Stjernesøkerens

I dag er første offisielle dag som bibliotekar og markedsatpåklatt på NITH. Jeg var her tre dager i forrige uke også, for å få en kjapp innføring av hun som har vært vikar siden april. Det er en del jeg rett og slett må grave litt i for å finne ut av, men alt i alt tror jeg dette blir supert! Veldig hyggelige mennesker, passe lite bibliotek som definitivt er håndterbart - men samtidig med store muligheter for videre utvikling, og studenter som virkelig er min type folk.

Jeg har fått beskjed om at jeg stiller helt fritt til å utvikle biblioteket til det jeg selv ser behov for - både når det gjelder den fysiske plasseringen og selve samlingen. Det kribler i fingrene og jeg må virkelig ta meg sammen for ikke å starte på de helt store prosjektene allerede nå på dag 1… Jeg har definitivt lyst til å gjøre om på plasseringen, lokalene er fine, men hyllene bærer litt preg av å ha bli satt ut i huj og hast, og er ikke direkte logiske i rekkefølgen - noe også den tidligere bibliotekaren sier, og hun har overlatt meg noen av sine planer for endringer.

NITH er en kreativ skole - med utdanninger innen spill, design, programmering, webkommunikasjon og e-business. Jeg trenger litt tid med budsjettet, men håpet er å kunne lure inn et par fine designmagasiner og kanskje noen tegneserier og designbøker med freshe illustrasjoner - inspirasjon er vel like viktig som bøkene om selve kodingen?

Når det gjelder markedsføringsbiten er jeg fremdeles veldig attpåklatt. De er to i markedsføringsavdelingen som tar seg av prosjektene og de “store” markedsføringsjobbene, men så vidt jeg forstår skal jeg stå som en slags webredaktør og oppsøkende journalist. Både websiden og det for tiden nedlagte intranettet bærer preg av en hektisk hverdag, og trenger noen som kan forbarme seg over dem (Jeg kjenner at jeg trolig kommer til å starte med å bygge ut bibliotekets sider *host*)

Man bare må elske en studentmasse hvor flertallet faktisk forstår Jinx-tskjortene mine og som ler godt av at jeg kjører Conan the Librarian på introduksjonen av biblioteket.

I tillegg sto det en utrolig søt blomsterbukett og et “Velkommen til oss”-kort og ventet på meg i dag tidlig.

Dette tror jeg blir bra!

Studiestart er kanskje den morsomste tida på året. Det skjer så mye - og selv om det kan være tidvis mye stress, så er det mye kos også. Jeg liker nye studenter, de er så håpefulle og åpne og som regel veldig veldig hyggelige.

Akkurat nå står Thom Hell rett utenfor kontorvinduet mitt og synger don’t let go.

Psychoneuroendocrinology

Smak på det da! Fantastisk ord. Prøv å uttale det - prøv å søke på det i Bibsys mens noen prøver å stave seg igjennom det over telefonen.

Psychoneuroendocrinology er et tidsskrift som tar for seg - nettopp! - psycology, psychiatry, endocrinology & neurologi.

Jeg sa opp jobben min i går! Det var dritskummelt.

Det gjorde jeg fordi jeg har fått et nytt tilbud, fra NITH. Stillingen er i store trekk lik den jeg har i dag - med bibliotekjobb (de har et lite bibliotek som de ønsker å videreutvikle), samtidig som de trenger noen som kan jobbe sammen med info-avdelingen med utvikling av intranett og interninformasjon. Biblioteket er såpass lite at det bare er en bibliotekar der.

Jeg synes arbeidsoppgavene høres morsomme ut, samtidig som jeg fikk et veldig godt inntrykk av miljøet på skolen - og jeg må jo tilstå at jeg antageligvis kan være mer til nytte for en IT-student enn for en sykepleiestudent (”Du skriver om HVA sa du? Ok, hvordan staver du det?”).

Såh. Fra september blir jeg altså å finne i Oslo

Jeg har plukket ut og fått lov til å delta på noen av kursene i Niels Damgaards Web 2.0 skole. Gårsdagens tema var kommunikasjon - det er jo noe som har gått igjen i alle kursene så langt, for hva går vel web 2.0 ut på en annet enn kommunikasjon og nye måter man kan bruke nettressursene på - og dele dem med andre? Gårsdagen hadde fire hovedinnlegg: Om sosial bokmerking (med hovedfokus på del.icio.us), OPAL (Online Programming for All Libraries) og gruppekommunikasjon, videre litt om forskjellig programvare som tilrettelegger for gruppekommunikasjon, og til slutt det innlegget jeg har tenkt å blogge om - det kom to representanter fra Elevorganisasjonen og holdt et foredrag om hvordan elevene bruker internet i dag.

For det første var det morsomt å se at selv om verktøyene har forandret seg, så har ikke holdningen og selve bruken av internett endret seg SÅ mye fra jeg selv gikk på videregående (8 år siden jeg gikk ut). De bruker det som kontaktpunkt - det ER enklere å først ta kontakt med noen på nettet, for så å finne ut om det er noen du vil bli kjent med “virkelig”. Det gir en måte å utnytte kontaktnettet på, som man kanskje ikke ville gjort ellers - det er en mindre bøyg å sende i vei et spørsmål om noe på Facebook eller MSN enn det er å ringe noen, eller møte noen man kanskje egentlig ikke kjenner så godt. De bruker det for informasjonssøk, og det de kalte “alternative læringsmetoder” - som feks spill og puzzles, Wikipedia og læringsvideoer på YouTube eller TeachersTube.

Noe annet som heller ikke har forandret seg er argumentene brukt for å forsvare nettbruken hos elvene med! De var mye det samme som jeg selv lirte av meg til foreldre og lærere. Nå sitter jeg på “den andre siden”, og kan se både logikken og hullene.

De har rett i mye av det de sier - jeg tror nok at den måten de helst vil jobbe på selv, med langt mer nettbruk, mer interaktive spill og mer kommunikasjon seg i mellom på oppgaver, kanskje er en likte god måte å lære noe på som tradisjonell tavleundervisning. Men det krever, slik jeg ser det, en større endring både blant lærere og i utdanningssystemet slik det er i dag, og om det er BEDRE er jeg ikke sikker på. De påsto selv at elevene i dag er bedre på multitasking enn man tror, og at de fint kan høre på en forelesning, skrive på en oppgave og kommunisere med klassekamerater på en gang. Vel. Kanskje noe takler det - men de hadde helt utelatt lærerens opplevelse av å stå og foredra ut i et rom fullt elever som taster i vei og ikke ser ut til å følge med i det hele tatt. Og noen vil jo alltids falle utenfor her også.

En annen ting de ikke hadde tenkt på er selve læringen. Slik de la frem sine egne arbeidsmåter - med copy/paste av fakta fra leksikonartikler og utstrakt søk i de forskjellige oppslagsverkene - så høres det ut som om selve læringen er dårligere. Selv har jeg lært mye ved å lese det, og så skrive det ned selv (og selv mye av det forsvant uka etter at oppgaven var levert inn). Elevene nå lagrer mindre i sin egen hukommelse, og bruker nettet som en slags utvidet hukommelse. Spørsmålet blir jo da om vi faktisk trenger all kunnskapen selv, eller om det holder at vi vet hvor vi kan finne kunnskapen? Og hvem bestemmer hva vi faktisk MÅ lære kontra hva det holder at vi kan slå opp.

For meg hørtes det nesten ut som om elvene ønsker seg noe sci-fi-forfatterne har lekt med lenge - konstant og direkte tilkobling, med en stor database som kan kalles opp dersom man trenger informasjon av noe slag. Som kjent fra sci-fi blir det jo da spennende den dagen nettet faller ned.

Som en bibliotekar er dette spennende - jeg jobber jo med å få studentene til å forstå funksjonen av databaser, hvilke som finnes og hvilke som er nyttige for de forskjellige fagene. Altså nettopp det å vite hvor man kan finne kunnskap. Og det er store mangler i dette hos studentene som kommer hit. Kombinert med en tilnærmet total mangel på forståelse for referering og litteraturlister blir dette et problem. Kanskje en kombinasjonslæring på de lavere trinnene er det beste? De trenger å vite hva som finnes hvor, de må være bevisste på kildekritikk og på referering av kilder - nettopp fordi det finnes så mye informasjon der ute, både god og dårlig. Samtidig trenger de en grunnleggende kunnskap for å benytte seg av informasjonen de finner. Du kan finne de mest spennende eksperimentene utført, eller de beste artiklene, men om du ikke har den grunnleggende forståelsen for kjemi i bakgrunnen - som du får ved å pugge formler og SE ting skje selv til du ser sammenhengene - da kommer du ikke så mye lenger.

Noen ganger tenker jeg best mens jeg skriver og ser mine egne formuleringer. Dette er nok et sånt tilfelle. Jeg må tenke litt mer på dette Hva tror dere?

Jeg er bibliotekar. Jobben min går ut på å hjelpe. Hjelpe høgskolen med tilgang, organisering og struktur på samlingen av bøker, tidsskrifter og databaser. Hjelpe studentene og foreleserne og alle andre som måtte komme innom med å finne informasjonen de trenger, med oppgavene de skriver, med litteraturlister og søk.

Jeg liker å hjelpe. Men av og til, forsiktig, så det ikke synes utenpå, tenker jeg i mitt stille sinn at noen studenter kanskje ikke burde fått hjelp. Som når andreklassestudenten kommer og er fullstendig hjelpeløs, hun forstår ikke hvordan hun skal finne bøker på hylla - utallige forklaringer og demonstrasjoner er ikke nok. Hun har dataskrekk og blir vill i blikket når jeg sier “kom skal jeg vise deg hvordan du kan søke selv”. Hun vil ikke prøve utlånsautomaten. Hun nekter å lese noe som helst på engelsk. Hun blir stresset av å måtte printe ut noe. Hun klager over at hun ikke får lov til å levere håndskrevne oppgaver.

Da tenker jeg at kanskje, kanskje du ikke burde bli sykepleier.

Men jeg sier det ikke, jeg viser det ikke, jeg reiser meg, smiler og sier “kom, skal jeg vise deg”. Igjen. Og kanskje lærer hun noe denne gangen. Kanskje bidrar jeg i utdannelsen av en sykepleier som er i stand til å følge med og holde seg oppdatert på fagfeltet sitt, selv etter at hun er ferdig på høgskola.

Direkte copy-pasted fra BibliotekNorge-lista:

Enn om?

Enn om jeg gikk på biblioteket
og ikke lånte bøker, men lånte
med meg hjem bibliotekaren
og beholdt henne her i fire uker

(Diktet er henta frå samlinga ‘LENI og andre dikt’ av Frithjof Vang)

Så langt er jeg den eneste som er tilbake på jobb etter ferien. Det er i grunnen skikkelig godt! Hele bygget her er stille, det eneste som forstyrrer er snekrene nede i første. Om en uke kommer nok de første studentene til å dukke opp igjen. De som skal i gang med større oppgaver og vil komme i gang fortest mulig, og de nye studentene som har fått tilsendt pensumlister og tror de skal få lest alle bøkene den første uka. De er så søte! Helsesøstre og jordmorstudenter som blar i bøkene med stjerner i øynene og henrykt forteller oss at de GLEDER SEG!

Men enn så lenge er det stille her. Jeg har fått unna bestillinger og post som har samlet støv over sommeren, nå gjenstår bare litt retur og generell rydding, så er det meste klart.

Senere i dag kommer det ei til, og i morgen to til - men akkurat nå er det bare meg, stillheten mellom bokhyllene, sola på glasstaket og koppen med blå java.

Vi har ryddedugnad i biblioteket, alle damene er oppe og sorterer seg igjennom hyllemeter for hyllemeter. Jeg har fått området fra 658 til 745 i Deweys (to store doble hyller). Det er liksom en ekstragevinst når man får designhyllene, for det er så mye spennende å kikke på der! Skjønt, det betyr at man bruker mye lengre tid på ryddingen, når man bare MÅ kikke i hver femte bok eller så…

Jeg er nettopp ferdig med det skumleste området … 666 bøkene. Man lærer mye gøy som bibliotekar, blant annet at kjeramikk er fryktelig onde greier!

Det er tydelig at svært mange ikke vet hva en bibliotekar gjør utover det å være i skranken og låne ut bøker. Noe som forsåvidt er helt ok, ettersom det er en tonn yrker der ute som JEG ikke aner noe som helst om. Men fra det å ikke vite, til det å ta beslutninger for en gruppe innen et yrke jeg ikke vet noe som helst om … den avstanden er for stor i mitt hode. Alikevel er det det som skjer her på huset om dagen.

På grunn av omrokkeringer innen administrasjonen og en langvarig klaging på kontorer fra forskjellige hold, skal det gjøres om på romplasseringen. Og argumentet som straks dukker opp er: Hvorfor i all verden skal bibliotekarene ha egne kontorer? De er da bare oppe i biblioteket? Dette kommer fra de samme folkene som ikke forstår at vi trenger å være fler ansatte i biblioteket enn de to som til enhver tid er oppe i skranken. (Og som ser fryktelig undrende ut når de får vite at vi faktisk har tre års utdanning for å gjøre den jobben vi gjør.) Det umiddelbare sammenligningsspørsmålet i mitt hode blir da: Hva med foreleserne? DE er da vel bare i forelesningsalene hele dagen?

Det er tydeligvis mange som ikke er klar over at vi er blant de få gruppene på huset som MÅ være tilstede alle dagene i uken - vi har ikke mulighet til å jobbe hjemmefra slik mange andre har. De har heller ikke vært oppe i biblioteket en hel dag og hørt på lydnivået eller kjent varmen om sommeren. De har ingen forståelse for at bibliotekarene samarbeider faglig seg i mellom, eller at vi har enorme arbeidsoppgaver som ligger BAK det de ser oppe i selve biblioteket.

Nå har jeg lekt litt med tryneboka, for å se om biblioteket kan bruke den til noe fornuftig. Første forsøk var å lage en gruppe for biblioteket - noe som seff var helt dødfødt, ettersom ingen viste noen som helst interesse for å melde seg inn. Deretter la jeg inn en “biblioteket svarer” tråd i forummet for Høgskolen i Akershus-gruppa, samt annonserte “tilbudet” på veggen i samme gruppe. Hittil har jeg fått ett spm, og en tilbakemelding om at det er et kjempetilbud (men han hadde ikke noe å spørre om sånn i farten). Vi får se hvordan det går