Så langt er jeg den eneste som er tilbake på jobb etter ferien. Det er i grunnen skikkelig godt! Hele bygget her er stille, det eneste som forstyrrer er snekrene nede i første. Om en uke kommer nok de første studentene til å dukke opp igjen. De som skal i gang med større oppgaver og vil komme i gang fortest mulig, og de nye studentene som har fått tilsendt pensumlister og tror de skal få lest alle bøkene den første uka. De er så søte! Helsesøstre og jordmorstudenter som blar i bøkene med stjerner i øynene og henrykt forteller oss at de GLEDER SEG!

Men enn så lenge er det stille her. Jeg har fått unna bestillinger og post som har samlet støv over sommeren, nå gjenstår bare litt retur og generell rydding, så er det meste klart.

Senere i dag kommer det ei til, og i morgen to til - men akkurat nå er det bare meg, stillheten mellom bokhyllene, sola på glasstaket og koppen med blå java.

Vi har ryddedugnad i biblioteket, alle damene er oppe og sorterer seg igjennom hyllemeter for hyllemeter. Jeg har fått området fra 658 til 745 i Deweys (to store doble hyller). Det er liksom en ekstragevinst når man får designhyllene, for det er så mye spennende å kikke på der! Skjønt, det betyr at man bruker mye lengre tid på ryddingen, når man bare MÅ kikke i hver femte bok eller så…

Jeg er nettopp ferdig med det skumleste området … 666 bøkene. Man lærer mye gøy som bibliotekar, blant annet at kjeramikk er fryktelig onde greier!

Det er tydelig at svært mange ikke vet hva en bibliotekar gjør utover det å være i skranken og låne ut bøker. Noe som forsåvidt er helt ok, ettersom det er en tonn yrker der ute som JEG ikke aner noe som helst om. Men fra det å ikke vite, til det å ta beslutninger for en gruppe innen et yrke jeg ikke vet noe som helst om … den avstanden er for stor i mitt hode. Alikevel er det det som skjer her på huset om dagen.

På grunn av omrokkeringer innen administrasjonen og en langvarig klaging på kontorer fra forskjellige hold, skal det gjøres om på romplasseringen. Og argumentet som straks dukker opp er: Hvorfor i all verden skal bibliotekarene ha egne kontorer? De er da bare oppe i biblioteket? Dette kommer fra de samme folkene som ikke forstår at vi trenger å være fler ansatte i biblioteket enn de to som til enhver tid er oppe i skranken. (Og som ser fryktelig undrende ut når de får vite at vi faktisk har tre års utdanning for å gjøre den jobben vi gjør.) Det umiddelbare sammenligningsspørsmålet i mitt hode blir da: Hva med foreleserne? DE er da vel bare i forelesningsalene hele dagen?

Det er tydeligvis mange som ikke er klar over at vi er blant de få gruppene på huset som MÅ være tilstede alle dagene i uken - vi har ikke mulighet til å jobbe hjemmefra slik mange andre har. De har heller ikke vært oppe i biblioteket en hel dag og hørt på lydnivået eller kjent varmen om sommeren. De har ingen forståelse for at bibliotekarene samarbeider faglig seg i mellom, eller at vi har enorme arbeidsoppgaver som ligger BAK det de ser oppe i selve biblioteket.

Nå har jeg lekt litt med tryneboka, for å se om biblioteket kan bruke den til noe fornuftig. Første forsøk var å lage en gruppe for biblioteket - noe som seff var helt dødfødt, ettersom ingen viste noen som helst interesse for å melde seg inn. Deretter la jeg inn en “biblioteket svarer” tråd i forummet for Høgskolen i Akershus-gruppa, samt annonserte “tilbudet” på veggen i samme gruppe. Hittil har jeg fått ett spm, og en tilbakemelding om at det er et kjempetilbud (men han hadde ikke noe å spørre om sånn i farten). Vi får se hvordan det går

Forrige torsdag var jeg på første samling av Web 2.0-skolen. Alt i alt skal de ha 10 samlinger, hvorav jeg har meldt meg på 4 stk. (Neste jeg skal på er ikke før i desember.) Det var morsomt å høre tankene til andre rundt Web 2.0 og Bibliotek 2.0. At Niels Damgaard og Tord Høivik (også kjent som Plinius) er mer enn normalt entusiastiske når det gjelder alt tonullete kan det vel ikke være noen tvil om! De formelig sprudlet begge to. Niels er initiativtaker og kursholder, mens Tord holdt åpningsforedraget.

(Bildet: Niels og Tord)

Niels satte også opp et Skypeforedrag holdt av en skolebibliotekar i USA - noe som var VELDIG interessant. Hun har klart å ta i bruk det aller meste av det folk forbinder med Web 2.0, og fått det til å bli nyttig for studentene sine. Det eneste jeg lurer på er hvordan damen har tid til å drifte alt sammen, for det ser ut som om det vil kreve en enorm arbeidsinnsats for å holde alt oppdatert…

Jeg har jo levd en stor prosentandel av livet mitt online de siste årene - fra jeg for første gang ble trukket inn på IRC i 1997. Siden har jeg mer eller mindre vært konstant tilgjengelig på web, det har først roet seg litt det siste året. Jeg har vel brukt det meste av det som omtales som Web 2.0: IRC, MSN, blog, LibraryThing, RSS, Skype, ulike “mashup”løsninger osv - i tillegg til å ha vært medlem på ymse nettsamfunn. Nå har jeg fått en stilling hvor det er forventet at jeg innfører “Bibliotek 2.0″, og jeg er faktisk litt usikker på akkurat hvordan jeg skal angripe det. Sånn jeg ser det pr i dag har biblioteket egentlig ikke nok nyheter til å rettferdiggjøre feks en blog - og å ha en blog for å ha en er vel ikke noe poeng. Hva er det EGENTLIG brukerne våre trenger å få vite? Hva skulle vi blogget om? Nye bøker og tidsskrifter? Åpningstider, kurs og opplæring? Eller skulle vi rett og slett hatt en faglig blog, ikke for brukerne, men for andre bibliotek(arer)? Vanskelig.

Det er et par ting jeg har lyst til å prøve på, som en forsiktig start: En MySpace-konto (evt en FaceBook-konto) og en verktøylinje. Målet vil være å gi brukerne våre fler innganger til feks bibliotekbasen, de øvrige databasene og tidsskriftene våre.

I går hadde jeg masse ideer om hva jeg kunne blogge om etter BIBSYS brukermøtet som ble avsluttet i går (med mindre du er en bibliotekleder og er tilstede i dag også). Men i gårkveld døde tastaturet mitt hjemme, og nå kommer jeg ikke på noe fornuftig å skrive…

For min del ble det ikke avslørt noe nytt og spennende fra BIBSYS’ side, det var helt greie temaer som ble tatt opp, og de fleste foreleserne var flinke og morsomme å høre på. Selv fant jeg (ikke overraskende) andre halvdel av tirsdagen mest interessant, med emner som DigitAlt og Bibliotek 2.0.

Middagen på tirsdagen var herlig, syngedamen imponerte, og det sosiale på topp.

Jeg skal delta på BIBSYS brukermøte mandag til onsdag i neste uke. Noen andre som også skal?

Kanskje ikke det beste forbildet for unge bibliotekarer? Jeg sier bare en ting: Dere bør helst lære dere Deweys før dere kommer i mitt bibliotek! Muahahaha

Se Conan the Librarian

Personalmøte. Snakket med webmaster (i fler omganger) om design, struktur og formulering av småting på egne og andres sider. Fått krysset ut 6 av 18 poster på to-do-lista mi, lagt til 10 nye. Fått vår fantastiske assistent i biblioteket (som har en mastergrad i engelsk) til å oversette og omformulere eksisterende engelske sider, og planlegge oversetting av studentliv-sidene. Snakket med personale på internasjonalt kontor om begreper og innhold på web. Snakket med fagansvarlige på sykepleie om behov for eksamensoppgaver og pensumlister på bibliotekets websider. Avtalt tre møter i neste uke. Vært it-support på NetEd og Adobe Acrobat. Stått på stand nede i gata og promotert de nye websidene. Snakket med IT-drift om FTP og SMTP. Prøvd å finne igjen ansvarlig for skriftserien (borteborteborte). Begynt å sortere igjennom fordypningsoppgaver som var publisert på de gamle websidene.

Og NÅ, nå skal jeg opp i skranken og være der til klokka seks. Vi sees!

Høgskolens nye sider er oppe! www.hiak.no Så mye arbeid, så mye stress… endelig er sidene ute Det gjenstår fremdeles masse arbeid, det er mange muligheter vi ønsker å benytte oss av, områder som helt klart kan forbedres og utvikles videre, men sånn alt i alt er vi fornøyde.

Jeg publiserer alt for forskning og utvikling, også er det selvfølgelig hjertebarnet mitt - biblioteksidene

L-Space (Literary Hyperspace) er et av mine absolutte favorittkonsepter fra en av verdens store genier - Terry Pratchett. Hans påstand er at store samlinger med bøker bretter tid og rom rundt seg, og danner en (eller fler) ekstra dimensjoner. Dette har han bevist med følgende formel (frekt og freidig stjålet fra wikipedia.org):

Dette forklarer blant annet hvordan enkelte bittesmå bokhandler oppleves som langt større på innsiden enn de er på utsiden, hvor man tilsynelatende kan gå rundt hjørne etter hjørne uten å finne bakveggen, eller hvordan det er lett å gå seg vill blant hyllene i mange biblioteker. En samling med bøker som er stor nok til å brette tid og rom vil gjerne være nokså omfattende, noe som fører til at man ikke alltid forstår når man detter igjennom til L-Space - man vandrer der blant hyllene, og merker ikke overgangen. Sitat Pratchett: “[a] good bookshop is just a genteel blackhole that knows how to read.”

L-Space knytter sammen alle boksamlinger som trenger igjennom dimensjonen. I tillegg til å inneholde alle bøker som noen gang er skrevet, inneholder også L-Space bøker som vil bli skrevet, som kunne vært skrevet, og som aldri ble skrevet. Dette åpner for enorme muligheter for bruk - også misbruk. Derfor har Bibliotekarene av tid og rom strenge regler for bruk, blant annet:

“1. Silence 2. Books must be returned by the last date stamped 3. Do not interfere with the nature of causality”

For å bli Bibliotekar av tid og rom kreves en grundig opplæring. Ikke minst fordi L-Space i seg selv er et farlig sted! Man kan støte på ting som: “harmless kickstool crabs, large and heavy wandering thesauri, the .303 bookworm and the dreaded cliches, which must be avoided at all costs”.

Særlig .303 bokormen interesserer meg, den spiser seg så fort igjennom en hyllerad med bøker at den rikosjetterer fra veggene når den er igjennom.

Jeg venter stadig på at det skal bli satt opp et kurs i L-Space. Jeg er faktisk litt skuffet over at dette ikke er en videreutdanning ved bibliotekstudiet, men kan jo forstå at de ikke kan slippe inn hvem som helst.