Category: Katter

Athene og håndkleet

Athene har en ting for dette håndkleet… Et hat/elsk-forhold. Hun ligger gjerne på det og sover, og om jeg trekker det over henne duremaler hun – men innimellom må det altså DØ! Beklager kvaliteten, det er fra mobilen 🙂

*katt i full sprint over nabotomta, inn terrassedøra og inn på katterommet*

Man er da en sivilisert katt og går på do inne, selv om man har blitt utekatt på ettermiddagen!

Nå er begge kattene blitt utekatter 🙂 De er ute på ettermiddagen mens vi er hjemme og kan ha terrassedøra åpen for dem. På det varmeste dingler de bare rundt husveggene, men utover kvelden har de tatt seg både tre og firetimers turer opp i feltet. Noe vi vet av den enkle grunnen at Ares mjauer for annethvert skritt, så vi kan høre ham forsvinne oppetter, og komme ned igjen… Mulig dette driver naboene fra vettet? 😉

Halen rett til værs og uendelig tilfreds kommer han mjauende når vi roper – med mindre det skjer noe skrekkelig spennende da såklart… Og da er det helt greit å bli tatt inn, få middag, og legge seg på sofaen resten av kvelden 

Vår lille eventyrer har sitt liv sommer, det er det ingen tvil om.

Athene også er ute nå, hun kom fort over DEN skrekken! Det viser seg at det bare er terrassedøra som er skummel. Sikkert fordi det har vært en del gravemaskinjobbing på den sia av huset på dagtid, og mye bråk mens vi ikke har vært hjemme. Vi satte opp vinduet på kontoret for å få ordentlig gjennomlufting, og VIPS var det utekatt av ‘tene også. Det skumle med ‘tene er at hun ikke bryr seg så mye om tom mage som det Ares gjør (han er vel typisk gutt) og det er ikke sikkert hun kommer hjem til kveldsmaten.  På fredag var vi kjempebekymra, da kom hun ikke hjem før klokka to… Klirreklirre “MIIII” sa det ved siden av senga – gjett om vi var glade. (Klirreklirre fordi de har halsbånd med bjelle på )

Det er litt planlegging som skal til, ettersom vi vil være hjemme mens de er ute, slik at dører og vinduer kan stå oppe om de vil inn igjen. Det vil si at en av oss må være sikker på å skulle være hjemme hele ettermiddagen. De må ikke slippes ut for sent, for da tar de seg langtur utover natta, og de bør få middag ganske tidlig så de blir sultne igjen til ti-tida… Puh. Men det går jo 🙂

Ares og Athene er jo innekatter. Vi er ikke heeelt sikre på hvor godt de vil klare seg ute i verden på egenhånd, og prøver å gjøre opp for manglende frihet med turer i bånd. Men det er ikke tilfredsstillende for Ares, som er en eventyrer og gjerne skulle ha sett mer av verden.

Ares elsker andre katter, og vil fryktelig gjerne leke med dem, men når han kommer borttil dem vet de ikke helt hvordan de skal oppføre seg. Min teori er at etter å ha vokst opp i en slekt av innekatter, og kun hatt sin søster som samtalepartner, så snakker ikke Ares helt det samme språket som andre katter. De fleste kattene vi møter ute ser på Ares som en litt dum turist, han klarer delvis å gjøre seg forstått – men delvis bruker han det han tror er korrekte fraser, som viser seg å være dødelige fornærmelser.

I tillegg eier han ikke frykt og er litt vel nysgjerrig – hunder er kule å lukte på, og jeg tenker som så at dersom Ares møter en rev så vil han strene rett bort for å leke med den… Jeg har mistet katt til rev før. Biler er også interessante dingser, halvskumle, men ingen grunn til å flytte seg ut av veien av den grunn. Åpne dører er superspennende, det være seg andres hus, garasjer, boder eller biler: Dører er til for å gå inn igjennom.

Sist søndag mens jeg var ute og luftet Ares greide han å vri seg løs fra selen sin, og forsvant lykkelig med halen rett til værs. Og borte ble han. Jeg satt ute i hagen og så for meg flatkjørt katt i fire timer, før jeg hørte den umiskjennelige mjauingen hans lenger opp i feltet. Han var storfornøyd, og kom i grunnen bare hjem for å få litt mat, så kunne han godt tenke seg å få komme ut igjen.

Nå maser og maser og maser han om å få lov til å slippe ut… Så vi har kjøpt et halsbånd (seffle med strikk) og skrevet på telefonnummer. Han var ute en snartur i går, med meg dinglende etter. Den turen endte i at han jogget over veien, sjekket steinrøysa der, og så sprintet han videre og inn naboens dør. Jeg ringte på, sa litt engstelig at katten min hadde gått inn i stua deres, og fikk komme inn for å se etter beistet. Han satt under spisebordet, og når jeg strengt sa “Ares!” spolte han over stuegulvet, ut døra, over veien og inn i vår hage igjen. Det satte i grunnen punktum for gårsdagens utendørsaktiviteter.

Har jeg nerver til det blir det en tur til i dag.

(Athene er ikke noe problem, hun synes verden utenfor verandadøra er ekstremt nifs… Hun kan godt gå to steg utenfor døra, men så fort det kommer en lyd – en bildør lukkes, naboens hund bjeffer, naboungene hyler – så er det fullt panikkløp inn verandadøra, gjennom stua og gangen, og så langt inn under senga som mulig.)

Posten et par hakk under beskriver svært godt hvordan det er å bo med bengaler. De er ekstremt energiske, nysgjerrige og nesevise 🙂

Du finner dem for eksempel oppå TV’n (senter for oppmerksomhet!):

På toppen av baderomsskapet, der du ikke når – særlig når du har det travelt om morran og katta må ut av badet før du drar på jobb…

Foran, oppå, rundt og bak pc’n, tastaturet og skjermen:

På DEG, enten du bøyer deg ned for å knytte skoa, eller bare legger deg ned for å hvile middag:

Oppi vesker og bagger – det KAN jo være noe nifst som gjemmer seg der, så de gjør deg den tjenesten å sjekke det ut:

Oppi søplebøtter:

På toppen av bokhylla, der du faktisk trodde at planta sto trygt utenfor rekkevidde av en aggressivt vegetarkatt:

I full ferd med å drepe håndkleet som har blitt dratt ned fra stanga på badet:

På, rundt og med i senga:

Til tider slitsomt? JA, helt klart. Underholdende og koselig og morsomt? JA, helt klart 🙂