Category: Bibliotek

En helt vanlig dag

Personalmøte. Snakket med webmaster (i fler omganger) om design, struktur og formulering av småting på egne og andres sider. Fått krysset ut 6 av 18 poster på to-do-lista mi, lagt til 10 nye. Fått vår fantastiske assistent i biblioteket (som har en mastergrad i engelsk) til å oversette og omformulere eksisterende engelske sider, og planlegge oversetting av studentliv-sidene. Snakket med personale på internasjonalt kontor om begreper og innhold på web. Snakket med fagansvarlige på sykepleie om behov for eksamensoppgaver og pensumlister på bibliotekets websider. Avtalt tre møter i neste uke. Vært it-support på NetEd og Adobe Acrobat. Stått på stand nede i gata og promotert de nye websidene. Snakket med IT-drift om FTP og SMTP. Prøvd å finne igjen ansvarlig for skriftserien (borteborteborte). Begynt å sortere igjennom fordypningsoppgaver som var publisert på de gamle websidene.

Og NÅ, nå skal jeg opp i skranken og være der til klokka seks. Vi sees!

Hurra!

Høgskolens nye sider er oppe! www.hiak.no Så mye arbeid, så mye stress… endelig er sidene ute 🙂 Det gjenstår fremdeles masse arbeid, det er mange muligheter vi ønsker å benytte oss av, områder som helt klart kan forbedres og utvikles videre, men sånn alt i alt er vi fornøyde.

Jeg publiserer alt for forskning og utvikling, også er det selvfølgelig hjertebarnet mitt – biblioteksidene 🙂

L-Space

L-Space (Literary Hyperspace) er et av mine absolutte favorittkonsepter fra en av verdens store genier – Terry Pratchett. Hans påstand er at store samlinger med bøker bretter tid og rom rundt seg, og danner en (eller fler) ekstra dimensjoner. Dette har han bevist med følgende formel (frekt og freidig stjålet fra wikipedia.org):

Dette forklarer blant annet hvordan enkelte bittesmå bokhandler oppleves som langt større på innsiden enn de er på utsiden, hvor man tilsynelatende kan gå rundt hjørne etter hjørne uten å finne bakveggen, eller hvordan det er lett å gå seg vill blant hyllene i mange biblioteker. En samling med bøker som er stor nok til å brette tid og rom vil gjerne være nokså omfattende, noe som fører til at man ikke alltid forstår når man detter igjennom til L-Space – man vandrer der blant hyllene, og merker ikke overgangen. Sitat Pratchett: “[a] good bookshop is just a genteel blackhole that knows how to read.”

L-Space knytter sammen alle boksamlinger som trenger igjennom dimensjonen. I tillegg til å inneholde alle bøker som noen gang er skrevet, inneholder også L-Space bøker som vil bli skrevet, som kunne vært skrevet, og som aldri ble skrevet. Dette åpner for enorme muligheter for bruk – også misbruk. Derfor har Bibliotekarene av tid og rom strenge regler for bruk, blant annet:

“1. Silence 2. Books must be returned by the last date stamped 3. Do not interfere with the nature of causality”

For å bli Bibliotekar av tid og rom kreves en grundig opplæring. Ikke minst fordi L-Space i seg selv er et farlig sted! Man kan støte på ting som: “harmless kickstool crabs, large and heavy wandering thesauri, the .303 bookworm and the dreaded cliches, which must be avoided at all costs”.

Særlig .303 bokormen interesserer meg, den spiser seg så fort igjennom en hyllerad med bøker at den rikosjetterer fra veggene når den er igjennom.

Jeg venter stadig på at det skal bli satt opp et kurs i L-Space. Jeg er faktisk litt skuffet over at dette ikke er en videreutdanning ved bibliotekstudiet, men kan jo forstå at de ikke kan slippe inn hvem som helst.

Bibsys Mime

Som nevnt i forrige post ble gårsdagen tilbragt i et møte om Brage, Mime og Tyr. Etter å ha fått informasjon om og deretter diskutert Brage gikk temaet over til Mime og Tyr.

Alle vet vel at jeg er et kjempefan av samsøk – enda mer enn før etter foredraget av Guus van den Brekel (se tidligere post). Og her er noen av grunnene til at jeg synes Mime er genialt:

Som forholdsvis nyutdannet bibliotekar med to forskjellige studier bak meg, og med en rekke kompiser som fremdeles studerer, vil jeg få komme med følgende påstand: Gjennomsnittsstudenten følger bare halvhjertet med når biblioteket er inne og presenterer de tilgjengelige databasene. De får med seg at det er en rekke forkortelser der ute: OVID, CINAHL, EBSCO – men hva pokker står de for alle sammen? Studentene går ikke rundt og VET hvilke baser de bør søke i for å finne nettopp SITT emne. Og de aller færreste gidder å faktisk sette seg ned og lese om alle de forskjellige basene når de skal starte på en oppgave. Møtt av en lang liste med databaser på bibliotekets sider blir svært mange frustrerte og oppgitt. Jeg tror jeg også kan gå så langt å si det samme om gjennomsnittsbrukeren av de aller fleste fagbibliotek.

Mime gir brukeren en mulighet til å søke på nøkkelord og få en oversikt over hvilke databaser som har treff på nøkkelordet – samt hvilke database som har flest treff! Deretter kan brukeren gå inn i databasen og utføre grundigere søk. Mime er en alternativ inngang til databasene som kan gjøre det enklere for brukeren å navigere i informasjonsjungelen. Jeg vil påstå at en mastergradsstudent, eller en forsker, eller hvem som helst som vil lese mer om et emne, vil ha en eller annen form for nytte av Mime som et oversiktssted.

– – – – – – – – – – –

Det er en god del misnøye rundt Bibsys Mime blant konsortiedeltakerne. De føler at de ikke har fått det de ønsket seg når de meldte seg på prosjektet. Selv satt jeg igjen med en liten følelse av at forventningene kanskje har vært noe store til Mime. På Bibsys sider presenteres Mime med: “BIBSYS Mime er en søkeportal som kan gi tilgang til fulltekstdokumenter.” Bibsys har arbiedet med Mime i et snaut år, og selv om de har fått utrettet mye, er det fremdeles mye som ikke fungerer så godt som det kanskje burde. Det største problemet er at de forskjellige basene behandler søk på så ulike måter at det er vanskelig å få til et godt samsøk i mange baser om gangen – Mime vil aldri bli bedre enn den dårligste basen søket utføres i.

Mime avhenger av to ting:
* Ressurser nok til å kunne fullføre utviklingsarbeidet samtidig som det er ressurser til overs til drifting. Pr i dag er det en rekke tiltak som kan gjøres for å fjerne støy og sikre bedre treffresultater – men det er ikke ressurser nok til å innføre alle, man må prioritere.
* At bibliotekene gjør sin del av jobben. Det er bibliotekene selv som må velge ut og spesifisere hvilke databaser nettopp DERES brukere skal ha tilgang til via Mime. De må også sørge for å holde lisensavtalene oppdatert mot Bibsys.

Jeg vil nok ikke gå ut mot studentene her på HiAk og promotere Mime som STEDET de kan søke for å finne alt de måtte begjære av informasjon i fulltekst-format. Det jeg vil gjøre er å fortelle dem at her kan de få en oversikt, her kan de starte for å finne ut hvor de skal gjøre mer spesifikke søk.

Navnediskusjon og egensynsing

Gårsdagen ble tilbragt på et møte holdt av Bibsys rundt PEPIA/Brage samt Mime og Tyr. Mandagen ble så vidt jeg forsto det brukt til en grundig innføring i Brage. For de som ikke er så kjent med alle Bibsys’ produkter er Brage en løsning for ORA (Open Research Archives) – noe jeg er 100% for. Selvpublisering, og åpen publisering er definitivt veien å gå (hvorfor tar vi i en annen post).

Brage har en rekke gode funksjoner – den er ikke ment som et fellesarkiv, men er lagt opp slik at hver enkelt bruker kan integrere systemet i sin institusjon, med bl.a. mulighet til å legge eget design over brukergrensesnittet, og en mulighet til å sette eget navn på arkivet. Nettopp dette siste sporet deltagerne an til en lengre diskusjon.

For å ta noen av hovedpunktene i diskusjonen:
-> Brage er ikke i utgangspunktet meningsbærende. Hva ER Brage?
-> Er forkortelser egentlig noe bedre enn et navn? Må ikke f.eks. EPIA også forklares for brukeren? Eller ORA? De som har tatt i bruk tilsvarende løsninger tidligere har navn som feks BORA (Bergen Open Research Archive) – et humoristisk forslag kastet ut var å kalle Brage for Høgskolenes Open Research Archive (kombiner initialene selv!).
-> Brage er utpreget norsk og kan være vanskelig å presentere for internasjonale samarbeidspartnere.
-> Institusjonene bør selv få sette egne navn på arkivet.
-> Navnet bør bære preg av at dette er en felles løsning.
-> Ordet Arkiv kan gi noe feilaktig inntrykk.

Selv er jeg en anelse i mot englifisering, og kunne dermed ønske at man fant et navn som ikke baserte seg på ORA. Jeg synes Brage er et godt navn – og holder med dem som sier at en forkortelse overhodet ikke sier noe MER til brukeren enn et navn hvis det ikke er en hjelpetekst tilstede som forklarer. Spør du gjennomsnittsbrukeren i dag om hva alle forkortelsene han/hun støter på i dag står for, vil du få et stort antall “Øhm”, “Uhm” og “Er det ikke noe med…”. En annen konsekvens av å unngå englifisering er at dersom man skal gå utenfor landegrensene er et navn enklere å forholde seg til enn en norsk forkortelse. Og igjen: jeg tror ikke man slipper unna uten å ha en liten forklaring på hva det hele faktisk dreier seg om uansett.

Jeg liker ideen om at institusjonene selv setter navn på sine utgaver av Brage. Personlig ville jeg synes at HiAk Brage klinger bra, og om du skal legge det ut på web kan man da vel endelig skrive HiAk Brage (Open Research Archive), det tar ikke mer plass enn å skrive HiAk ORA (HiAk Open Research Archive). Blir navnet gjennomført brukt ser jeg ikke at det skal være vanskeligere å få Brage innarbeidet enn f.eks. BORA.

Til syvende og sist faller det hele ned på synsing. Og å ta det personlig ille opp at norrøne navn blir brukt på Bibsysprodukter er vel en ærlig sak det…

Fagdag med NetLife

På grunn av småforviklinger rundt påmelding (jeg trodde sjefen skulle melde meg på, sjefen trodde jeg meldte meg på selv) går jeg glipp av kunnskapsorganiseringsdagene som jeg så veldig gjerne skulle hatt med meg. Heldigvis fikk jeg alikevel sjansen til å høre Peter Morville forelese om Information Architecture and Findability på NetLifes fagdag i går. Hans tanker rundt organisering og oppbygging av informasjon burde i grunnen hele webredaksjonen her på HiAk ha fått med seg før vi begynte på den pågående webprossessen. Peter kastet i det minste litt om på min måte å tenke på før man begynner å bygge opp informasjon. Jeg tror definitivt jeg kommer til å gå til innkjøp av bøkene hans. Avslutningsvis dro også Peter inn en rekke nye dingser og oppfinnelser som utvider bruksområdene og interface-mulighetene for web. (Mange av dem kan sees på ambientdevices.com.) Dette gled godt inn med Guus van der Brekels foredrag om nye muligheter å nå brukeren på som jeg var på i forrige uke.

NetLifes presentasjon av sin nyutviklede teori rundt Kjernesiden var også verdifull å få med seg – om hvordan de aller fleste, selv de mest bruker-rettede informasjonsdesignere har en tendens til å legge til “støy” når de bygger opp en webside.

Bibliotekardikt

Jeg har i min tid kommet over to dikt med direkte bibliotekinnhold – her kommer det første. Alle dere bibliotekarer der ute har sikkert sett det mange ganger, det har blitt brukt i masse sammenhenger som i lærebøker og på biblioteksider og i det hele tatt… Men fint er det!

Heldig er den

Heldig er den i livet
som finner en bibliotekar –
et liv i regulativet
for kjærlighetsreservoar.

Heldig er den i livet
som finner en bibliotekar
så yndig som strået i sivet
så ryddig, så rolig, så rar.

Og la deg ikke forlede
om hun virker stille og vàr
Det er fullt av impulsiv glede
i en helt vanlig bibliotekar!

Heldig er den i livet
som finner en bibliotekar!

[Per Larsen]

Bibsys

Sitter her på kurs og dingler med beina. Så langt har det vært en gjennomgang av det man vanligvis er borti i bibsys utlåns-del, dvs akkurat de tingene jeg har jobbet med i et halvt år nå. Ser av programmet at det skal komme mer om reserveringer senere i dag – der har jeg tenkt å være slem og stille ekle spørsmål, for vi har hatt problemer med bøker som reserveres og settes til avhenting vs hvilket dok-id man har reservert på. Det skjer en krasj der ved utlån. Innen den tid leker jeg forum-junkie. Morgendagen skal ta for seg purringer og andre festlige ting jeg overhodet ikke har vært borti, det bør bli noe mer interessant enn gårsdagen og dagen >< Sko og skjørt funket ok sammen, ble i det minste godkjent av Øystein (selv om han aldri egentlig har likt de skoene). Tenkte å ta et bilde, men mobilkameraet mitt har dødd på seg – jeg må levere den inn (bare et halvt år siden den ble kjøpt, så det bør være garanti på den enda). Digger å ha noen dager i Oslo. Selv om det er kaldt og vått og miserabelt er det ganske ok å rusle ned til sentrum fra høgskola. Jeg hadde det faktisk veldig bra det året jeg studerte her! Masse gode minner 🙂
[Edit: sier kursholder “sant’ja” en gang til så skriker jeg!]

Travle dager

Kursing er litt gøy. Idag har jeg kurs i ePhorte (administrativt datasystem alle høgskolene skal ta i bruk). Mandag har jeg skrankevakt og planer om å panikkskrive en raport – men tirsdag, ondag, torsdag og fredag skal jeg på kurs i Bibsys. Hvis noen har lyst til å finne på noe på ettermiddagen er det bare å si i fra – jeg skal være i Oslo alle dagene! Jeg lurer litt på det kurset, når jeg så nærmere på beskrivelsen er det fire dager med innlån/utlån… FIRE dager?)

Det dumme med kurs er at man egentlig ikke har tid til det. Sitter her med halvdårlig samvittighet fordi det er to syke og litt for mye å gjøre på alle fronter i biblioteket nå. *sukk*

Men – det er FREDAG!

Bibliotekaren i meg

Tagget av Olava igjen.

Hvorfor begynte du på bibliotekstudier?
(Først må jeg si til alle som har kjent meg lenge: HYSJ nå!) Jeg begynte på bibliotekstudiet på slump, det var aldri noen plan for at det skulle jeg bli. Jeg hadde tatt et to-års studie i data og multimedieteknikk bare for å finne ut at: 1. jeg har ikke tålmodighet til seriøs programmering, og 2. jeg er skikkelig dårlig på design. Dermed var det ikke så veldig mange jobber jeg kunne søke på med den bakgrunnen. Som liten var det to ting “jeg skal bli helt sikkert altså”: arkeolog og veterinær. Arkeologistudiet fristet ikke lenger, og veterinær var vanskelig å komme inn på og langvarig… Jeg har ikke engang noen grunn for at det ble bibliotekstudiet – jeg trengte noe å finne på, og sånn ble det. (Hysjet tidligere kommer av at jeg siden jeg lærte å lese i 5års alderen har lest og lest og lest og lest – nesten så jeg har lest venner og familie fra vettet, 20 bøker i uka på ungdomsskola var ikke noe problem. Jeg tror den eneste som er overrasket over at jeg nå er bibliotekar er meg selv ><)

Hva var din første jobb?
Min allerførste sommerjobb var som lagerarbeider og maskinstyrer på produksjonsavdelingen hos IBM, min første langvarige jobb var som ekstrahjelp på Notabene. (Hvor sjefen på et tidspunkt spurte om jeg ville ha lønna utbetalt eller om hun bare kunne gi meg en pose bøker … slippe meg løs i en bokhandel med mulighet til å bestille alt jeg ville ha og rabatter var jo genialt, mesteparten av lønna gikk rett tilbake til butikken.)

Hvor og hva jobber du med i dag?
I dag er jeg bibliotekar ved Høgskola i Akershus. Min første bibliotekarjobb, og da selfølgelig i et fagbibliotek (jeg skulle aaaldri bli fagbibliotekar nei!) Til min store overraskelse stortrives jeg – selv om jeg til tider savner omgang med skjønnlitteratur (jobbet i Notabene av og på i 6 år, og hadde nesten ett år som ansvarlig for bokavdelingen på Smart Club). Det største plusset her er at jeg nå bruker mye av tiden min på web-arbeid, så jeg får brukt begge utdanningene mine.

Hva brenner du for i jobben din?
Akkurat her og nå må jeg tilstå at jeg ikke brenner for noe spesielt. Jeg er normalt opptatt av å yte god service og forbedre biblioteket for brukerne – og da særlig websidene som er blitt mitt lille hjertebarn (forøvrig adoptert etter at Olava snek seg i vei til sin nye jobb). Som student og bokhandler var det alltid leselyst og leseopplevelser som sto mitt hjerte nærmest, det å hjelpe flere til å finne “de perfekte bøkene” (da ikke nødvendigvis det som er anerkjent som kvalitetslitteratur). Som storleser selv vil jeg gjerne at alle andre skal få muligheten til å bli hvirvlet inn i en annens historie og hele den opplevelsen en god bok kan gi.

Hva ville du jobbet med om du ikke var bibliotekar?
Jeg tenker fortsatt litt på at jeg godt kunne tenkt meg å være dyrlege. Men nå har jeg fått muligheten til å fylle huset med egne dyr, og får låne en hest i ny og ne, så jeg er i grunnen glad for å slippe daglig omgang med dyr som har det vondt. Andre alternativer? Bokansvarlig i en Norli eller Tanum kanskje? Jeg trivdes godt i butikk, og å få jobbe i en av de større bokhandlene som fortsatt har fokus hovedsaklig på bøkene kunne jeg godt tenke meg.

Ettersom et Meme gjerne vil leve videre tagger jeg Snuppelura og Elin!

Snuppelura har gått datastudiet og bibliotekstudet året etter meg, og lunacia er bestisbibliotekstudentvenninnen min 🙂