Fjorårets leseliste

Ferdigkompilert liste over leste bøker i fjor. 71 til sammen, men med en god del lettlest girly sci-fi innimellom er det ikke så ille som det ser ut som. Jeg tror at det absolutte høydepunktet var Harkaways “Gone-away world”. Sånn ellers ble det absolutt en del hyggelige nye bekjentskaper og gjensyn med gamle favoritter. Mer om de enkelte bøkene her.

Sword of Truth – Terry Goodkind:
1. Wizard’s First Rule
2.Stone of Tears
3. Blood of the Fold
4. Temple of the Winds
5. Soul of the Fire
6. Faith of the Fallen
7. The Pillars of Creation

Demonserie – Terry Brooks:
8. Running with the Demon
9. A knight of the Word
10. Angelfire East

The Abhorsen Trilogy – Garth Nix:
11. Sabriel
12. Lirael
13. Abhorsen

14. Dark Heavens / Roger Levy
15. ON / Adam Roberts
16. The lies of Locke Lamora / Scott Lynch
17. The Atrocity Archives / Charles Stross
18. Jennifer Morgue / Charles Stross
19. Halting State /Charles Stross
20. Hidden Empire / Kevin J. Anderson
21. Mappa Mundi / Justina Robson
22. Natural History / Justina Robson
23. House of Suns / Alastair Reynolds
24. Faeries of Dreamdark : Blackbringer / Laini Taylor
25. Someone comes to town. Someone leaves town. / Cory Doctorow
26. The secret story of Moscow / Ekaterina Sedia
27. Deadstock / Jeffrey Thomas
28. Wee Free Men / Terry Pratchett
29. Wintersmith / Terry Pratchett
30. Sunshine / Robin McKinley
31. Deerskin / Robin McKinley
32. Command desicions / Elisabeth Moon
33. Victory conditions / Elisabeth Moon
34. Diamon age / Neal Stephenson
35. The Nano Flower / Peter F. Hamilton
36. Interface / Neal Stephenson og J. Frederick George
37. Quicksilver / Neal Stephenson
38. Den merkelige hendelsen med hunden den natten / Mark Haddon
39. Lords and Ladies / Terry Pratchett
40. Wyrd sisters / Terry Pratchett
41. Carpe Jugulum / Terry Pratchett
42. Mindstar Rising / Peter F. Hamilton
43. Voiage of the Shadowmoon / Sean McMullen
44. Glass Dragons / Sean McMullen
45. Castle Waiting

Magic-serien og Elven-serien – Mercedes Lackey:
46. Magic’s Pawn
47. Magic’s Promise
48. Magic’s Price
49. Elvenbane
50. Elvenborn
51. Elvenblood

52. The Bloodking / Gail Martin
53. Last argument of kings / Joe Abercrombie

Kylara-bøkene og Dragonriders of Pern – Elisabeth Moon
54. Once a Hero
55. Trading in Danger
56. Marque and Reprisal
57. Engaging the enemy
58. The Dolphins of Pern
59. All the weyrs of Pern
60. The masterharper of Pern
61. The skies of Pern
62. The renegades of Pern
63. Dragonsinger
64. Dragonsong
65. Dragondrums

66. Black Man / Richard Morgan
67. Market Forces / Richard Morgan
68. The Gone-Away World / Nick Harkaway
69-71. Trilogien om Arn / Jan Guillou

Julelektyre

Juleforberedelser krever sitt, både av meg og av lommeboka, så jeg har ikke hatt tid eller penger til å skaffe noe nytt og spennende å lese på før jul. For å ha noe å lese på sengekanten har jeg begynt på Sword of Truth-serien av Terry Goodkind – igjen.

Serien er temmelig lik Wheel of Time av Jordan, både historiemessig og leseropplevelsesmessig (om det er et ord) – jeg ble nemlig også her dritt lei rundt bok 5, da kunne forfatteren godt gjort seg ferdig i stedet for å kaste inn flere personer og flere vinklinger på en ganske rett-fram historie. Så sist jeg leste serien parkerte jeg bøkene midt i bok 5 og siden har jeg latt dem ligge. Øystein har lest alle, og liker dem – og ettersom Goodkind (i motsetning til Robert Jordan) faktisk klarte å gjøre serien ferdig for et års tid siden fant jeg ut at jeg skulle prøve meg igjen. De første par bøkene er forsåvidt gode.

Kort oppsummert: “vanlig” ung gutt finner ut at han ikke er vanlig alikevel, at bestefaren er en wizard, og at han har en skjebne som venter på å oppfylles. Fyll på med gode og onde trolldomskyndige, et magisk sverd, en helt særegen verden, masse folk som mener det beste, men alikevel truer vår unge helt, vakre damer og onde, onde fiender, så vet du sånn ca hva jeg snakker om.

Så langt har jeg kommet meg igjennom:
Wizard’s First Rule
Stone of Tears
Blood of the Fold
Temple of the Winds
Soul of the Fire
Faith of the Fallen
The Pillars of Creation

Så 7 av i alt 11 bøker så langt altså 🙂 Helt greit, men ikke noe mer.

Novemberlesing

Sånn, da har jeg kommet igjennom en del av de nykjøpte bøkene jeg fånyttes prøvde å ta bilde av for en måneds tid siden 🙂

Running with the Demon – A knight of the Word – Angelfire East / Terry Brooks
Brooks levde i grunnen opp til min forutinntatte holdning til hans bøker: ganske enkel historie, helt grei underholdning for lesing på buss og tog. Fengede nok til at jeg kjøpte meg de to neste bøkene for å ha hele trilogien. Kort fortalt foregår bøkene i nåtid, men verden er full av demoner som lever av menneskelig lidelse – og de forsøker selvfølgelig å lede menneskene til å spre mer lidelse. Hovedpersonene er en “ridder” som har viet livet sitt til å bekjempe demonene (han har drømmer som forteller ham om hvordan verden vil bli dersom han ikke forhindrer visse hendelser) og ei jente som viser seg å være litt mer enn bare et menneske. Litt Charmed-følelse av det hele faktisk.

Dark Heavens / Roger Levy
Jorda er i full oppløsning, store sprekker åpner seg på alle kontinentene og lufta er full av aske og giftstoffer. I desperasjonen har sekter og religioner fått et solid overtak på jorda, og mange begår offentlig godkjente masse-selvmord for å slippe unna en verden som går under. Dark Heavens henger dessverre ikke helt på grep, det skjer litt for mange rare ting, særlig mot slutten – men Levy har en del fine konsepter og twists underveis som alikevel gjør boka lesbar.

ON / Adam Roberts
Verden er en vegg, en kjempevegg, og menneskene bor, som insekter, på utspring og hyller på denne veggen. Det er fort gjort å falle av. Det er akkurat det hovedpersonen gjør, han faller ned veggen og overlever utrolig nok! Han faller ned til en helt annen del av veggen og tvinges til å ta del i krigen som raser der. Underveis lærer han mer om verdenen han lever i, og finner til slutt ut av mysteriet bak veggen.

The lies of Locke Lamora / Scott Lynch
The lies er egentlig en bok jeg har skydd unna en stund, den har blitt ekstremt hypet og lovprist og skrytt av – og da får jeg piggene ut og klarer ikke plukke den opp. Men nå er det lenge nok siden den kom, og jeg manglet noe bedre å lese på. Og sannelig er ikke hypen berettiget! Spennende, morsom, anderledes, fast-pace, grusom og herlig. Locke er en tyv, en svindler, og lederen av the Gentleman Bastards. De skor seg på å svindle de rikeste i byen, noe som fungerer glimrende, helt til the Grey King dukker opp og snur opp ned på hele den kriminelle underverdenen.

Dette er Lynch’es debutbok, og den er utrolig imponerende.

Dilla på Stross?

Charles Stross er en rimelig kjent sci-fi / fantasyforfatter, mitt første møte med ham var via Singularity Sky, som jeg slet såpass med at jeg klassifiserte hele forfatteren som kjedelig og tenkte ikke mer over det. Nå har jeg en kollega som er over gjennomsnittet oppdatert på sci-fi, og han anbefalte meg å starte på et par andre av Stross’ bøker – så jeg plukket, lettere motvillig, opp The Atrocity Archives. Som rocker! Villt og hemningsløst! Jeg koste meg igjennom hele, og løp straks ut og kjøpte Jennifer Morgue, som er en løs fortsettelse på The Atrocity Archives, og Halting State.

The Atrocity Archives er en Lovecraftinspirert sak, hvor hovedpersonen er en hacker som har kommet litt for nærme å oppdage sammenhengen mellom moderne teknologi og innvasjon av tentakkelbefengte monstre fra våre nabodimensjoner. Summonings og kontroll av nevnte monstrositeter utføres via elektrisitet, lasere og inspirerte programmerere – og bekjempes/dekkes over/hysjes ned av hemmelige organisasjoner rundt om i verden. Vår hovedperson har blitt rekruttert til Englands organisasjon, og ønsker å komme bort fra skrivebordsarbeidet – noe han etterhvert får grunn til å angre på.

Jennifer Morgue var ikke like fengende, kanskje fordi Stross gjentar seg selv en anelse, og storyen er mye den samme som i The Atrocity Archives – vår anti-helt, hackeren og nerden, må redde verden fra en gal rikmann som ønsker å påkalle en gud som hviler på havbunnen… (Og HVEM hadde trodd at Powerpoint er SÅ ondt?)

Halting state er anderledes, den følger et sett med hovedpersjoner som jobber med å oppklare et ran i en bank i et onlinespill, underveis dukker det opp forviklinger og det hele blir en ganske spennende økonomisk thriller-greie. Historien er så-som-så, jeg slet litt med konsentrasjonen – mest fordi alt er skrevet i you-form uansett hvilken av hovedpersonene du følger, og når det så hopper mellom fire forskjellige er det fort gjort å miste tråden!

Som en binote: Jeg har også lest The Temporal Void av Peter F. Hamilton, fortsettelsen på The Dreaming Void. Jeg likte ikke den første, og jeg likte ikke denne… Maken til vas!

Sist leste

lirael.jpgGarth Nix / The Abhorsen Trilogy (Sabriel, Lirael, Abhorsen)
Dette er mørk fantasy! Hovedpersonene er arvinger til tittelen/stillingen Abhorsen, som er en av vokterne av grensen mellom de levende og de døde. Nix har laget en interessant vinkling på necromancy, av påkalling og forvisning av de døde og hva som befinner seg bak the gates of death. I utgangspunktet ungdomsbøker, det merkes kanskje innimellom, men kan helt fint leses av alle 🙂 (Vel, alle som ikke er for squeamish til å lese beskrivelser av the walking dead…)

Kevin J. Anderson / Hidden Empire
Tjah, hva skal man si om denne da? Første bok i en serie som så langt er oppe i 7 bøker. Scenen settes for en intergalaktisk krigføring når menneskeheten setter fyr på en gassgigant ved hjelp av en gjenstand de har funnet under utgravningen av etterlevningene til en rase som ble utryddet lenge før mennesket flyttet fra jorden. Inne i gassgiganten har en hittil ukjent rase tilholdssted, og de tar ikke særlig pent på at en av hovedplanetene deres har blitt utslettet. (Gjett en gang hvorfor den andre rasen ble utrydda…) Intern stridighet i menneskeheten – særlig mellom roamers (et sigøynerfolk som reiser mellom stjernene) og hanseatene (standard maktsyke handelsfolk som faktisk kontrollerer mesteparten av menneskeheten) og et anstrengt forhold med en tredje rase romvesener gjør kampen vanskelig.

Dette er en slags blanding av all sci-fi du kan tenke deg – på godt og vondt. Første bok gir et inntrykk av Stargate, Star Trek og littegranne StarWars alt i ett. Middelmådig, men god underholdning er førsteinntrykket. Grei nok underholdning til at jeg vurderer å anskaffe bok to også.

Justina Robson / Mappa Mundi og Natural History
Mappa Mundi tar forsåvidt opp et interessant tema – muligheten for å kontrollere menneskehjernen ved hjelp av teknologi. Softwaren for denne kontrolleringen er under utvikling, og selvfølgelig er det fler interessenter som jobber med dette prosjektet – de som vil ha en nasjon av lettkontrollerte mennesker fordi det er “til deres eget beste”, de som vil bruke den til kriminalitet eller krigføring, og de som vil hjelpe deprimerte, redde og syke mennesker. Dessverre er det noe med den røde tråden i alt dette som ikke holder, og boka ble rett og slett et langt gjesp.

natural_history.jpgNatural History er langt bedre! Way inn i fremtiden består menneskeheten av modifiserte og umodifiserte. De umodifiserte har skapt de modifiserte som verktøy – for transport, for at noen kan jobbe der et vanlig menneske ikke kan gå – som ute i verdensrommet. Begge parter ser ned på den andre parten, og de modifiserte er lei av kontrollen de umodifiserte har. Alt endrer seg når en av de modifiserte finner en rest – en teknologi, en gjenstand skapt av ukjente, som gir tilgang til muligheter hittil ikke kjent…

Nye bøker!

Woo! Endelig har jeg klart å skaffe meg en bunke med nye bøker. Sist leste inneholder faktisk bare bøker jeg ikke har lest før!

Det er:

Alastair Reynolds / House of Suns

house_of_suns.jpeg Med House of Suns kjennes det ut som Reynolds er i ferd med å komme tilbake til den stilen han hadde i Redemption serien. Dette er nytt, med fler vyer enn i de foregående han har skrevet. Det mangler fortsatt den store “Oooo – aha” opplevelsen, men er adskillig nærmere enn han har vært på en god stund. Hovedpersonene er kloner – to av tusen kloner skapt av en kvinne kalt Abigail Gentian. Hun og flere med henne klonet seg selv for millennia av år siden, med det som mål å kunne utforske verdensrommet – samle informasjon og opplevelser. Med jevne mellomrom holder klonene (Gentian shatterlings) møter hvor de samler og oppsummerer opplevelser og informasjon. Denne reunionen blir anderledes, noen angriper kloden hvor Gentian Line holder treffene sine. De få overlevende klonene forsøker å finne ut av hvorfor og hvem – og underveis finner de ut at det er en langt større hemmelighet som ligger bak enn de kunne forestille seg.

Laini Taylor / Faeries of Dreamdark : Blackbringer

faeries.jpegFeene er i tilbaketrekning. Menneskene har tatt over verden og feene er i grunnen fornøyd med å holde seg til sin magisk beskyttede skog/by, djinnene som skapte verden har gått i dvale, magi er i ferd med å forsvinne. Med unntak av en fe – Magpie. Hun er ikke helt som de andre, bestefaren hennes er en vind – og alle dyrene og vesnene har høye håp til henne. Menneskene har begynt å finne igjen forseglede flasker som rommer demoner som ble fanget under demonkrigene. Og nysgjerrige som mennesker er, slipper de løs demonene. Magpie jakter på demoner, sammen med en flokk kråker som har adoptert henne som en søster.

Blackbringer er den første i en serie, men kan fint leses alene. Det er en ungdomsbok, men jeg likte skrivestilen og historien. Den er kanskje en litt enkel fantasy, men den fungerer godt 🙂

Cory Doctorow / Someone comes to town. Someone leaves town.

someone_comes_to_town.jpegCory Doctorow er et navn jeg har hørt, men ikke tidligere forbundet noe med. Han er visstnok en av de mer kjente forfatterne/bloggerne som har blitt sitt eget lille fenomen online. Han omtales som en av de nye store stemmene innen sci-fi. Jeg vet ikke helt hva Someone comes to town. Someone leaves town ER, men den kjennes ikke ut som sci-fi. Jeg kom aldri helt inn i boken – den er rett og slett FOR rar for meg. Den virker som om den er rar for å være rar, uten at den trenger noen annen grunn. Mens jeg gjerne vil ha litt faktisk innhold under all rarheten. Det er en del tanker om tilkobling og nettverk i den, både mellom mennesker og maskiner, men det er ikke nok. Konklusjon: Boken er FOR rar. (Hvis du lurer: Hovedpersonen har en far som er et fjell, en mor som er en vaskemaskin, en bror som er død, en bror som er en øy, og tre øvrige brødre som er en russisk babuschka dukke…)

Det jeg liker kanskje best ved boken er at hovedpersonen og brødrene har blitt navngitt etter rekkefølgen de er født, hovedpersonen som er eldst heter Alan, eller Albert eller Andy eller Andrew – og presenterer seg og omtales gjennomført med et random navn på A. Neste bror starter på B osv. Morsom vri.

Ekaterina Sedia / The secret story of Moscow

moscow.jpegOm denne boken skriver Neil Gaiman: “[a] book that does for Moscow what I hope my own Neverwhere may have done to London.” Og Ekaterina har nok vært veldig inspirert av Neverwhere og lignende historier. Hovedpersonene kommer på ulike måter igjennom til underverdenen som eksisterer under og parallellt med Moskva. Der lever andre som dem selv – mennesker fra ulike tidsperioder som har opplevd en stor personlig krise og i denne krisen funnet overgangen til underverdenen. Der finnes også nesten glemte russiske guder, historiefigurer og mytiske vesener.

For meg virker boken litt prøvende, den røde tråden – Galina som forsøker å finne igjen søsteren som ble forvandlet til en fugl – er tidvis litt vag, for forfatteren virker nesten mer opptatt av å få presentert og fortalt om alle skikkelsene de treffer på i underverdenen. Noe som forsåvidt er interessant (jeg kan lite om russisk mytologi, men det lille jeg kan er spennende!), men det blir litt halvveis som historie i denne boken. Jeg TROR dette er hennes første bok – hun har skrevet masse noveller tidligere. Gleder meg til evt fler bøker av denne damen 🙂

Jeffrey Thomas / Deadstock

deadstock.jpegDeadstock handler om privatdetektiven Jeremy Stake som en gang i fremtiden på en annen planet etterforsker tyveriet av en spesiell dukke. Dukken tilhører milliardæren Fukuda’s datter. Fukuda er også produsent av kunstig fremstilt kjøtt – “deadstock”. Dukken er laget av samme stoff som deadstock, men med eksperimentelle metoder – noe som har ført til at den er blitt noe annet. Det hele ender opp med å være en halvgod Call of Chutulu versjon. Interessant setting og tidvis spennende.

Travle sommerdager

Vi har beiset alle overflater av huset vi kan nå uten en høyere stige (vår lille gardintrapp er ikke helt nok på den høyeste delen), det blir faktisk veldig lekkert selv om grønntonen ikke var helt den jeg var ute etter. Øystein er i full gang med å legge terasse, faktisk er han nesten ferdig på stue-sida. Garasjen kommer som byggesett mot slutten av august, og vi venter på beskjed fra mureren som skal komme og montere peisovnen vår 🙂

Den siste uka har vi hatt to nederlendere på besøk igjen, kjempekoselig! Jeg har jobbet, men Øystein har tatt dem med seg på utflukter og turer. Det er hyggelig å ha venner på besøk, god mat, god drikke og et utvalg brettspill – så trenger man ikke kjede seg selv om det regner heller.

Jeg har også vært en helg på fjellet med mor og far. Vi fikk en fin tur, selv om det for det meste regnet og yret. På søndagen ble vi stående en halvtimes tid i en liten hule midt innpå fjellet mens vi ventet på at et plutselig skybrudd skulle gi seg.

hule.jpg

fjellryper.jpg

Lest siden sist er to gjen-lesninger: Pratchetts Wee Free Men og Wintersmith (inspirert av Elin som har lest Wee Free Men for første gang :D)

Den nye stallen er ikke ferdig enda, men de har fått opp innhegninger og fått foret i hus, så i løpet av uka henter vi ned Eskil og Almingsen så vi kan få i gang treningen igjen. På tide, min lille badeball ser ut som om hun sprekker snart!

Lest

Sunshine / Robin McKinley
Sunshine har lenge vært en av mine absolutte favorittbøker. Den foregår i en slags after-the-bomb setting, og kan kanskje minne litt om Buffy – det virker som om det er vår verden som har fått seg en smell, men en stor del av befolkningen utgjøres av varulver, vampyrer, monstre og magikere.

Til å begynne med møter man ikke noe av dette, hovedpersonen er baker på en liten kafe, og har et temmelig normalt liv. Til hun en dag drar for langt uten for bykjernen, og blir plukket opp av vampyrer… Det er vanskelig å skrive om boka uten at den høres ut som en slags cheezy Buffy-ripoff, men den er altså overhodet ikke det 🙂 Den er suverent bra, fantastisk skrevet og med en glimrende historie. Den har også et godt syn på forholdet mellom “vanlige” mennesker og de øvrige rasene, og handler om frykt for det ukjente, om å beskytte seg selv og sine mot alt man er redd for – uten å sette seg ned for å sjekk om man faktisk trenger å være redd. (Skjønt, vampyrer ER det greit å passe seg for :P)

Deerskin / Robin McKinley
McKinley har skrevet en rekke bøker, og etter å ha lest Sunshine om igjen for N’te gangen tenkte jeg å prøve en av hennes øvrige bøker. Dessverre er de andre bøkene hennes ikke i nærheten av Sunshine. De er rosa eventyrbøker, søte og lette og skuffende kjedelig lettleste. Deerskin var søt, men det er vel også det hele.

The Gone-Away world

Sist leste bok er The Gone-Away World av Nick Harkaway.

Dette er den beste boka jeg har lest på veldig lenge!

Den inneholder så mye at det er vanskelig å forklare det. Selve handlingen er i en “after the bomb” setting, eller, den omhandler forholdene før “the bomb”, noe av årsaken, hendelsene under “the bomb” og hva som skjedde etterpå. Den handler om frykt, om byråkrati, om viljen til å holde på det kjente – og hvor langt man er villig til å gå. Den handler om mellommenneskelige forhold, om råskap, om overlevelsesinnstinkt, om sammenbrudd og oppbygging… Sci-fi, ninjaer, kjærlighet, skrekk, referanser til utallige andre bøker & filmer… Det vil liksom ingen ende ta 🙂  

Den har holdt meg fanget i over en uke, den er stor, omfattende, ekstremt godt skrevet (forfatterens tendens til å bruke ekstremt mange ord på å beskrive ting fungerer, selv om jeg av og til måtte legge ned boken, tenke igjennom siste setning, og så lese siden en gang til), fengslende og tankevekkende.

Etter 2/3 gjør forfatteren en vri som nesten vippet meg av. Jeg måtte legge bort boka et par dager før jeg kunne gå tilbake til den og lese videre… Det var ikke det JEG ville at skulle skje. Men det fungerte, og han hentet seg inn igjen.

the_gone-away_world.jpg

Lest siden sist

Elisabeth Moon / Command desicions og Victory conditions
De to siste bøkene i “Vatta’s war” – med unntak av Sagaen om Paksenarrion er Moon’s bøker nesten for enkle, de er behagelige i travle perioder, men akkurat nå kjenner jeg at jeg begynner å gå lei av sånne rosa bøker. *Vente veldig på Reynolds siste i pocketutgave*

Neal Stephenson / Diamon age
Ikke av mine favoritter blant Stephenson’s bøker, men vel verdt gjenlesingen. Masse gode ideer og framtidsvyer som vanlig i Stephensons sci-fi 🙂

Peter F. Hamilton / The Nano Flower
Gjenlesing av Hamiltons Mindstar-bøker. Dette er koselesing, bare hakket bedre enn Moon’s bøker. Jeg sitter fast i en myr av såpeserie bøker… Bør ta meg selv i nakken og gjøre en jobb for å få tak i noe mer leseverdig snart.

Leste bøker

Det har vært trått på lesefronten i det siste altså…

Interface / Neal Stephenson og J. Frederick George
Quicksilver / Neal Stephenson
Interface er det i grunnen ikke noe spesielt å si om. Helt ok skrevet, noen billige utveier mot slutten, og ellers en helt middels bok. Quicksilver er bra. Tror jeg. For jeg sliter noe veldig med den – den har tatt meg nesten en måned nå, og fremdeles er jeg ikke sikker på hva som egentlig foregår, eller hvor forfatteren har tenkt seg.

Den merkelige hendelsen med hunden den natten / Mark Haddon
Fantastisk bok! Dette er nummer to på kort tid jeg har lest som har en autist som hovedperson (Elisabeth Moons Speed of dark er den andre) hvor det kjennes ut som om forfatteren vet hvordan det er å være autist / leve med en som har autisme. Nydelig historie, og utrolig godt skrevet.

Leste bøker

Er inne i en ny runde gjenlesing av Discworld-bøker. Denne gangen har jeg plukket frem igjen bøkene om heksene, og har så langt rukket igjennom tre av dem. 

Granny Weatherwax – mester i headology og borrowing; Nanny Ogg – matriark i en omfangsrik familie, synger av hårreisende sanger, eier av katten Greebo; og Magrat – håpefull, økologisk, tilhenger av sølvsmykker, runer og effekter, hun-som-koker-te. Samt etterhvert Agnes/Perdita – sanger, to sjeler i en kropp (alle sier at inne i en tykk jente finnes det en tynn jente, og mye sjokolade… Perdita er den tynne jenta i Agnes).

Jeg startet gjenlesingen med Lords and Ladies, hvor det er sirkeltid, og alle de mulige universene er så nære hverandre at de nesten overlapper. Noen univers er ikke bare alternative (hvor man har gått ned høyre buksebein i stedet for det venstre i de famøse trousers of time), men snyltere – de har ingen egen tid eller historie, og snylter på andre univers for energi. I et slikt holder alvene til. Ved sirkeltid, og med nok tro, kommer alvene igjennom.

Alver er som katter. Elegante, arrogante, opphøyde; vakrere, raskere og sterkere enn oss. Og som katter er de uendelig grusomme mot sitt bytte.

They take what they want, and they want everything. […] They hear what you think, and in defence you think what they want. Glamour. And [then] it’s barred windows at night and placing food out for the fairies…

Lords and Ladies introduserer også Casanunda, verdens minste, beste og mest optimistisk instilte elsker. Antageligvis den eneste som har en sammenleggbar stige blant sine verktøy for amour.

Jeg har rota bort Witches abroad, så neste bok ut ble Wyrd Sisters, hvor Granny, Nanny og Magrat må rydde opp i monarkiet og arverekkefølgen i kongeriket Lancre. Ingredienser? Skuespillere, “The Dysk” (motsetningen til “The Globe” – men bygget på en skiveverden blir den nødvendigvis hetende the Disk), den kongelige narren, kjærlighet, svik, forræderi, mord og bedrag. Og ordenes makt.

“You tell me history is what people are told?” said the duchess. The Fool looked around the throne room and found [the painting of] King Gruneberry the Good (906-967). “Was he?” he said, pointing. “Who knows, now? What was he good at? But he will be Gruneberry the Good until the end of the world.”

Maskerade er blant mine ultimate favorittbøker fra Discworld-serien, en fantastisk parodi på “Phantom of the Opera”, og alt som har med opera, ballett, musikaler og generelt musikk å gjøre. Jeg har lest den såpass mange ganger at jeg denne gangen hoppet rett videre til Carpe Jugulum (grip strupen). Om vampyrer, religion, stil og ondskap. En vampyrfamilie ledet av en fremtidsrettet vampyr kommer til Lancre. Faren i familien mener det bare er gammel vane som gjør at de ikke kan krysse rennende vann, og de samme gjeder for mytene om at vampyrer ikke tåler hvitløk og vievann. 

Mightily Oats has not picked a good time to be a priest. He thought he’d come to Lancre for a simple ceremony. Now he’s caught up in a war between vampires and witches.

Som vanlig er det for mye som skjer i disse bøkene til at det lar seg beskrive. Fotnoter, bihistorier og karakterer du ikke vil finne maken til noe annet sted; ideer, filosofi, humor, eventyr, folketro, religion – alt blir snudd opp ned og ristet for å se hva som faller ut.

Og nok en gang: Dersom du har lest en Discworld bok, og den ikke falt i smak – plukk opp en annen, med et annet sett hovedpersoner, og gjerne en ti/tolv bøker frem eller tilbake i serien 🙂