se:

Peter F. Hamilton / The dreaming void
SKUFFA! Jada, han har samme gode måten å skrive på som gjør at jeg ikke la fra meg boka. Men historien er skrekkelig velkjent. Har man lest de to foregående seriene hans kjenner man igjen mye. Ikke bare det at han resirkulerer hovedpersoner, som forsåvidt kunne vært en fin ting, ettersom mange av dem er likandes, men hele historien åpner så enkelt og så likt mye annet han har skrevet.

Terry Pratchett / Making money
…skuffa. Pratchett har også gjenbrukt hovedpersonen, Moist von Lipwig. Etter å ha suksessfullt fått Ankh Morporks postvesen på beina i Going Postal får han nå i oppgave å gjøre det samme med banksystemet. Historien mangler en del av det rike, saftige som kjennetegner en Discworld bok, jeg vet ikke noen bedre måte å forklare det på. Det skjer for lite og er for lite drivkraft. (Men, jeg syntes det samme om Monsters Regiment når den kom, så jeg får lese Making Money om igjen om litt og gi den en ny sjanse.)

Mark Anthony / De tre første bøkene i serien The Last Rune
Beyond the pale
The Keep of Fire
The Dark Remains
Fikk faktisk litt Eddings-følelse fra disse bøkene! Vennskapet og forholdet mellom hovedpersonene er kanskje det som gjør disse bøkene så leseverdige som de er. Historien ellers er halvveis original og helt ok. Ganske lett lektyre

Dette mottoet skal visstnok stå trykket i alle Steinbecks bøker. En gang i tiden ble han nemlig fortalt av en professor at han (Steinbeck) ville bli en anerkjent forfatter den dagen griser kunne fly. Oversatt lyder mottoet: Til stjernene på grisevinger! Pigasus that is

Robert Jordan (som egentlig het Jim Rigney) er død. Mannen som står bak serien Wheel of Time, og som må tilskrives æren for å ha formet en stor del av dagens fantasy.

RJs bror har skrevet en siste post i bloggen hans:
http://www.dragonmount.com/RobertJordan/