Category: Trening

…er noe jeg absolutt ikke er så veldig god på. Alle som kjenner meg kan skrive under på det. Resultatet av dette er at jeg må jobbe nesten mer med meg selv enn med Alma før vi kommer noen vei med treningen vår. Jeg har hatt mitt første forsøk, vi var på ridebanen i flombelysning og vimset. Det ble i grunnen ikke noe mer ut av det enn vimsing. Enten ga Alma fullstendig blaffen i meg, eller så tråkket hun meg nesten ned i et forsøk på å få tak i en godbit. Og til slutt måtte jeg gi meg, for jeg kjente jeg begynte å bli mektig irritert. Kom ikke det minste lille lenger med den ene kommandoen jeg SKAL få til heller: STÅ-kommandoen. Så fort jeg beveger meg, beveger hun seg – enten med meg, eller (aller helst) bort fra meg.

Kanskje jeg burde gått et kurs først, jeg er svært usikker på mitt eget kroppsspråk mot Alma. Noe hun selvfølgelig plukker opp 😛 Menmen. Vi prøver igjen!

Turen i går var herlig lærerik, både for meg og Alma. Vi gikk i nesten 40 minutter, og lærte litt av hvert om hverandre.

Hun godtok etterhvert at STÅ betyr å stå stille selv om jeg går langs hele kroppen hennes og klapper, stryker og kanskje løfter et bein. Problemet oppstår når jeg tar to steg ut til siden, eller prøver å gå foran henne. Når jeg går to steg ut til siden føler Alma at hun er utenfor min kontrollsfære, og derfor fri til å gjøre som hun vil – jeg går unna, da kan vel hun også?

Oppsummert tror jeg at det er to hovedområder jeg skal starte med:

1) Alma er veldig fokusert på meg og mitt kroppsspråk.

Og der har jeg drevet med ubevisst feiltrening! For når jeg leier inn Alma fra beitet er det deilig at hun går med meg. Det hun har lært av det er at når jeg tar et steg fremover, så gjør hun det også, om jeg stopper, så stopper hun – av og til virker det som om det er nok at jeg TENKER at jeg skal gå… Men når vi er ute på tur kan det hende at jeg trenger å gå foran henne, uten at hun følger etter. Dersom jeg skal rydde et nedfallstre ut av stien trenger jeg ikke at hun trenger seg frem med vogna på slep. Derfor må vi starte med stemmetrening. STÅ betyr stå stille helt til jeg sier hun kan gå. I går fikk jeg henne til å stå mens jeg gikk bakover fra henne, men om jeg sto ved skulderen hennes og sa “stå” var det nok at jeg lente meg fremover og Alma begynte å gå.

2) Høyreside- og venstresidetrening. 

Hestens to hjernehalvdeler kan visstnok operere nesten uavhengig av hverandre. Hesten er et byttedyr, og derfor er det praktisk at rovdyret som høyre øye ser setter i gang direkte fluktrespons uten at begge hjernehalvdeler trenger å bli involvert. Jeg har lest et sted at hester nesten kan regnes som to forskjellige dyr – et på høyresiden og et på venstresiden. Jeg tror kanskje ikke helt på at de er SÅ adskilte, men at Alma syntes det var ubehagelig når jeg leide henne på høyresiden er det ikke tvil om.

Hester trenes nesten alltid opp til at alt skjer på venstre side. Man leier på hestens venstre side, stiger opp der, legger på salen derifra, begynner å strigle der osv. På en hest som er usikker gir dette en økt trygghetsfølelse. Men med Almingsen som er smart og tøff og lærenem (og veldig villig til å lære!) går det nok bra å bryte med rutinen. Målet er å få henne til å godta meg uansett hva jeg gjør, uavhengig av hvilken side jeg gjør det på.

I tillegg er Alma svært stiv i kroppen, hun går med hodet bøyd mot venstre, samtidig som høyreskulderen sklir ut mot høyre. Jeg måtte stadig gjøre henne oppmerksom på at jeg gikk på høyresiden, og at hun ikke kunne dytte meg ut i grøfta. Her må det nok mer jobb til. Jeg er ikke god nok rytter til å klare å korrigere denne skjevheten mens jeg rir, og når jeg kjører er det bare å glemme det. Jeg håper longering kan være en løsning for å få myket henne opp og styrket begge sider…