Ettersom vi er oss, så ble det med en pen bunke bøker på ferieturen vår. (Og det var enda godt, for vi leste virkelig mye der nede!)

Hva annet kan man forvente når man er på et sted som legger opp til at livet SKAL gå litt langsommere, og man i tillegg har tilgang på verdens mest fantastiske hengekøye?

Min bunke besto av blant annet:

To Mike Carey bøker – bok fire og fem i serien om Felix Castor, detektiv/eksorsist og fløytespiller. Jeg digger denne serien, den har alt det en klassisk detektivhistorie skal ha (han jobber ut fra sitt slitte, skitne kontor, verden er generelt i mot ham, han drikker for mye, det er en mørk og stormfull aften, han elsker en dame som er alt for classy for ham – og som uansett er forelsket i en annen, selv om denne andre er besatt av en demon, men nok om det…) og i tillegg har gode enkeltstående historier ved siden av en sterk rød tråd gjennom alle bøkene. Tonen er god, og samtidig er det forholdsvis lettleste bøker.

The rise of the Iron Moon – en ny bok av Stephen Hunt *squee*! Etter å ha plukket opp den første boka på trynefaktor har jeg forelsket meg helt, denne (den tredje i serien) var kanskje noe svakere enn de to foregående, men fortsatt deilig deilig steampunk, med de samme elskverdige hovedpersonene og fengende historien. Kan anbefales på det varmeste!

xkcd tar feil – helt feil. Tror jeg da. Etter egen erfaring iallefall. Bibliotekarer blir desensitivert (eh, er det et ord?) når det gjelder bøker. Når du hele dagen jobber med bøker som er radbrukket og krøllete, møkkete og fulle av kafferinger, som har fargestift-tegninger i, eller mangler sider, som har flekker av jordbærsyltetøy både utenpå og inni, og det som verre er – da slutter du å se på hver bok som et eget objekt, som noe vakkert, som en gjenstand med egen skjønnhet.

Jeg hadde en diskusjon om dette med en venninne som er kunststudent, jeg hadde anbefalte henne en bok og hun stønnet oppgitt at hun ikke klarte å finne den noe sted i hardback. Selv kjøper jeg ikke hardbacks om jeg kan unngå det – de er jo så upraktiske! De er store og uhåndterlige, og koster en formue, og er ubehagelige å bære i veska (harde kanter). Hennes motargument var først og fremst at pocketbøker er vonde å lese i fordi man må holde dem med begge hender for at de skal holde seg åpne – hvorpå jeg fnøs og sa at det er jo bare å knekke ryggen på dem, så går det fint – gjerne flere knekk så ryggen blir ordentlig myk.

Hun ble ORDENTLIG sjokkert.

Så kom det frem at hun er av dem som betrakter boken som en helhet, og at utseendet har stor betydning – den skal stå på hyllen og se bra ut i mange år fremover – mens jeg er utelukkende opptatt av innholdet. Det er jo HISTORIEN jeg er ute etter! Og den vil jeg gjerne nyte, uansett hvor og når, uten å tenke over at boken blir skitten eller slitt.

Mine bøker må tåle å bo i veska mi i ukesvis (sammen med alt det andre nødvendige pikkpakket en jente sleper rundt på i veska), de leses på kafe, på tog, på stranda, mens jeg spiser, og i ekstreme tilfeller i badstua (dersom du er midt inni er det større sjanser for at den holder enn om du er helt på starten eller helt på slutten av boka). De blir knekket opp, sølt på, og har en tendens til å bli fulle av sand og smuler og hestehår (satt i fire timer på stallen og leste mens jeg ventet på at Alma skulle komme seg etter neddoping i våres), de blir angrepet av katt (det er noe utrolig fristende med bokhjørner, mange av mine bøker har kattetannmerker på hjørnene) og uhøytidelig stablet i støvete bunker på kontoret.

Hadde jeg brukt 400 kroner på en hardback i stedet for 99 på en pocket hadde jeg ikke kunne tatt meg råd til å nyte bøker på den måten jeg nyter dem best.

Hva slags forhold har du til dine bøker?

Love, pene bøker og fillete bøker
fra Stjernesøkeren

(PS: Jeg sier ikke at jeg ikke setter pris på en pen bok, jeg plukker tidvis bøker etter trynefaktor, men jeg lar ikke et pent utseende stoppe meg i å mishandle dem for å få tak i historien )

Nå i disse “åh, så du? der var det sol i ti sammenhengende minutter”-tider er det rikelig med muligheter for å nerde litt.

Min sommernerding har bestått av å teste Aion i betahelgene, samt rulle en liten troll-shaman i WoW og levle henne – jeg har ingen horde fra før, og det er morsomt å se loren fra den siden også. Og troll er sjarmerende da! Ya mon! Min lille Silvertusks er hele level 18 nå – og søtere enn trollet til venstre, det må sies!

Vi har også sett et par sesonger av Criminal Minds og når siste sesong der var overstått gikk vi løs på Dexter.

Jeg har fått lest en del, litt godt og blandet: fra Marian Keyes’ This Charming Man til Gregory David Roberts’ Shantaram og nå tilbake på min kjære steampunk i form av S.M. Peters’ Whitechapel Gods. Har også Jonatahn Barnes’ The Somnabulist liggende og vente på meg – ren lykke med andre ord!

Dessuten nærmer det seg tiden for å ta et avbrekk i Ulduar-raidingen for å dra på grillfest i Belgia igjen. I år ser det ut til at vi blir rundt 20 stk, med et par nye ansikter – særlig morsomt at tre av våre britiske guildies kommer! Ellers den harde kjerne som vanlig på disse grillfestene. Vi pleier jo å kombinere grillfest med litt sightseeing i Belgia/Nederland, det f ørste året var vi innom Amsterdam og en svipptur gjennom Rotterdam, i fjor var vi i Antwerpen og Brüssel, og i år blir det en tur til Maastricht! To guildies bor der, og vi er lovet full omvisning. Tror det blir bra, har fått høre mye om ruiner (fra romertiden og oppover) og huler og det meste *glede seg*

Love, steampunk og små trollshammyer
Stjernesøkeren

I det siste har jeg kjøpt en del bøker basert på utseende. Jada, jeg vet, sånt gjør man ikke – men ettersom jeg har lest ut alle forfatterne jeg kjenner, og sliter litt med å oppdage noe nytt, så har jeg gitt trynefaktor en sjanse til å bevise at den er godt for noe. Ok, så har jeg lest bakpå, og noen har blitt resolutt plassert tilbake på hylla, men om det ikke er noe direkte frastøtende skrevet bakpå har de fått bli med meg hjem. Og så langt har det vært en overraskende suksess!

Jeg har lest en fantasy, en steampunk (som fort ble til to) og en tidsreisende, filosoferende spenningsbok – og storkost meg.

Den siste er jeg ikke helt ferdig med enda, men så langt er jeg henrykt over The end of mr. Y av Scarlett Thomas. Scarlett tar for seg språk, tanke og eksistens – hun siterer mye fra storheter som Derrida, Heidegger og Butler. Noen turer innom kvanteteori er det også. Men midt oppe i det relativt tunge er det en drivende og spennende historie om liv og død, om tankeeksperimenter, kjærlighet, selvforakt og livsglede.

Trynefaktoren sier du? Joda, den er rød, med stilig design som ikke sier så alt for mye om innholdet, og så er alle sidene farget svart utvendig! Tøøøøøøft…

Steampunkbøkene har jeg allerede skrevet litt om: The court of the Air og The kingdom beyond the waves av Stephen Hunt. Jeg elsker dem! Sprengfulle av merkelige karakterer og oppfinnelser, krydret med en dæsj filosofi rundt hvordan samfunnet fungerer. Enihow. Kjøpt fordi de så anderledes ut – om du ser i en standard fantasybokhandel er det mye dårlige covere. Disse var enkle, rene i fargen, og skilte seg såpass ut at jeg bare måtte se hva det var.

Og den siste, The adamantine palace av Stephen Deas er en ren fantasybok, men deilig anderledes – det er på tide med et maktskifte blant drageherrene, og politikk og intriger og mord over en lav sko begås allerede fra side en. Deilig med en forfatter som ikke er redd for å drepe unna hovedpersonene sine!

Denne ble med fordi den har et sånt nesten semsket papir på utsiden, med duse farger og skinnende gulltrykk!

Steampunk, gaslamp adventure, clockwork fantasy – kjært barn har mange navn, og jeg har forelsket meg helt i sjangeren! Tenk viktoriansk, tenk Dickens, tenk industriell revolusjon, tenk science-fiction og fantasy, tenk dampalder og luftskip og flosshatter og spaserstokker. Tenk H.G. Wells og Jules Verne.

Jeg har lest to gode steampunk-bøker den siste uka: Escapement av Jay Lake, og The Court of Air av Stephen Hunt. The Court of Air er favoritten, og jeg gleder meg til å starte på neste bok av samme forfatter. Den inneholder ALT. Et eget samfunn intelligente roboter (dampmenn), underjordiske byer, politiske intriger, hemmelige foreninger, svikefulle byråkrater, gale menn, to foreldreløse barn med spesielle egenskaper, fryktløse eventyrere, ærefulle adelige, dampdrevne våpen, magiske våpen, gale guder, gode guder, jorden, luftskip, og en historie som spenner over hele verden, fra ytterst i atmosfæren til dypt inn i jordens indre. Herlig!

(Gå også og les Girl Genious! Besteste serien, gratis på nett – kan også kjøpes i vakkert bokformat.)

Et av forlagene hadde for en tid tilbake (mulig de selges fortsatt for alt jeg vet) en serie de kalte Drops. Det var søte, fluffy og lettleste damebøker av typen Marian Keyes, med rosa omslag og historier i kjent Sex and the City-stil. De er til å kjenne seg igjen i, fnise av, gråte av og kanskje har noen en ørliten dråpe ettertanke – men mest av alt underholdning og noe mersmak. Sånn som drops gjerne er.

Akkurat nå leser jeg om igjen Sunshine ( igjen). Som jeg tror må være en av mine absolutte favorittbøker, helt der oppe med American Gods og The Gone Away World. Sunshine er ikke et drops, det er en bit konfekt. En sånn bit som har mørk sjokolade, kraftig, men ikke for søt sånn at den blir kvalmende. Den har et mykt fyll med crunchy biter inni. Og er du sjokolholiker som meg så vet du at den perfekte konfektbiten ikke bare gir en god smak i munnen, men en god følelse som brer seg i hele kroppen mens man sakte nyter den. En ren lykkefølelse. Sånn er Sunshine. Jeg nyter beskrivelsene av coffeeshopen og alle menneskene som holder til der, og forholdet de har til hverandre og til kafeen. Jeg elsker språket, og beundrer hovedpersonen. Jeg elsker hvordan dette er en søt og fluffy Buffy-wannabe-bok om du prøver å beskrive handlingen, men også en fantastisk bok om fremmedfrykt og integrering og vennskap og angst. Som Rae (sunshine) sier – “the insides of our own minds are the scariest place to be”. Den handler om fremmedfrykt, om gjenger, om krig – alt ettersom hva du legger i den, men den peker på det menneskelige i alt – selv om (særlig fordi?) det er både vampyrer, varulver og demoner med…

Boken nytes varm i sola på toget om morgenen, gjerne med en Starbucks iskaffe til. (Og det kan lønne seg å ha en kanelbolle i nærheten, hovedpersonen ER baker tross alt, og hennes cinnamon rolls bigger-than-your-head beskrives inngående og i detalj.)

Dagens soundtrack er You are beautiful – James Blunt, fordi jeg elsker den låta, fordi den passer til stille solskinnsmorgener og fordi den får meg til å tenke på Queen Victoria building i Sydney. En fantastisk bygning med tre etasjer over jorda og iallefall to under, med statuer og snirkler og søyler og krummelurer, og åpent fra bunn til topp i midten med balkonger langs veggene så man kommer inn i butikkene, og med et fantastisk lys inn glasstaket når sola skinner. (På utsiden er det en statue av en liten terrier, og på baksiden, over gata og ned en murtrapp ligger byens sci-fibokhandel, Galaxy.) Hvorfor Queen Victoria Building og You are beautiful er sammenkoblet i hodet mitt vet jeg ikke. Det bare er sånn.

Strekkodene har kommet! Puh, på tide, for pensumbøkene kom for lenge siden og har bare lengtet etter kodene sine…

Variert jobb? Jotakk, skulle mene det! Det er faktisk såpass variert at det kjennes veldig godt å sitte her med katalogisering igjen. (Who’d have thunk? Glad for litt katalogisering – jeg! Og uten overdose kaffe også!) Messe på Hamar, Lillestrøm, Sandefjord og neste uke Ålesund. Montering av spillrom, fem tv’er med Xbox 360, PS3, PS2 og Wii (er man en spillskole så er man en spillskole…) Forfatting av regler for nevnte spillrom. Forsøk på å styre reklamefilmprosjektet (gjete katter? psj – barnemat i sammenligning). Skilte & følge opp spiseforbud i klasserommene. Få gjort ferdig de siste to artiklene i Forskdok.

Jeg er en enorm tilhenger av Netvibes (vet det finnes masse tilsvarende tjenester der ute, men Netvibes var den jeg oppdaget og tok i bruk først). Jeg bruker den til å organisere netthverdagen min, ved å gå inn på en enkelt side får jeg sjekket fire forskjellige mailadresser, facebook, og de viktigste bloggene/websidene/webcomicsene jeg følger med på. Alt pent organisert under egne tabber, og med et par ekstra addons for moroskyld (feks random Flickr-søk som en dekorasjon).

Men dette er ikke en post om Netvibes, egentlig, men om deler av innholdet – jeg ønsker å dele mine absolutte ultimate favorittwebcomics med dere! Ikke av den komiske eller nerdete typen (som det også florerer av på leselista mi), men fem episke, lange, nydelig tegnet og med gode historier og personer. Lenkene peker på første stripe i hver av seriene.

So here goes:

Freakangels
Av Warren Ellis og Paul Duffield. Sær og vakker. Verden har gått under og Freakangels har noe med det å gjøre – hva vet vi ikke enda… Oppdateres (så godt som) hver fredag.

Girl Genious Online
“Gaslamp Fantasy with Adventure, Romance and Mad Science” – kan det bli stort bedre? Fantastisk tegnet, full av snurrige personer og teknologi, og spennende historie. (NB! Kanskje den av seriene hvor tegningene har utviklet seg mest – og den som har gått lengst.) Oppdateres mandag, onsdag og fredag.

Gunnerkrigg Court
Antimony “Annie” Carver går på skolen Gunnerkrigg Court, en skole full av roboter, sær teknologi, spøkelser, feer og magi. Og utenfor ligger skogen med levende guder. Teddybjørnen hennes er en rev som… Vel, les selv! Utrolig søt, på mange måter stille tegneserie med gode historier og nydelige personer. Oppdateres mandag, onsdag og fredag.

Looking for Group
Med utgangspunkt i karakterene i din standard online RPG gruppe tar LFG-comic for seg eventyrene til en noe spesielt sammensatt gjeng. God historie, men det som gjør den leseverdig er humoren og warlocken Richard… “FOR PONY!” *flamme* Oppdateres to ganger i uken.

Lackadaisy Cats
Den vakreste tegneserien av dem alle. Satt i St. Luis i 1920, en ordentlig gangsterhistorie – med katter tegnet som hovedpersonene. Ufattelig vakkert utført! Dessverre også den med sjeldnest oppdateringer, nå sist hadde tegneren en pause på flere måneder…

Ferdigkompilert liste over leste bøker i fjor. 71 til sammen, men med en god del lettlest girly sci-fi innimellom er det ikke så ille som det ser ut som. Jeg tror at det absolutte høydepunktet var Harkaways “Gone-away world”. Sånn ellers ble det absolutt en del hyggelige nye bekjentskaper og gjensyn med gamle favoritter. Mer om de enkelte bøkene her.

Sword of Truth – Terry Goodkind:
1. Wizard’s First Rule
2.Stone of Tears
3. Blood of the Fold
4. Temple of the Winds
5. Soul of the Fire
6. Faith of the Fallen
7. The Pillars of Creation

Demonserie – Terry Brooks:
8. Running with the Demon
9. A knight of the Word
10. Angelfire East

The Abhorsen Trilogy – Garth Nix:
11. Sabriel
12. Lirael
13. Abhorsen

14. Dark Heavens / Roger Levy
15. ON / Adam Roberts
16. The lies of Locke Lamora / Scott Lynch
17. The Atrocity Archives / Charles Stross
18. Jennifer Morgue / Charles Stross
19. Halting State /Charles Stross
20. Hidden Empire / Kevin J. Anderson
21. Mappa Mundi / Justina Robson
22. Natural History / Justina Robson
23. House of Suns / Alastair Reynolds
24. Faeries of Dreamdark : Blackbringer / Laini Taylor
25. Someone comes to town. Someone leaves town. / Cory Doctorow
26. The secret story of Moscow / Ekaterina Sedia
27. Deadstock / Jeffrey Thomas
28. Wee Free Men / Terry Pratchett
29. Wintersmith / Terry Pratchett
30. Sunshine / Robin McKinley
31. Deerskin / Robin McKinley
32. Command desicions / Elisabeth Moon
33. Victory conditions / Elisabeth Moon
34. Diamon age / Neal Stephenson
35. The Nano Flower / Peter F. Hamilton
36. Interface / Neal Stephenson og J. Frederick George
37. Quicksilver / Neal Stephenson
38. Den merkelige hendelsen med hunden den natten / Mark Haddon
39. Lords and Ladies / Terry Pratchett
40. Wyrd sisters / Terry Pratchett
41. Carpe Jugulum / Terry Pratchett
42. Mindstar Rising / Peter F. Hamilton
43. Voiage of the Shadowmoon / Sean McMullen
44. Glass Dragons / Sean McMullen
45. Castle Waiting

Magic-serien og Elven-serien – Mercedes Lackey:
46. Magic’s Pawn
47. Magic’s Promise
48. Magic’s Price
49. Elvenbane
50. Elvenborn
51. Elvenblood

52. The Bloodking / Gail Martin
53. Last argument of kings / Joe Abercrombie

Kylara-bøkene og Dragonriders of Pern – Elisabeth Moon
54. Once a Hero
55. Trading in Danger
56. Marque and Reprisal
57. Engaging the enemy
58. The Dolphins of Pern
59. All the weyrs of Pern
60. The masterharper of Pern
61. The skies of Pern
62. The renegades of Pern
63. Dragonsinger
64. Dragonsong
65. Dragondrums

66. Black Man / Richard Morgan
67. Market Forces / Richard Morgan
68. The Gone-Away World / Nick Harkaway
69-71. Trilogien om Arn / Jan Guillou

Juleforberedelser krever sitt, både av meg og av lommeboka, så jeg har ikke hatt tid eller penger til å skaffe noe nytt og spennende å lese på før jul. For å ha noe å lese på sengekanten har jeg begynt på Sword of Truth-serien av Terry Goodkind – igjen.

Serien er temmelig lik Wheel of Time av Jordan, både historiemessig og leseropplevelsesmessig (om det er et ord) – jeg ble nemlig også her dritt lei rundt bok 5, da kunne forfatteren godt gjort seg ferdig i stedet for å kaste inn flere personer og flere vinklinger på en ganske rett-fram historie. Så sist jeg leste serien parkerte jeg bøkene midt i bok 5 og siden har jeg latt dem ligge. Øystein har lest alle, og liker dem – og ettersom Goodkind ( i motsetning til Robert Jordan) faktisk klarte å gjøre serien ferdig for et års tid siden fant jeg ut at jeg skulle prøve meg igjen. De første par bøkene er forsåvidt gode.

Kort oppsummert: “vanlig” ung gutt finner ut at han ikke er vanlig alikevel, at bestefaren er en wizard, og at han har en skjebne som venter på å oppfylles. Fyll på med gode og onde trolldomskyndige, et magisk sverd, en helt særegen verden, masse folk som mener det beste, men alikevel truer vår unge helt, vakre damer og onde, onde fiender, så vet du sånn ca hva jeg snakker om.

Så langt har jeg kommet meg igjennom:
Wizard’s First Rule
Stone of Tears
Blood of the Fold
Temple of the Winds
Soul of the Fire
Faith of the Fallen
The Pillars of Creation

Så 7 av i alt 11 bøker så langt altså Helt greit, men ikke noe mer.

Men det kom vel ikke som noen overraskelse?

Charles Stross er en rimelig kjent sci-fi / fantasyforfatter, mitt første møte med ham var via Singularity Sky, som jeg slet såpass med at jeg klassifiserte hele forfatteren som kjedelig og tenkte ikke mer over det. Nå har jeg en kollega som er over gjennomsnittet oppdatert på sci-fi, og han anbefalte meg å starte på et par andre av Stross’ bøker – så jeg plukket, lettere motvillig, opp The Atrocity Archives. Som rocker! Villt og hemningsløst! Jeg koste meg igjennom hele, og løp straks ut og kjøpte Jennifer Morgue, som er en løs fortsettelse på The Atrocity Archives, og Halting State.

The Atrocity Archives er en Lovecraftinspirert sak, hvor hovedpersonen er en hacker som har kommet litt for nærme å oppdage sammenhengen mellom moderne teknologi og innvasjon av tentakkelbefengte monstre fra våre nabodimensjoner. Summonings og kontroll av nevnte monstrositeter utføres via elektrisitet, lasere og inspirerte programmerere – og bekjempes/dekkes over/hysjes ned av hemmelige organisasjoner rundt om i verden. Vår hovedperson har blitt rekruttert til Englands organisasjon, og ønsker å komme bort fra skrivebordsarbeidet – noe han etterhvert får grunn til å angre på.

Jennifer Morgue var ikke like fengende, kanskje fordi Stross gjentar seg selv en anelse, og storyen er mye den samme som i The Atrocity Archives – vår anti-helt, hackeren og nerden, må redde verden fra en gal rikmann som ønsker å påkalle en gud som hviler på havbunnen… (Og HVEM hadde trodd at Powerpoint er SÅ ondt?)

Halting state er anderledes, den følger et sett med hovedpersjoner som jobber med å oppklare et ran i en bank i et onlinespill, underveis dukker det opp forviklinger og det hele blir en ganske spennende økonomisk thriller-greie. Historien er så-som-så, jeg slet litt med konsentrasjonen – mest fordi alt er skrevet i you-form uansett hvilken av hovedpersonene du følger, og når det så hopper mellom fire forskjellige er det fort gjort å miste tråden!

Som en binote: Jeg har også lest The Temporal Void av Peter F. Hamilton, fortsettelsen på The Dreaming Void. Jeg likte ikke den første, og jeg likte ikke denne… Maken til vas!