Bibliofil?

xkcd tar feil – helt feil. Tror jeg da. Etter egen erfaring iallefall. Bibliotekarer blir desensitivert (eh, er det et ord?) når det gjelder bøker. Når du hele dagen jobber med bøker som er radbrukket og krøllete, møkkete og fulle av kafferinger, som har fargestift-tegninger i, eller mangler sider, som har flekker av jordbærsyltetøy både utenpå og inni, og det som verre er – da slutter du å se på hver bok som et eget objekt, som noe vakkert, som en gjenstand med egen skjønnhet.

Jeg hadde en diskusjon om dette med en venninne som er kunststudent, jeg hadde anbefalte henne en bok og hun stønnet oppgitt at hun ikke klarte å finne den noe sted i hardback. Selv kjøper jeg ikke hardbacks om jeg kan unngå det – de er jo så upraktiske! De er store og uhåndterlige, og koster en formue, og er ubehagelige å bære i veska (harde kanter). Hennes motargument var først og fremst at pocketbøker er vonde å lese i fordi man må holde dem med begge hender for at de skal holde seg åpne – hvorpå jeg fnøs og sa at det er jo bare å knekke ryggen på dem, så går det fint – gjerne flere knekk så ryggen blir ordentlig myk.

Hun ble ORDENTLIG sjokkert.

Så kom det frem at hun er av dem som betrakter boken som en helhet, og at utseendet har stor betydning – den skal stå på hyllen og se bra ut i mange år fremover – mens jeg er utelukkende opptatt av innholdet. Det er jo HISTORIEN jeg er ute etter! Og den vil jeg gjerne nyte, uansett hvor og når, uten å tenke over at boken blir skitten eller slitt.

Mine bøker må tåle å bo i veska mi i ukesvis (sammen med alt det andre nødvendige pikkpakket en jente sleper rundt på i veska), de leses på kafe, på tog, på stranda, mens jeg spiser, og i ekstreme tilfeller i badstua (dersom du er midt inni er det større sjanser for at den holder enn om du er helt på starten eller helt på slutten av boka). De blir knekket opp, sølt på, og har en tendens til å bli fulle av sand og smuler og hestehår (satt i fire timer på stallen og leste mens jeg ventet på at Alma skulle komme seg etter neddoping i våres), de blir angrepet av katt (det er noe utrolig fristende med bokhjørner, mange av mine bøker har kattetannmerker på hjørnene) og uhøytidelig stablet i støvete bunker på kontoret.

Hadde jeg brukt 400 kroner på en hardback i stedet for 99 på en pocket hadde jeg ikke kunne tatt meg råd til å nyte bøker på den måten jeg nyter dem best.

Hva slags forhold har du til dine bøker?

Love, pene bøker og fillete bøker
fra Stjernesøkeren

(PS: Jeg sier ikke at jeg ikke setter pris på en pen bok, jeg plukker tidvis bøker etter trynefaktor, men jeg lar ikke et pent utseende stoppe meg i å mishandle dem for å få tak i historien ;))

Gief et ekstra sett armer?

“Det går så bra å ta den uken alene i juli, er rimelig stille da.” Vel. Forrige uke var stille – stille som i graaaven, og da var vi to stk på jobb. Så langt denne uka har det vært masse telefoner og folk innom. I tillegg til at jeg har en bunke pensumbøker og pensumbrettspill som skal katalogiseres, ITs Learningsider som skal gjennomgås (og purres), og webhits som skal tas for markedsavdelingen. Og så er det gjennomgang av posten, utsending av fakturaer, og i det hele tatt. Men det går bra – jeg katalogiserer som en gudinne, innimellom alt annet. Jeg kjenner at jeg driver og tør opp når det gjelder katalogiseringen, mitt skrekkfag på skolen og mindre interessante arbeidsoppgave de få gangene jeg måtte gjør det i den forrige jobben. Det kan faktisk være ganske gøy! Særlig når man får til og katalogposten ser pen og fin ut etterpå.

Sånn forøvrig kjøpte vi en ny bil igår! Woooo! En pysjå 308 sw, splitter ny. Får den i neste uke, etter at de har montert hengerfeste. Bil mæ alt, og maaaaaasse god plass. Blir en overgang etter lille blå altså… Diger bil, med rattet på rett side. Men det går seg vel til det og! Peeeeen er den nye, mørkegrå og med digert glasstak!

(Bilen under er lysegrå, vår er mørk, men ellers mye det samme ;))

Love, katalogposter og biler
fra Stjernesøkeren

Datingopplæring

Heh. Det er nok ikke så enkelt å komme inn som fersking på biblioteknorges epostliste. Særlig ikke når det nærmer seg fredag!

En samtale om dataspill i bibliotek og arrangering av spillkvelder som trygge møtesteder for ungdom får hektet på et utspill (seriøst eller useriøst vites ikke) om at “En annen viktig og naturlig oppgave for bibliotekene i deres arbeid mot barn og unge, er å arrangere datingkvelder, f.eks. nettdating og speed dating”.

Dette utarter videre til: “Kan bibliotekarene påvirke naturlig utvalg? Skjønt da blir det vel ikke naturlig lenger. En drøss nye borgere formet etter bibliotekarers forståelse av demokratiet.” Som ble støttet helhjertet av nestemann: “Dette er bare en naturlig utvikling. I århundrer – nei, årtusener – har vi forvaltet den kollektive visdom og kunnskap. Når tar vi bare vår oppgaver og – våger jeg å si det – MAKT –  videre til den naturlige konsekvens. MUhahahahahaha!”

Hvorpå en stakkar, som selv erklærer seg som en fersking i bibliotekmiljøet, sjokkert bedyrer at han ser da virkelig ikke at bilbiotekarene skal ta på seg rollen som datingtjeneste og synes det hele bryter med en rekke prinsipper…

eBibliotekar?

Det er litt morsomt når forlagsrepresentanten sier han skal “provosere” en sal full av bibliotekarer med å fortelle oss at biblioteket slik det er i dag er døende. Trodde han virkelig det skulle provosere? Det er vel ingen som vet bedre enn bibliotekarene at det rene bokbiblioteket ikke er liv laga, og iallefall ikke i den formen det har i dag?

Jeg vet ikke om noen annen yrkesgruppe som har hatt mer fokus på digitalisering, web, web 2.0, interaktivitet, kildekritikk og alternative kommunikasjonsmåter mot brukergruppen sin som bibliotekarene. Det har haglet med kurs, seminarer, konferanser og diskusjoner rundt disse emnene i mange år nå. Det er også bibliotekarene som jobber for å få nasjonale lisenser og fri tilgang til de lukkede databasene og ressursene som er på nettet. Det er bibliotekarene som jobber med Open Research Archives, og for full spredning av informasjon – og helst HJEM til folk, der de er, ikke bundet til et lokale eller en IP-range.

Det som kanskje er det viktigste er at vi klarer å kommunisere UT alt det vi gjør og kan. For gjennomsnittsnormannen tror nok fortsatt at biblioteket er et sted der man sier hysj, og hvor man får tilgang til bøker, punktum.

Den største endringen for bibliotekverdenen er at vi kommer til å gå fra å være de som samler og vedlikeholder og presenterer, til de som veileder og lærer opp. Fra å si at “her og her finner du god informasjon” til å si at “sånn vet du at informasjonen du finner er god”.

Evolution of spam

Spammerne er i stadig utvikling, jeg likte nesten denne utgaven:

Dear Ms. Westby,

Following in the footsteps of famous people like President Roosevelt and Lincoln, you now have been granted the honor of establishing your own library.

Click here for further details.

Kind regards, Nina Rocha van de Put
Your local salesperson

Wooo! Mitt eget bibliotek! Som en kompis kommenterte: “The library fairy for president!” Woo! 😀

BIBSYSmøtet

BIBSYS har holdt sitt årlige brukermøte –  i Fredrikstad denne gangen, i regi av Høgskolen i Østfold. Det var morsomt å være blant bibliotekfolk, og ekstra gøy å møte igjen kollegaene fra HIAK.

Det som kanskje var aller mest interessant på møtet for min del denne gangen var kommentaren på behovsanalysen av BIBSYS. Det første som slo meg når jeg leste den var vantro – det høres ut som om de foreslår å dumpe alt BIBSYS relatert og starte på skratsj, helst med et kommersielt produkt.

Nå har det vært en høringsrunde, og lederen av gruppen som står bak behovsanalysen fikk uttale seg. Analysen er ikke fullt så dramatisk som det hørtes ut som – meningen virker å være at man ikke skal bruke kun det BIBSYS utvikler selv, men også se etter tjenester som kan kobles opp mot BIBSYS, men som er produsert av andre.

Skuffet over at åpne løsninger fortsatt ikke ble nevnt med et ord, de legger stadig vekt på kommersielle tjenester – uten å spesifisere hva det er de tenker på, eller om det faktisk finnes noe godt slikt tilbud.

Behovsanalysen ble gjennomgått ved en panel-“debatt”, det vil si, det satt fire menn ved siden av hverandre og fortalte hva de syntes om saken. Debatt ble det aldri. Det morsomme er at her skulle forskningsbibliotekene og universitets- og høgskolebibliotekenes fremtid diskuteres – og der satt det fire menn GODT over 50 og la frem sine meninger. Påfallende høy alder på den gjengen altså…

Det som provoserte meg mest var en uttalelse om at bibliotekene må slutte å lete etter nye ting å tilby brukerne sine, men heller fokusere på å tilby det brukerne spør etter. Å få seg til å si en slik ting når det igjen og igjen kommer bevis på at folk ikke vet hva bibliotekene har å tilby gjør meg nesten kvalm. Bibliotek er fremdeles støvete bokhyller og damer som sier hysj i hodene til det store flertallet. Skal vi da bare lene oss tilbake og fokusere på bøkene?

Jeg er helt enig med dem i at vi må finne nye måter å vise frem tilbudene våre på, nye arenaer hvor vi kan reklamere – og ja, vi må faktisk reklamere og markedsføre langt heftigere enn det som gjøres i dag. Og nye teknologiske løsninger kan definitivt hjelpe med dette. Men vi kommer ingen steder om vi bare skal ha fokus på det brukeren spør etter, som i verden forøvrig må vi skape et behov for det vi faktisk har å tilby. Alle som har jobbet i bibliotek vet jo at det brukeren vil ha ikke nødvendigvis er det brukeren trenger.

Bibliotekarpower

Why you should fall to your knees and worship a librarian…

Ok, sure. We’ve all got our little preconceived notions about who librarians are and what they do. Many people think of librarians as diminutive civil servants, scuttling about “Sssh-ing” people and stamping things. Well, think again buster.

Librarians have degrees. They go to graduate school for Information Science and become masters of data systems and human/computer interaction. Librarians can catalogue anything from an onion to a dog’s ear. They could catalogue you.

Librarians wield unfathomable power. With a flip of the wrist they can hide your dissertation behind piles of old Field and Stream magazines. They can find data for your term paper that you never knew existed. They may even point you toward new and appropriate subject headings.

People become librarians because they know too much. Their knowledge extends beyond mere categories. They cannot be confined to disciplines. Librarians are all-knowing and all-seeing. They bring order to chaos. They bring wisdom and culture to the masses. They preserve every aspect of human knowledge. Librarians rule. And they will kick the **** out of anyone who says otherwise.

To quote “rex libris”
“there are three instrinsic elements to maintaining the smooth working order of a library; shelving, record keeping, and leaving a loaded, well-oiled Glock 17 9mm semi-automatic pistol under the circulation desk in the event that vast hordes of undead come seeking the forbidden lore contained in the Necronomicon.”

(Frekt og freidig stjålet fra en FBgruppe som har stjålet det fra en side jeg ikke husker hvor ligger…)

Litt kult

Det er litt kult når skolen har et spillrom administrert av biblioteket, og andre bibliotek legger merke til det og synes at det er kult – og noen som er i ferd med å bygge et aldeles nytt bibliotek synes det er så kult at de vil komme og se.

*kry*

Små gleder, ny kontorstol

Enda et tegn på at jeg begynner å bli gammel… I dag fikk jeg ny kontorstol, og den setter jeg virkelig pris på! Den er superbehagelig i forhold til den gamle, har armlener og stillbare alt-mulig og høy rygg med nakkestøtte. Ahhhh.

(Bunken med bøker som skimtes bak stolen venter på katalogisering, men strekkodene mine for 2009 har ikke kommet enda o_O)

Biblioteknorge. Eller epostlister generelt.

Det diskuteres en rekke interessante ting på epostlista for biblioteknorge. Masse fint og faglig, en del surmulig, en del gode ideer, en del uinteressante emner, og en del som er helt urelevant og på bærtur, men som kan være fint alikevel fordi man lærer noe/oppdager noe. Og dersom man ikke er interessert er det jo bare å trykke på “delete” – noe man jo kan bestemme seg for ut fra emnet på eposten. (Evt sette opp en egen epostkonto til å motta lista, så slipper man å blande det inn i feks jobb-mail eller annen mail. Jeg har alt samlet på en egen gmailkonto.)

Alle har en delete-knapp, og alle bør kunne å bruke den. Og så veldig mye jobb er det ikke – tross alt, på en liste som har nesten 3000 deltakere må man regne med at det dukker opp en del som ikke er direkte interessant for seg selv og sitt felt.

Det som er irriterende er når noen på en slik liste bestemmer seg for å klage på det de oppfatter som “urelevant”. Det være seg fagbibliotekarene eller skole/barnebibliotekarene – som jo har et noe ulikt interessefelt når det gjelder det faglige og ikke-fullt-så-faglige.

Denne gangen har en bibliotekar spurt om noen andre kjenner til noe sted man kan få skaffet et ku-kostyme, for hun skal fremføre Mamma Mø for barna i biblioteket. For meg faller dette inn under bokformidling, altså bibliotekrelevant – og jeg ser ikke bort i fra at det er fler som kan dra nytte av ideen om å kle seg ut i sammenheng med bokformidling, det funker jo glimrende med barn.

Damen fra juridisk fagbibliotek synes derimot IKKE det. Dette er ikke faglig nok for henne, og det irriterte henne så mye at hun måtte skrive det og sende det ut på lista (hun melder seg faktisk ut av lista). Noe som skapte en storm av epost – mange uenige, mange enige.

Det morsomme er at de litt tunge tingene som tas opp på lista får begrenset respons, mens et kukostyme har ført til en MENGDE meldinger – så folk mangler ikke engasjement, men hvorfor så mye følelser rundt et egentlig enkelt spørsmål?

Det er ikke som om det er et ras av epost på biblioteknorge i utgangspunktet, det kommer kanskje en fem/seks mail om dagen, med godt blandede emner. Mesteparten overser jeg. Mye holder jeg et øye på sånn for å holde meg oppdatert, selv om det ikke direkte angår meg. Jeg føler meg av og til ensom der jeg sitter med programmeringsbøkene, og det er i grunnen litt fint å vite at en bibliotekar snart skal trekke i et kukostyme.

Det har vært surving over lite aktivitet på biblioteknorge, men nå er det altså også surving over den aktiviteten det faktisk er … da lurer jeg på om ikke noen er i ferd med å skyte seg selv i leggen.

Den beste responsen på hele innlegget så langt er denne, fra Telemark:

for dem som sliter med effektiv bruk av deleteknappen, vil det bli gjennomført kurs
i mars i telemark

(sånn, det var dagens sure)

Minor frustrations

“Bibliotekar gikk amokk på NITH i dag. Bøker ble brent, datamaskiner smadret og opptil fler studenter skadet i håndgemenget som oppsto. Kollegaene sier til avisen at de burde sett det komme etter at bibliotekaren hadde hatt to dager i strekk med intensivt arbeid i eZ-publishingsystem.”

Det KUNNE skjedd! Men jeg er heldigvis sånn en veloppdragen pike at jeg bare går hjem og skriker litt i puta mi i stedet.