Minn meg på…
Minn meg på å ikke lese zombiebøker alene på hotellrommet som har litt dårlig belysning og MANGE rare lyder o.O
Minn meg OGSÅ på å ikke lese ferdig nevnte zombiebok på kafe ute blant folk fordi det føles tryggere - man kan ikke utelate at forfatteren faktisk dreper hovedpersonen sin i det siste kapittelet, og folk ser så rart på en om man sitter og griner på kafe ><
Noen som sa innlevelsesevne? Jeg har iallefall litt til overs.
Zombier og bloggere
Dagens bok er av Mira Grant: FEED. (The good news: We survived. The bad news: So did they). Dette er bok en i serien The Newsflesh Trilogy.
Feed er en zombie-bok, men med en ny vinkling - der de aller fleste andre tar for seg hva som skjer i det zombieinnvasjonen bryter ut handler Feed om de som har overlevd utbruddet, og hvordan de lever i en verden hvor store deler av befolkningen er døde eller zombier. Det som gjør den VIRKELIG interessant er sidetemaet: Bloggosfæren.
Etter at offentlig media feilet stort på å rapportere utbruddet av virusinfeksjonen som gjør folk til zombier har bloggerne blitt de viktigste nyhetsformidlerne. I stedet for å skulle stole på et kjent nyhetsanker på TV velger folk nå å lese en rekke blogger - dersom fem/seks rapporterer det samme kan man gå ut i fra at det stemmer.
Bloggerne har delt seg inn i en håndfull underkategorier:
Newsies, who report fact as untainted by opinion as we can manage, and our cousins, the Stewarts, who report opinion informed by fact. The Irwins go out and harass danger to give the relatively housebound general populace a little thrill, while their more sedate counterparts, the Aunties, share stories of their lives, recipes, and other snippets to keep people happy and relaxed. And, of course, the Fictionals, who fill the online world with poetry, stories and fantasy.
Bloggere rapporterer nyheter, lager nyheter og gir en mulighet til å slippe unna når nyhetene blir for mye. FEED (som har rss-symbolet blodig påmalt på coveret) følger søskenparet Georgia og Shaun mason - en Newsie og en Irwin - og deres forsøk på å nå store nok ratings på bloggingen sin til at de kan gå solo og opprette sitt eget domene for nyheter.
Vampires, Werewolves and Parasols – and Dirigibles
Når jeg først var i gang med steampunk (se forrige post) gled jeg videre inn i Gail Carrigers verden, med Soulless (A novel of Vampires, Werewolves and Parasols) og Changeless (A novel of Vampires, Werewolves and Dirigibles).
I beste Jane Austen-stil skriver Carriger om Alexia Tarabotti, singel kvinne i slutten av 20-åra, for stor, for mørk i huden (på grunn av sin italienske far), for vitenskapelig interessert og for lite interessert i kjoler og hatter til å kunne ha noe håp om å finne en mulig ektemake i dronning Viktorias England. I tillegg har hun ingen sjel - og er dermed en av ekstremt få mennesker i verden som kan nøytralisere vampyrer og varulver.
I Soulless blir Miss Tarabotti "rudely attacked by a Vampire, breaking all standards of social etiquette" og ved et uhell dreper hun nevnte vampyr. Når Lord Maccon ("loud, messy, gorgeous and werewolf") blir sendt for å etterforske saken blir Alexi virkelig satt på prøve. På både den ene og den andre måten. Dette er fantastisk, vakker, viktoriansk, vimsete, fnisete, deilig steampunk som kan anbefales på det aller varmeste. Jeg venter åndeløst på bok tre i serien - den skal visstnok komme i september.
Las Vegas: Steampunk, Sci-Fi og Zombier
Såh. Hva leser man på tur i Las Vegas når mannen er på konferanse fra 8-18 og fire timers tassing rundt i byen er det man orker pr dag før man flater ut ved bassenget? Jeg hadde med meg 6 bøker i kofferten på tur over, og har fylt på med ytterligere 5 etter at jeg raste igjennom de første tre bøkene på de første tre dagene.
Jeg startet med å lese Dan Browns siste bok, The Lost Symbol, på flyturen over. Den var omtrent som forventet - dessverre. Mannen skriver om samme fyr, i samme type knipe, skjønt i nye omgivelser og med en haug "nye" konspirasjonsteorier og symboler. Det meste ved historien irriterte meg som unødvendig, usannsynlig og lite sammenhengende. Rett og slett en skikkelig bleh, men som sagt, det var som forventet. Passe hjernetomt å lese på en 13 timers flytur.
Deretter tok det hele seg opp når jeg hoppet videre til en for meg ukjent steampunkforfatter: Chris Wooding. I serien "A Tale of the Ketty Jay" har jeg lest Retribution Falls og The Black Lung Captain. De er helt fantastiske og kan anbefales til alle som liker steampunk og gode gammeldagse pirateventyr. Med en akkurat passe stor dose demonologi, monstre, lovløshet, golemer og flyvende skip forteller Wooding om det noe motstridige mannskapet på Ketty Jay, en gjeng misfits som bare så vidt klarer å holde skipet i lufta i mellom all kranglingen og de personlige problemene. Jeg elsker persongalleriet og måten historiene er fortalt på. (Min personlige favoritt: katten Slate.)
Ferielektyre
Ettersom vi er oss, så ble det med en pen bunke bøker på ferieturen vår. (Og det var enda godt, for vi leste virkelig mye der nede!)
Hva annet kan man forvente når man er på et sted som legger opp til at livet SKAL gå litt langsommere, og man i tillegg har tilgang på verdens mest fantastiske hengekøye?
Min bunke besto av blant annet:
To Mike Carey bøker - bok fire og fem i serien om Felix Castor, detektiv/eksorsist og fløytespiller. Jeg digger denne serien, den har alt det en klassisk detektivhistorie skal ha (han jobber ut fra sitt slitte, skitne kontor, verden er generelt i mot ham, han drikker for mye, det er en mørk og stormfull aften, han elsker en dame som er alt for classy for ham - og som uansett er forelsket i en annen, selv om denne andre er besatt av en demon, men nok om det...) og i tillegg har gode enkeltstående historier ved siden av en sterk rød tråd gjennom alle bøkene. Tonen er god, og samtidig er det forholdsvis lettleste bøker.
The rise of the Iron Moon - en ny bok av Stephen Hunt *squee*! Etter å ha plukket opp den første boka på
trynefaktor har jeg forelsket meg helt, denne (den tredje i serien) var kanskje noe svakere enn de to foregående, men fortsatt deilig deilig steampunk, med de samme elskverdige hovedpersonene og fengende historien. Kan anbefales på det varmeste!
Bibliofil?
xkcd tar feil - helt feil. Tror jeg da. Etter egen erfaring iallefall. Bibliotekarer blir desensitivert (eh, er det et ord?) når det gjelder bøker. Når du hele dagen jobber med bøker som er radbrukket og krøllete, møkkete og fulle av kafferinger, som har fargestift-tegninger i, eller mangler sider, som har flekker av jordbærsyltetøy både utenpå og inni, og det som verre er - da slutter du å se på hver bok som et eget objekt, som noe vakkert, som en gjenstand med egen skjønnhet.
Jeg hadde en diskusjon om dette med en venninne som er kunststudent, jeg hadde anbefalte henne en bok og hun stønnet oppgitt at hun ikke klarte å finne den noe sted i hardback. Selv kjøper jeg ikke hardbacks om jeg kan unngå det - de er jo så upraktiske! De er store og uhåndterlige, og koster en formue, og er ubehagelige å bære i veska (harde kanter). Hennes motargument var først og fremst at pocketbøker er vonde å lese i fordi man må holde dem med begge hender for at de skal holde seg åpne - hvorpå jeg fnøs og sa at det er jo bare å knekke ryggen på dem, så går det fint - gjerne flere knekk så ryggen blir ordentlig myk.
Hun ble ORDENTLIG sjokkert.
Så kom det frem at hun er av dem som betrakter boken som en helhet, og at utseendet har stor betydning - den skal stå på hyllen og se bra ut i mange år fremover - mens jeg er utelukkende opptatt av innholdet. Det er jo HISTORIEN jeg er ute etter! Og den vil jeg gjerne nyte, uansett hvor og når, uten å tenke over at boken blir skitten eller slitt.
Mine bøker må tåle å bo i veska mi i ukesvis (sammen med alt det andre nødvendige pikkpakket en jente sleper rundt på i veska), de leses på kafe, på tog, på stranda, mens jeg spiser, og i ekstreme tilfeller i badstua (dersom du er midt inni er det større sjanser for at den holder enn om du er helt på starten eller helt på slutten av boka). De blir knekket opp, sølt på, og har en tendens til å bli fulle av sand og smuler og hestehår (satt i fire timer på stallen og leste mens jeg ventet på at Alma skulle komme seg etter neddoping i våres), de blir angrepet av katt (det er noe utrolig fristende med bokhjørner, mange av mine bøker har kattetannmerker på hjørnene) og uhøytidelig stablet i støvete bunker på kontoret.
Hadde jeg brukt 400 kroner på en hardback i stedet for 99 på en pocket hadde jeg ikke kunne tatt meg råd til å nyte bøker på den måten jeg nyter dem best.
Hva slags forhold har du til dine bøker?
Love, pene bøker og fillete bøker
fra Stjernesøkeren
(PS: Jeg sier ikke at jeg ikke setter pris på en pen bok, jeg plukker tidvis bøker etter
trynefaktor, men jeg lar ikke et pent utseende stoppe meg i å mishandle dem for å få tak i historien 
)
Nerdens sommer
Nå i disse "åh, så du? der var det sol i ti sammenhengende minutter"-tider er det rikelig med muligheter for å nerde litt.
Min sommernerding har bestått av å teste Aion i betahelgene, samt rulle en liten troll-shaman i WoW og levle henne - jeg har ingen horde fra før, og det er morsomt å se loren fra den siden også. Og troll er sjarmerende da! Ya mon! Min lille Silvertusks er hele level 18 nå - og søtere enn trollet til venstre, det må sies!
Vi har også sett et par sesonger av Criminal Minds og når siste sesong der var overstått gikk vi løs på Dexter.
Jeg har fått lest en del, litt godt og blandet: fra Marian Keyes' This Charming Man til Gregory David Roberts' Shantaram og nå tilbake på min kjære steampunk i form av S.M. Peters' Whitechapel Gods. Har også Jonatahn Barnes' The Somnabulist liggende og vente på meg - ren lykke med andre ord!
Dessuten nærmer det seg tiden for å ta et avbrekk i Ulduar-raidingen for å dra på grillfest i Belgia igjen. I år ser det ut til at vi blir rundt 20 stk, med et par nye ansikter - særlig morsomt at tre av våre britiske guildies kommer! Ellers den harde kjerne som vanlig på disse grillfestene. Vi pleier jo å kombinere grillfest med litt sightseeing i Belgia/Nederland, det f
ørste året var vi innom Amsterdam og en svipptur gjennom Rotterdam,
i fjor var vi i Antwerpen og Brüssel, og i år blir det en tur til Maastricht! To guildies bor der, og vi er lovet full omvisning. Tror det blir bra, har fått høre mye om ruiner (fra romertiden og oppover) og huler og det meste 
*glede seg*
Love, steampunk og små trollshammyer
Stjernesøkeren
Trynefaktor – å dømme en bok etter omslaget
I det siste har jeg kjøpt en del bøker basert på utseende. Jada, jeg vet, sånt gjør man ikke - men ettersom jeg har lest ut alle forfatterne jeg kjenner, og sliter litt med å oppdage noe nytt, så har jeg gitt trynefaktor en sjanse til å bevise at den er godt for noe. Ok, så har jeg lest bakpå, og noen har blitt resolutt plassert tilbake på hylla, men om det ikke er noe direkte frastøtende skrevet bakpå har de fått bli med meg hjem. Og så langt har det vært en overraskende suksess!
Jeg har lest en fantasy, en steampunk (som fort ble til to) og en tidsreisende, filosoferende spenningsbok - og storkost meg.
Den siste er jeg ikke helt ferdig med enda, men så langt er jeg henrykt over The end of mr. Y av Scarlett Thomas. Scarlett tar for seg språk, tanke og eksistens - hun siterer mye fra storheter som Derrida, Heidegger og Butler. Noen turer innom kvanteteori er det også. Men midt oppe i det relativt tunge er det en drivende og spennende historie om liv og død, om tankeeksperimenter, kjærlighet, selvforakt og livsglede.
Trynefaktoren sier du? Joda, den er rød, med stilig design som ikke sier så alt for mye om innholdet, og så er alle sidene farget svart utvendig! Tøøøøøøft...
Steampunkbøkene har jeg allerede skrevet litt om: The court of the Air og The kingdom beyond the waves av Stephen Hunt. Jeg elsker dem! Sprengfulle av merkelige karakterer og oppfinnelser, krydret med en dæsj filosofi rundt hvordan samfunnet fungerer. Enihow. Kjøpt fordi de så anderledes ut - om du ser i en standard fantasybokhandel er det mye dårlige covere. Disse var enkle, rene i fargen, og skilte seg såpass ut at jeg bare måtte se hva det var.
Og den siste, The adamantine palace av Stephen Deas er en ren fantasybok, men deilig anderledes - det er på tide med et maktskifte blant drageherrene, og politikk og intriger og mord over en lav sko begås allerede fra side en. Deilig med en forfatter som ikke er redd for å drepe unna hovedpersonene sine!
Denne ble med fordi den har et sånt nesten semsket papir på utsiden, med duse farger og skinnende gulltrykk!
Steampunk
Steampunk, gaslamp adventure, clockwork fantasy - kjært barn har mange navn, og jeg har forelsket meg helt i sjangeren! Tenk viktoriansk, tenk Dickens, tenk industriell revolusjon, tenk science-fiction og fantasy, tenk dampalder og luftskip og flosshatter og spaserstokker. Tenk H.G. Wells og Jules Verne.
Jeg har lest to gode steampunk-bøker den siste uka: Escapement av Jay Lake, og The Court of Air av Stephen Hunt. The Court of Air er favoritten, og jeg gleder meg til å starte på neste bok av samme forfatter. Den inneholder ALT. Et eget samfunn intelligente roboter (dampmenn), underjordiske byer, politiske intriger, hemmelige foreninger, svikefulle byråkrater, gale menn, to foreldreløse barn med spesielle egenskaper, fryktløse eventyrere, ærefulle adelige, dampdrevne våpen, magiske våpen, gale guder, gode guder, jorden, luftskip, og en historie som spenner over hele verden, fra ytterst i atmosfæren til dypt inn i jordens indre. Herlig!
(Gå også og les Girl Genious! Besteste serien, gratis på nett - kan også kjøpes i vakkert bokformat.)
Drops og konfekt
Et av forlagene hadde for en tid tilbake (mulig de selges fortsatt for alt jeg vet) en serie de kalte Drops. Det var søte, fluffy og lettleste damebøker av typen Marian Keyes, med rosa omslag og historier i kjent Sex and the City-stil. De er til å kjenne seg igjen i, fnise av, gråte av og kanskje har noen en ørliten dråpe ettertanke - men mest av alt underholdning og noe mersmak. Sånn som drops gjerne er.
Akkurat nå leser jeg om igjen Sunshine (
igjen). Som jeg tror må være en av mine absolutte favorittbøker, helt der oppe med American Gods og The Gone Away World. Sunshine er ikke et drops, det er en bit konfekt. En sånn bit som har mørk sjokolade, kraftig, men ikke for søt sånn at den blir kvalmende. Den har et mykt fyll med crunchy biter inni. Og er du sjokolholiker som meg så vet du at den perfekte konfektbiten ikke bare gir en god smak i munnen, men en god følelse som brer seg i hele kroppen mens man sakte nyter den. En ren lykkefølelse. Sånn er Sunshine. Jeg nyter beskrivelsene av coffeeshopen og alle menneskene som holder til der, og forholdet de har til hverandre og til kafeen. Jeg elsker språket, og beundrer hovedpersonen. Jeg elsker hvordan dette er en søt og fluffy Buffy-wannabe-bok om du prøver å beskrive handlingen, men også en fantastisk bok om fremmedfrykt og integrering og vennskap og angst. Som Rae (sunshine) sier - "the insides of our own minds are the scariest place to be". Den handler om fremmedfrykt, om gjenger, om krig - alt ettersom hva du legger i den, men den peker på det menneskelige i alt - selv om (særlig fordi?) det er både vampyrer, varulver og demoner med...
Boken nytes varm i sola på toget om morgenen, gjerne med en Starbucks iskaffe til. (Og det kan lønne seg å ha en kanelbolle i nærheten, hovedpersonen ER baker tross alt, og hennes cinnamon rolls bigger-than-your-head beskrives inngående og i detalj.)
Dagens soundtrack er You are beautiful - James Blunt, fordi jeg elsker den låta, fordi den passer til stille solskinnsmorgener og fordi den får meg til å tenke på Queen Victoria building i Sydney. En fantastisk bygning med tre etasjer over jorda og iallefall to under, med statuer og snirkler og søyler og krummelurer, og åpent fra bunn til topp i midten med balkonger langs veggene så man kommer inn i butikkene, og med et fantastisk lys inn glasstaket når sola skinner. (På utsiden er det en statue av en liten terrier, og på baksiden, over gata og ned en murtrapp ligger byens sci-fibokhandel, Galaxy.) Hvorfor Queen Victoria Building og You are beautiful er sammenkoblet i hodet mitt vet jeg ikke. Det bare er sånn.
Variasjon
Strekkodene har kommet! Puh, på tide, for pensumbøkene kom for lenge siden og har bare lengtet etter kodene sine...
Variert jobb? Jotakk, skulle mene det! Det er faktisk såpass variert at det kjennes veldig godt å sitte her med katalogisering igjen. (Who'd have thunk? Glad for litt katalogisering - jeg! Og uten overdose kaffe også!) Messe på Hamar, Lillestrøm, Sandefjord og neste uke Ålesund. Montering av spillrom, fem tv'er med Xbox 360, PS3, PS2 og Wii (er man en spillskole så er man en spillskole...) Forfatting av regler for nevnte spillrom. Forsøk på å styre reklamefilmprosjektet (gjete katter? psj - barnemat i sammenligning). Skilte & følge opp spiseforbud i klasserommene. Få gjort ferdig de siste to artiklene i Forskdok.
Fredagskos
Jeg er en enorm tilhenger av Netvibes (vet det finnes masse tilsvarende tjenester der ute, men Netvibes var den jeg oppdaget og tok i bruk først). Jeg bruker den til å organisere netthverdagen min, ved å gå inn på en enkelt side får jeg sjekket fire forskjellige mailadresser, facebook, og de viktigste bloggene/websidene/webcomicsene jeg følger med på. Alt pent organisert under egne tabber, og med et par ekstra addons for moroskyld (feks random Flickr-søk som en dekorasjon).
Men dette er ikke en post om Netvibes, egentlig, men om deler av innholdet - jeg ønsker å dele mine absolutte ultimate favorittwebcomics med dere! Ikke av den komiske eller nerdete typen (som det også florerer av på leselista mi), men fem episke, lange, nydelig tegnet og med gode historier og personer. Lenkene peker på første stripe i hver av seriene.
So here goes:
Freakangels
Av Warren Ellis og Paul Duffield. Sær og vakker. Verden har gått under og Freakangels har noe med det å gjøre - hva vet vi ikke enda... Oppdateres (så godt som) hver fredag.
Girl Genious Online
"Gaslamp Fantasy with Adventure, Romance and Mad Science" - kan det bli stort bedre? Fantastisk tegnet, full av snurrige personer og teknologi, og spennende historie. (NB! Kanskje den av seriene hvor tegningene har utviklet seg mest - og den som har gått lengst.) Oppdateres mandag, onsdag og fredag.
Gunnerkrigg Court
Antimony "Annie" Carver går på skolen Gunnerkrigg Court, en skole full av roboter, sær teknologi, spøkelser, feer og magi. Og utenfor ligger skogen med levende guder. Teddybjørnen hennes er en rev som... Vel, les selv! Utrolig søt, på mange måter stille tegneserie med gode historier og nydelige personer. Oppdateres mandag, onsdag og fredag.
Looking for Group
Med utgangspunkt i karakterene i din standard online RPG gruppe tar LFG-comic for seg eventyrene til en noe spesielt sammensatt gjeng. God historie, men det som gjør den leseverdig er humoren og warlocken Richard... "FOR PONY!" *flamme* Oppdateres to ganger i uken.
Lackadaisy Cats
Den vakreste tegneserien av dem alle. Satt i St. Luis i 1920, en ordentlig gangsterhistorie - med katter tegnet som hovedpersonene. Ufattelig vakkert utført! Dessverre også den med sjeldnest oppdateringer, nå sist hadde tegneren en pause på flere måneder...