Kontoret

Nesten det aller beste ved jobben min er at jeg kan la min indre nerd slippe til i fri utfoldelse – og ikke bare lar folk være å se rart på meg, de forstår tilogmed hva jeg snakker om. (Stort sett iallefall. Designsnuppa i markedsavdelingen har en pussig tendens til å klaske en L-formet hånd i panna mens hun utbryter “NØRDS ASS”… men vi er glade i henne alikevel ;))

Biblioteket mitt er ikke verdens største – det er sånn akkurat passe bøttekottstørrelse, og inneholder masse deilig nerdelitteratur og annen nødvendig støtte for de som gode IT-nerder skal bli. Som dataspill, brettspill og tegneserier i tillegg til bøker om kode og teknologi og duppeditter.

Førsteetasjen min ser slik ut:

Jeg har også en vindeltrapp og en messanin som har noen sitteplasser, flere bøker, og brettspillsamlingen (vindeltrapper er kule):

Skrivebordet mitt er selvfølgelig standsmessig pyntet:

På skranken min bor det en gullfisk. Den fungerer som konversasjonsstarter: jeg tror det enda ikke er noen som IKKE har kommentert på den og kommet med en eller annen teori rundt den. Sannheten er at det er en reklamegreie fra en av de store artikkeldatabaseleverandørene som jeg plukket med meg på en konferanse, men samma det – teoriene er langt mer underholdende:

Som før nevnt forsøker jeg å leve etter Rex Libris’ råd, som blant annet sier at:

There are three instrinsic elements to maintaining the smooth working order of a library; shelving, record keeping, and leaving a loaded, well-oiled Glock 17 9mm semi-automatic pistol under the circulation desk in the event that vast hordes of undead come seeking the forbidden lore contained in the Necronomicon.

Nå har jeg ingen Glock liggende – jeg satser hardt på at med alle de smarte nerdestudentene her på huset går zombiene etter deres hjerner før min lille blonde. Men for sikkerhetsskyld har jeg en poster med enkle regler “In the event of zombie attack”:

Jeg har også Zombie survival kit og håndboka The Zombie Survival Guide liggende på skranken. Sånn i tilfelle.

Hylla bak skranken min er også full av brettspill og battlemaps og terninger og spillfigurer:

Er det noe rart jeg er glad i arbeidsplassen min?

Praktikant

I starten av desember fikk jeg spørsmålet fra HiO om jeg hadde lyst til å ta i mot en praktikant i januar. Etter en liten runde med sjefen fant jeg ut at det ikke var noen god grunn til å la være, så denne måneden har jeg en fra førsteklasse ved  Bibliotek- og informasjonsvitenskapstudiet på besøk.

Det var litt skummelt å ta i mot en praktikant først, for jeg er stadig i ferd med å bo meg til  i biblioteket selv, og det fører liksom med seg litt ansvar å ha noen gående sånn. De skal jo helst være med på alt av daglige rutiner og ha nok å fylle tiden sin med – og når jeg selv holder på å riste på plass rutinene, så virket det hele litt nifst med en fremmed person oppå toppen.

Tildelingen av praktikant skjer helt tilfeldig, men jeg har hatt flaks og har fått tidenes hyggeligste fyr på besøk – som i tillegg er HELT rett mann på rett sted! Han kunne ikke passet bedre inn. Han er interessert i spill og tegneserier, og er gjennomført flink og effektiv, noe som har ført til at under mye skravling og moro har han også ryddet hyllene, katalogisert både pensumbøker, spill og tegneserier, stått for lån/retur og i det hele hjulpet meg med en mengde arbeid.

Han er såpass selvdreven at det ikke var noe stort problem at jeg reiste bort et par dager for å stå på messe – jeg kan ikke huske at vi var SÅ flinke etter bare et halvt år på studiet? De har visstnok lagt om fagene noe, og det må jeg i såfall bare applaudere og si at ser ut til å fungere.

HiO – får jeg en like hyggelig student igjen, så er det bare å sende en neste år også 🙂

Utdanningsmesser

Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men for meg er januar travel som … som … noe kjempetravelt noe! På jobb består dagene av opprydding i og katalogisering av pensumbøker, hyllerydding, innkjøp, Forskdok-registrering, deltakelse på utdanningsmesser, og for første gang: min egen praktikant fra bibliotekutdanningen.

Bissi, men morsomt!

Jeg har bare deltatt på to av messene i år, men kjenner at det holder faktisk. Det er utrolig morsomt å stå på stand, men jeg har rett og slett ikke tid til å være borte tre dager i uken i mange uker. Biblioteket mitt er lite og de andre i administrasjonen kan fint ta seg av det mest kritiske i noen dager, men det er MITT bibliotek – og jeg blir litt unau av å ikke være tilstede selv. (Mine – MINE I tell you! Mwahaha! *host*)

Årets NITH-stand er hvit, blå og fresh – og veldig, veldig kul. Vi har fått masse oppmerksomhet, på Hamarmessa var det en stund jeg og en av studentene som er med ble skviset langt ut på gulvet utenfor standen, det sto folk på hver eneste cm der inne.

Under ser du bilde av standen, med to av studentene – som også er Facebookfaddere for henholdsvis Digital markedsføring og Programmering (Karianne ble tilogmed kåret til årets Javababe i fjor). Vi reiser rundt med tre pc’er og en mac, og på høyresiden står en storskjerm med webkamera til bruk med våre fancy-smancy visittkort.  (Til sammenligning – her er fjorårets stand):

Gief et ekstra sett armer?

“Det går så bra å ta den uken alene i juli, er rimelig stille da.” Vel. Forrige uke var stille – stille som i graaaven, og da var vi to stk på jobb. Så langt denne uka har det vært masse telefoner og folk innom. I tillegg til at jeg har en bunke pensumbøker og pensumbrettspill som skal katalogiseres, ITs Learningsider som skal gjennomgås (og purres), og webhits som skal tas for markedsavdelingen. Og så er det gjennomgang av posten, utsending av fakturaer, og i det hele tatt. Men det går bra – jeg katalogiserer som en gudinne, innimellom alt annet. Jeg kjenner at jeg driver og tør opp når det gjelder katalogiseringen, mitt skrekkfag på skolen og mindre interessante arbeidsoppgave de få gangene jeg måtte gjør det i den forrige jobben. Det kan faktisk være ganske gøy! Særlig når man får til og katalogposten ser pen og fin ut etterpå.

Sånn forøvrig kjøpte vi en ny bil igår! Woooo! En pysjå 308 sw, splitter ny. Får den i neste uke, etter at de har montert hengerfeste. Bil mæ alt, og maaaaaasse god plass. Blir en overgang etter lille blå altså… Diger bil, med rattet på rett side. Men det går seg vel til det og! Peeeeen er den nye, mørkegrå og med digert glasstak!

(Bilen under er lysegrå, vår er mørk, men ellers mye det samme ;))

Love, katalogposter og biler
fra Stjernesøkeren

Litt kult

Det er litt kult når skolen har et spillrom administrert av biblioteket, og andre bibliotek legger merke til det og synes at det er kult – og noen som er i ferd med å bygge et aldeles nytt bibliotek synes det er så kult at de vil komme og se.

*kry*

Små gleder, ny kontorstol

Enda et tegn på at jeg begynner å bli gammel… I dag fikk jeg ny kontorstol, og den setter jeg virkelig pris på! Den er superbehagelig i forhold til den gamle, har armlener og stillbare alt-mulig og høy rygg med nakkestøtte. Ahhhh.

(Bunken med bøker som skimtes bak stolen venter på katalogisering, men strekkodene mine for 2009 har ikke kommet enda o_O)

Ta-ta for now

Nuh starter messesesongen og jeg sitter her og kjenner at jeg egentlig stadig vet LITT lite om hvordan alt funker på NITH. Men det går seg vel til. Jeg stikker på årets første messe – på Hamar! Sees til helga.

Barnesykdom

Puff. Jeg har fått en runde med den klassiske omgangssyken. Den man kan huske fra barndommen (iallefall husker jeg den fra da – har ikke hatt den siden). Med all moroa DET fører med seg! En og en halv dag hjemme fra jobb så langt, og vurderer sterkt å ta en dag til all den tid mat ikke har lyst til å holde seg nede enda.

Samtidig kjenner jeg at jeg ikke liker tanken på å skulle ringe sjefen og si at jeg blir hjemme enda en dag… Tror det er flink pike-mentaliteten som slår inn og gjør at jeg føler meg aldeles råtten for å ikke møte opp – for antageligvis vil de helst ikke ha meg der heller.

Hvem vil vel ha omgangssyke rett før jul?

Minor frustrations

“Bibliotekar gikk amokk på NITH i dag. Bøker ble brent, datamaskiner smadret og opptil fler studenter skadet i håndgemenget som oppsto. Kollegaene sier til avisen at de burde sett det komme etter at bibliotekaren hadde hatt to dager i strekk med intensivt arbeid i eZ-publishingsystem.”

Det KUNNE skjedd! Men jeg er heldigvis sånn en veloppdragen pike at jeg bare går hjem og skriker litt i puta mi i stedet.