Category: Bibliotek

Heh. Det er nok ikke så enkelt å komme inn som fersking på biblioteknorges epostliste. Særlig ikke når det nærmer seg fredag!

En samtale om dataspill i bibliotek og arrangering av spillkvelder som trygge møtesteder for ungdom får hektet på et utspill (seriøst eller useriøst vites ikke) om at “En annen viktig og naturlig oppgave for bibliotekene i deres arbeid mot barn og unge, er å arrangere datingkvelder, f.eks. nettdating og speed dating”.

Dette utarter videre til: “Kan bibliotekarene påvirke naturlig utvalg? Skjønt da blir det vel ikke naturlig lenger. En drøss nye borgere formet etter bibliotekarers forståelse av demokratiet.” Som ble støttet helhjertet av nestemann: “Dette er bare en naturlig utvikling. I århundrer – nei, årtusener – har vi forvaltet den kollektive visdom og kunnskap. Når tar vi bare vår oppgaver og – våger jeg å si det – MAKT –  videre til den naturlige konsekvens. MUhahahahahaha!”

Hvorpå en stakkar, som selv erklærer seg som en fersking i bibliotekmiljøet, sjokkert bedyrer at han ser da virkelig ikke at bilbiotekarene skal ta på seg rollen som datingtjeneste og synes det hele bryter med en rekke prinsipper…

Det er litt morsomt når forlagsrepresentanten sier han skal “provosere” en sal full av bibliotekarer med å fortelle oss at biblioteket slik det er i dag er døende. Trodde han virkelig det skulle provosere? Det er vel ingen som vet bedre enn bibliotekarene at det rene bokbiblioteket ikke er liv laga, og iallefall ikke i den formen det har i dag?

Jeg vet ikke om noen annen yrkesgruppe som har hatt mer fokus på digitalisering, web, web 2.0, interaktivitet, kildekritikk og alternative kommunikasjonsmåter mot brukergruppen sin som bibliotekarene. Det har haglet med kurs, seminarer, konferanser og diskusjoner rundt disse emnene i mange år nå. Det er også bibliotekarene som jobber for å få nasjonale lisenser og fri tilgang til de lukkede databasene og ressursene som er på nettet. Det er bibliotekarene som jobber med Open Research Archives, og for full spredning av informasjon – og helst HJEM til folk, der de er, ikke bundet til et lokale eller en IP-range.

Det som kanskje er det viktigste er at vi klarer å kommunisere UT alt det vi gjør og kan. For gjennomsnittsnormannen tror nok fortsatt at biblioteket er et sted der man sier hysj, og hvor man får tilgang til bøker, punktum.

Den største endringen for bibliotekverdenen er at vi kommer til å gå fra å være de som samler og vedlikeholder og presenterer, til de som veileder og lærer opp. Fra å si at “her og her finner du god informasjon” til å si at “sånn vet du at informasjonen du finner er god”.

BIBSYS har holdt sitt årlige brukermøte –  i Fredrikstad denne gangen, i regi av Høgskolen i Østfold. Det var morsomt å være blant bibliotekfolk, og ekstra gøy å møte igjen kollegaene fra HIAK.

Det som kanskje var aller mest interessant på møtet for min del denne gangen var kommentaren på behovsanalysen av BIBSYS. Det første som slo meg når jeg leste den var vantro – det høres ut som om de foreslår å dumpe alt BIBSYS relatert og starte på skratsj, helst med et kommersielt produkt.

Nå har det vært en høringsrunde, og lederen av gruppen som står bak behovsanalysen fikk uttale seg. Analysen er ikke fullt så dramatisk som det hørtes ut som – meningen virker å være at man ikke skal bruke kun det BIBSYS utvikler selv, men også se etter tjenester som kan kobles opp mot BIBSYS, men som er produsert av andre.

Skuffet over at åpne løsninger fortsatt ikke ble nevnt med et ord, de legger stadig vekt på kommersielle tjenester – uten å spesifisere hva det er de tenker på, eller om det faktisk finnes noe godt slikt tilbud.

Behovsanalysen ble gjennomgått ved en panel-“debatt”, det vil si, det satt fire menn ved siden av hverandre og fortalte hva de syntes om saken. Debatt ble det aldri. Det morsomme er at her skulle forskningsbibliotekene og universitets- og høgskolebibliotekenes fremtid diskuteres – og der satt det fire menn GODT over 50 og la frem sine meninger. Påfallende høy alder på den gjengen altså…

Det som provoserte meg mest var en uttalelse om at bibliotekene må slutte å lete etter nye ting å tilby brukerne sine, men heller fokusere på å tilby det brukerne spør etter. Å få seg til å si en slik ting når det igjen og igjen kommer bevis på at folk ikke vet hva bibliotekene har å tilby gjør meg nesten kvalm. Bibliotek er fremdeles støvete bokhyller og damer som sier hysj i hodene til det store flertallet. Skal vi da bare lene oss tilbake og fokusere på bøkene?

Jeg er helt enig med dem i at vi må finne nye måter å vise frem tilbudene våre på, nye arenaer hvor vi kan reklamere – og ja, vi må faktisk reklamere og markedsføre langt heftigere enn det som gjøres i dag. Og nye teknologiske løsninger kan definitivt hjelpe med dette. Men vi kommer ingen steder om vi bare skal ha fokus på det brukeren spør etter, som i verden forøvrig må vi skape et behov for det vi faktisk har å tilby. Alle som har jobbet i bibliotek vet jo at det brukeren vil ha ikke nødvendigvis er det brukeren trenger.

Det diskuteres en rekke interessante ting på epostlista for biblioteknorge. Masse fint og faglig, en del surmulig, en del gode ideer, en del uinteressante emner, og en del som er helt urelevant og på bærtur, men som kan være fint alikevel fordi man lærer noe/oppdager noe. Og dersom man ikke er interessert er det jo bare å trykke på “delete” – noe man jo kan bestemme seg for ut fra emnet på eposten. (Evt sette opp en egen epostkonto til å motta lista, så slipper man å blande det inn i feks jobb-mail eller annen mail. Jeg har alt samlet på en egen gmailkonto.)

Alle har en delete-knapp, og alle bør kunne å bruke den. Og så veldig mye jobb er det ikke – tross alt, på en liste som har nesten 3000 deltakere må man regne med at det dukker opp en del som ikke er direkte interessant for seg selv og sitt felt.

Det som er irriterende er når noen på en slik liste bestemmer seg for å klage på det de oppfatter som “urelevant”. Det være seg fagbibliotekarene eller skole/barnebibliotekarene – som jo har et noe ulikt interessefelt når det gjelder det faglige og ikke-fullt-så-faglige.

Denne gangen har en bibliotekar spurt om noen andre kjenner til noe sted man kan få skaffet et ku-kostyme, for hun skal fremføre Mamma Mø for barna i biblioteket. For meg faller dette inn under bokformidling, altså bibliotekrelevant – og jeg ser ikke bort i fra at det er fler som kan dra nytte av ideen om å kle seg ut i sammenheng med bokformidling, det funker jo glimrende med barn.

Damen fra juridisk fagbibliotek synes derimot IKKE det. Dette er ikke faglig nok for henne, og det irriterte henne så mye at hun måtte skrive det og sende det ut på lista (hun melder seg faktisk ut av lista). Noe som skapte en storm av epost – mange uenige, mange enige.

Det morsomme er at de litt tunge tingene som tas opp på lista får begrenset respons, mens et kukostyme har ført til en MENGDE meldinger – så folk mangler ikke engasjement, men hvorfor så mye følelser rundt et egentlig enkelt spørsmål?

Det er ikke som om det er et ras av epost på biblioteknorge i utgangspunktet, det kommer kanskje en fem/seks mail om dagen, med godt blandede emner. Mesteparten overser jeg. Mye holder jeg et øye på sånn for å holde meg oppdatert, selv om det ikke direkte angår meg. Jeg føler meg av og til ensom der jeg sitter med programmeringsbøkene, og det er i grunnen litt fint å vite at en bibliotekar snart skal trekke i et kukostyme.

Det har vært surving over lite aktivitet på biblioteknorge, men nå er det altså også surving over den aktiviteten det faktisk er … da lurer jeg på om ikke noen er i ferd med å skyte seg selv i leggen.

Den beste responsen på hele innlegget så langt er denne, fra Telemark:

for dem som sliter med effektiv bruk av deleteknappen, vil det bli gjennomført kurs
i mars i telemark

(sånn, det var dagens sure)