Leste bøker

Så langt i år har jeg lest 29 bøker. Sammenlignet med fjoråret som endte på 55 bøker i alt ligger jeg godt an… Samtidig har det vært et utrolig stusslig år frem til nå. Listen består av omlesing av gamle bøker, VELDIG mange kosebøker og fantasy-chicklitt, og bare en minimal håndfull nye, virkelig leseverdige, bøker – Guillot, Morgan og Castle Waiting er faktisk de eneste. Trist! Men sånn er det – jeg legger all skyld på flyttingen og på noe som ser ut til å være en pause i utgivelsene av gode sci-fibøker. La oss krysse fingrene for at noe nytt og spennende snart dukker opp!

(På den annen side – skal man sammenligne sidetall må det nevnes at mange av fjorårets bøker var virkelige mursteiner, mens mange av de jeg har lest i år er “normalsize”.)

Siden sist har jeg lest om igjen tre bøker:

Peter F. Hamilton – Mindstar Rising
Den første av Hamiltons bøker om Greg Mandel – en modifisert eksmilitær nå privatdetektiv med evnen til å lese folks sinnstilstand. Det hele foregår i England etter at global oppvarming har fått størsteparten av landet til å oversvømmes og det er tropiske tilstander. Folkets parti har mistet makta etter å ha karret den til seg i forvirringen etter oversvømmelsene og klimaendringene; de kjørte landet godt i grøfta etter gode gamle kommunistprinsipper og nå er det mye som må ryddes opp. Ganske enkel detektivhistorie, gjennomsnittlig til å være Hamiltonbok, ikke i nærheten av Neutronium Alchemist-serien (som jeg VIRKELIG anbefaler), men godt skrevet og med en passe interessant fremtidsfremstilling.

Sean McMullen – Voiage of the Shadowmoon og Glass Dragons
Ah. Hva skal man si? Quirky, anderledes, herlige, morsomme, til ettertanke. Det er nesten noe Pratchettsk over McMullens bøker. Sånn med unntak av at de ikke ligner noe som helst på Pratchetts bøker altså. Disse to bøkene er de to første i serien “Moonworlds Saga”, og er fantasy slik jeg liker den: Anderledes. Dette er kvalitet – mener jeg da 🙂 Om grådighet, vennskap, svik, selvrettferdighet og mer til.

McMullen har også skrevet Greatwinter Trilogy som jeg VIRKELIG anbefaler. Det er også en fremtidsroman, i en “after the bomb”-setting som etterhvert viser seg å ikke skyldes noen bombe, men derimot fler andre hendelser (som alle skyldes menneskelig “hva skjer om jeg trykker på denne knappen”-mentalitet). I denne verdenen har bibliotekarer høy status, de utkjemper dueller med pistoler over katalogiseringsregler(!!) og er i det hele tatt en del av drivkreftene i et samfunn som befinner seg innlands i Australia uten kontakt med utenomverdenen. HELT fantastisk skrevet!

Castle Waiting

Min søteste venn på Outland ga meg en fantastisk bursdagsgave: Castle Waiting.

Castle Waiting er en tegneserie/grafisk roman/samling med ufattelig søte historier – vakkert tegnet. Den ble i utgangspunktet utgitt som småhefter, men fåes nå i en nydelig hardcover utgave. Den starter med eventyret om Tornerose, opplevd “backstage”, men hoveddelen foregår i slottet etter at prinsen vekket Tornerose og tok henne med seg vekk. I det etterhvert forlatte, øde og nedslitte slottet samler det seg en gruppe personer som av ulike grunner søker til freden i Castle Waiting. De har alle sin historie, og noen av dem kommer i Castle Waiting.

Forfatteren jobber visstnok på fler småhefter, så om litt kommer det forhåpentligvis en oppfølger!

Castle Waiting inneholder eventyrskikkelser, poltergeist, ånder, helter, venner, kjærlighet og (sist, men definitivt ikke minst!) skjeggete damer.

FANTASTISK!

Oppsamling

Pft. Påsken tok fra meg skriveinspirasjonen tror jeg – det er så mye jeg tenker at “det kan jeg blogge om”, men så blir det liksom ikke noe ut av det. Her kommer en liten oppsamling av det jeg har tenkt på:

Påsken

Påsken var alle tiders 😀 Som forventet! Hytteturen kunne godt vart lenger, men sånn er det når man har dyr – jeg hadde hverken katte- eller hestepass for mer enn torsdag-søndag. Vi hadde drittvær torsdag og fredag, men lørdagen ble i sin helhet tilbragt i sola. Selv med tidvis harde vindkast var det lunt og fint i terrassekroken, og etter en melding til ymse hyttenaboer om at “øvre soldekk på Kvilut er åpent, med alle rettigheter” ble det etterhvert riktig sosialt i solveggen!

Bildet viser nyspadd sti ned mot bua og utedoen – ingen fare for å gå seg bort på tur til do en sen kveld, selv etter litt mye Jäger 😀

Hytta heter Kvilut – selv om den kanskje ikke alltid direkte er noe hvilested for foreldra mine, far er mester i å finne på prosjekter. Hytta har blitt bygget på, det har blitt reist portal, gravd en dam i bekken, ny utedo, lydisolert aggregatbu… Tror i grunnen far hadde kjedet livet av seg ellers!

Leste bøker

Pokker. Jeg må ikke la det gå så lang tid mellom hver gang jeg poster leste bøker, jeg mister helt oversikten.

Mercedes Lackey:

Magic’s Pawn – Magic’s Promise – Magic’s Price
Elvenbane – Elvenborn – Elvenblood

Mercedes Lackey faller rett inn under chicklitt-fantasy-gruppen med Mccaffrey, Moon og Huff – herlig, koselig, fengende, enkel fantasy.

Gail Martin / The Bloodking

Fortsettelsen på The Summoner, og overraskende nok avsluttes historien i The Bloodking. (Jeg var sikker på at dette kom til å bli en lang serie!) Dessverre skuffer den – hovedpersonene er likandes, men selve historien er utrolig enkel og forutsigbar. Den er full av kjedelige beskrivelser, det virker som om forfatteren ikke stoler på leseren og insisterer på å banke inn forklaringer på selv de minste tanker og handlinger hovedpersonene har. Det blir rett og slett for svakt.

Joe Abercrombie / Last argument of kings

Dette er oppfølgeren til The blade itself og Before they are hanged. Også denne er faktisk en avslutning! (Kanskje fantasyforfatterne endelig har sett lyset, og klarer å unngå uendelige multi-bindserier ala Jordan og Goodkind?) I last argument of kings utløses all spenningen som de to foregående bøkene har bygget opp – all spenningen mellom de mange faksjonene får sitt utløp. Det er nesten så boken kunne vært på enda noen hundre sider, jeg synes kanskje en del av hendelsene blir viet for lite oppmerksomhet, men det er ikke til å nekte for at boken er godt skrevet. Jeg personlig LIKTE ikke resultatet av det hele, det skal forfatteren ha, han tør å ta en uvant vending i fantasy og bytter ut den ur-gode i en avslutning hvor hovedpersonene kanskje får det de fortjener (på overflaten “godt”, men langt fra tilfredsstillende!).

Absolutt leseverdig 🙂

Flyttelektyre

Flyttesjau betyr jo ikke at man ikke leser. Men jeg har kanskje valgt litt enklere bøker som ikke krever for mye av en sliten sjel. Dessuten har jeg ikke hatt tid/råd til å kjøpe noen nye bøker, og de fleste bøkene har vært pakket ned, så jeg har bare lest det jeg har funnet i eskene.

Lest siden sist altså:

De to neste bøkene om Kylara av Elisabeth Moon: Marque and reprisal og Engaging the enemy.

Fler Dragonriders of Pern bøker av Ann Mccaffrey:
The dolphins of Pern
All the weyrs of Pern
The masterharper of Pern
The skies of Pern
The renegades of Pern

Dragonriders of Pern er en utrolig fin koseserie! Historien om planeten Pern, dragerytterne og utviklingen av samfunnet deres er fyllt av herlige personligheter og hendelser. Selve serien er kanskje litt vel lang, det er grenser for hvor mange forskjellige personers synspunkt man orker lese samme hendelsen fra, men det er ikke noe problem heller. Anbefales.

Leste bøker

Hele to nye bøker har jeg unnet meg siden sist jeg skrev en leste-bøker-post:

Richard Morgan: Black Man og Market Forces

Jeg er litt usikker på rekkefølgen, men både Black Man og Market Forces er skrevet etter Altered Carbon, Broken Angels og Woken Furies som jeg leste i fjor. Dessverre har Morgan gått bort fra både hovedperson og storyline i de to nye bøkene. Jeg venter fortsatt på mer informasjon både om hovedpersonen Kovacs og om historien det hintes til i de tre foregående, hvor menneskene har trukket utover i rommet og finner stadig rester av utdødde sivilisasjoner.

Ikke at Black Man og Market Forces ikke kan nytes alikevel!

I Black Man er hovedpersonen en genetisk endret mann – han har fått en rekke trekk fra “ur-mannen”, med agressivitet og autoritet. Han, og fler som ham, har blitt skapt av menn som føler samfunnet har blitt for femininisert, for mykt. Thirteens (som de kalles) har blitt skapt både som forsvar og som et maktmiddel. Boken tar for seg fordommer, frykt, og sosial samhandling. Trekk ved dagens samfunn er blåst opp og forvrengt, og man sitter absolutt igjen med en rekke tanker etter å ha lest boken. Handlingen foregår for det meste i et segregert USA, hvor innlands-usa (Jesusland) har stengt omverdenen helt ute og er blitt et sted for de ekstremt konservative og religiøse, mens kyst-statene (Rim-states) styres av markedskreftene.

Market Forces er bare et lite skritt inn i fremtiden, men igjen i et samfunn hvor trekk fra vår hverdag er blåst opp og forvrengt i et “hva-hvis” scenario. Handlingen foregår i et England som har tatt klasseskillene helt ut. Det er kaptialismen som rår, og de med mest makt er executives – businessmenn som kjemper om opprykk og handelsavtaler med alle midler. Gjerne med pistol, eller kappkjøring med pansrede biler, hvor det absolutt ikke er noen ulempe om man kjører motstanderen i hjel. Kapitalismen er knyttet sterkt opp mot vold og ustabilitet, hovedpersonen jobber med “Conflict Investment” – våpenhandel på et nytt nivå. Det høres søkt ut, men boken kan absolutt anbefales.

I tillegg har jeg pløyd fort igjennom noen av Ann McAffreys Pern-bøker: Dragonsinger, Dragonsong og Dragondrums. Disse tre handler om harperen Menolly og hennes opplevelser på Pern – planeten som startet som en landbrukskoloni for utflyttere fra jorden. Serien kan anbefales for alle som liker drager – med en dasj av sci-fi. Igjen en chick-litt serie, man kan ikke unngå å bli glad av å lese den – fantastisk lesestoff 😀

Leseliste 2008

Å bruke bloggen som loggbok for leste bøker funka faktisk! For første gang har jeg en tilnærmet komplett liste over bøker lest. Det må jeg nesten fortsette med – så får dere bare skippe fort over postene merket “Leste bøker”, jeg innser jo at mine egne smånotater om leseopplevelsene kanskje ikke er de mest interessante for lesere av denne bloggen 🙂

Så langt i år har jeg kommet meg igjennom:

Jan Guillou / Triologien om Arn
Jeg har en sånn merkelig sperre som dukker opp hver gang bøker blir anbefalt av ALLE, overalt, hele tiden. Da klarer jeg ikke engang å plukke opp bøkene. Sånn var det med bøkene om Arn når de kom. Og det var egentlig litt ergelig, for jeg er en total sucker etter alt som har med middelalderen å gjøre. Grunnen til at jeg endelig fikk lest bøkene er fordi snille far kjøpte kinobilletter til hele familien i romjula, og jeg falt totalt for filmen (gå og vogg alle negative kritikere). Bøkene var BRA! Guillou bruker litt mye tid på å forklare ting, jeg kunne kanskje tenkt meg LITT mer fremdriv i handlingen enn lange forklaringer om handel og krigføring, men ellers supre bøker.

Elisabeth Moon / Once A Hero og Elisabeth Moon / Trading in Danger
Moon er en av fantasy/sci-fi forfatterne som faller inn under det jeg kaller chicklitt. Man blir revet med, det er god fremdrift, herlig persongalleri, akkurat passe spenning – og samtidig er alt så veldig veldig trygt. Selv når den søte og totalt fantastiske hovedpersonen blir urettferdig behandlet og alt går galt så kan man se løsningen der fremme, og man vet at alt vil ende på best mulig måte. Once A Hero er en slags semi-fortsettelse på The Serrano Legacy, men med ny hovedpereson, mens Trading in Danger ser ut til å være starten på en ny miniserie. Kosebøker!

Leste bøker – oppsummeringen

Midt oppe i husjakt, hestekjøp, katter, World of Warcraft, ferier og annen moro i fjoråret rakk jeg da å få lest en del bøker. Færre enn jeg ville trodd på forhånd faktisk! Jeg har ikke tatt med tegneserier eller lignende.

Antallet er 55 bøker!

Og her er leselisten (for å se kommentarene på dem kan du klikke her):

Morgan / De to neste etter Altered Carbon (husker ikke tittel)
Nivel / Building Harlequins moon
Mieville / The Scar
Cryptonomicon / Neal Stephenson (representert to ganger fordi jeg leste den to ganger)
Wraeththu / Storm Constantine (Samling av tre bøker)
Peter F. Hamilton / The dreaming void
Terry Pratchett / Making money
Mark Anthony / De tre første bøkene i serien The Last Rune (Beyond the pale, The Keep of Fire og The Dark Remains)
Rowling / Harry Potter (den siste)
Witches of Elieanan / Kate Forsyth (6 bøker)
De to første bøkene av Stephen Kings Black Tower serie
Williams /River of blue fire
Williams / Mountain of black glass
Williams / Sea of silver light
Altered carbon / Richard K. Morgan
Snømannen / Jo Nesbø
Elisabeth Moon … glemt tittelen kommer senere
Gail Martin / The summoner
Vampyre av en fyr jeg har glemt navnet på
Williams / City of golden shadow
Stardust / Neil Gaiman
Revelation space / Alastair Reynolds
Redemption Ark / Alastair Reynolds
Absolution gap / Alastair Reynolds
The Prefect / Alastair Reynolds
Hunting Party, Sporting Chance og Winning colours (samlet i The Serrano legacy) / Elisabeth Moon
Book of Taltos og Book of Athyra / Steven Brust
The book of Jhereg / Steven Brust
Sing the four quarters / Tanya Huff
Perdido Street Station / China Mieville
Before they are hanged / Joe Abercrombie
Thief of Time / Terry Pratchett
Sourcery / Terry Pratchett
Thud! / Pratchett
British summer time / Paul Cornell
Rowling / Harry Potter and the Half-blood prince
Survivor / Palahniuk
Cryptonomicon av Neal Stephenson
Scar Night: Deepgate codec / Alan Campbell
Eragon / Cristopher Paolini
The blade itself / Joe Abercrombie

Leste bøker

Det har vært veldig lite lesing i det siste. Det skyldes ikke mangel på tilgang på nye bøker, for for EN gangs skyld har jeg faktisk et par nye i hylla som bare skriker etter å bli lest. Jeg har vært masse i stallen, og når jeg ikke har vært i stallen har jeg spilt WoW – har endelig fått druiden min (Duskwalker) opp på lvl 70! Huzza! Hun er spesialisert som restoration, og jeg løper nå rundt som et tre og healer folk i instances. Kjempegøy! Faktisk morsommere enn hunteren (Lemuria), som har måtte finne seg i å bli tilsidesatt littegrann.

Eniveis. Det lille jeg har fått lest har blitt:

Enda en gjenlesning av Cryptonomicon / Neal Stephenson
Jeg tror jeg aldri blir ferdig med den boka, men leser den om igjen og om igjen…

Wraeththu / Storm Constantine (Samling av tre bøker)
Jeg klarer ikke helt bestemme meg for hva jeg synes om denne boken. Veldig mange ser ut til å eeelske den, men jeg tror jeg plasserer den helt midt på treet. Boken tar for seg en “after the bomb”-situasjon, men uten bomber. Det har oppstått en mutasjon i menneskene, og de muterte – som kaller seg Wraeththu – tar over kontrollen i verden. Alle samfunn og all infrastruktur faller fra hverandre, og både Wraeththu og gjenlevende mennesker kjemper for å få en orden på det hele. Boken dekker forskjellige småsamfunn som utvikler seg – basert på både det beste og det verste menneskene hadde – og veien frem mot et balansert, fungerende samfunn.

Det mest spennende er kanskje at mutantene blir tvekjønnet, og boken handler mye om hvordan dette håndteres/oppleves og hvilke følger det får for folket.

Jeg har brukt en liten evighet på boken (bøkene – ettersom det i utgangspunktet er tre bøker, men jeg kjøpte samleutgaven). Jeg har ikke følt noe behov for å sette meg ned pal og lese for å komme videre i historien, men samtidig har jeg ikke hatt lyst til å legge den fra meg heller 🙂

Leste bøker

Oiii. der tror jeg det ble såpass lenge siden sist jeg skrev at jeg antageligvis har glemt noen. Hum. Skal vi se:

Peter F. Hamilton / The dreaming void
SKUFFA! Jada, han har samme gode måten å skrive på som gjør at jeg ikke la fra meg boka. Men historien er skrekkelig velkjent. Har man lest de to foregående seriene hans kjenner man igjen mye. Ikke bare det at han resirkulerer hovedpersoner, som forsåvidt kunne vært en fin ting, ettersom mange av dem er likandes, men hele historien åpner så enkelt og så likt mye annet han har skrevet.

Terry Pratchett / Making money
…skuffa. Pratchett har også gjenbrukt hovedpersonen, Moist von Lipwig. Etter å ha suksessfullt fått Ankh Morporks postvesen på beina i Going Postal får han nå i oppgave å gjøre det samme med banksystemet. Historien mangler en del av det rike, saftige som kjennetegner en Discworld bok, jeg vet ikke noen bedre måte å forklare det på. Det skjer for lite og er for lite drivkraft. (Men, jeg syntes det samme om Monsters Regiment når den kom, så jeg får lese Making Money om igjen om litt og gi den en ny sjanse.)

Mark Anthony / De tre første bøkene i serien The Last Rune
Beyond the pale
The Keep of Fire
The Dark Remains
Fikk faktisk litt Eddings-følelse fra disse bøkene! Vennskapet og forholdet mellom hovedpersonene er kanskje det som gjør disse bøkene så leseverdige som de er. Historien ellers er halvveis original og helt ok. Ganske lett lektyre 🙂

Leseliste

Hm. Så lenge siden jeg postet leste bøker at jeg nesten ikke husker hva jeg har lest… Hm.

Seffle har jeg lest den siste Harry Potter-boka. Den var bedre enn den forrige, og jeg elsket slutten! Det er så mange som mener noe om den at jeg tror jeg lar vær å skrive noe mer 🙂

Witches of Elieanan / Kate Forsyth (6 bøker) Fine, fine, fine serien! Kan anbefales for alle som liker keltiskinspirerte bøker. Den tar plass på en annen verden, fylt av fairy-vesener, som menneskene kom til gjennom en stor akt av magi for hundrevis av år siden. Menneskene og feene har hatt problemer med å tilpasse seg hverandre – og menneskene har også stridigheter seg i mellom. Bøkene følger hovedsaklig tvillingene Isabeau og Iseult, og deres anstrengelser for å få fred mellom alle de forskjellige rasene på Eielanan.

De to første bøkene av Stephen Kings Black Tower serie. Ikke egentlig noe som fenget meg…

Jeg mener det var en bok til, men da må jeg hjem og sjekke hylla 🙂 Har begynt å plukke fra hylla hjemme igjen, i mangel av penger til nyanskaffelser.

Sommerlitteratur

Så langt i sommer har jeg fått slukt:

Resten av Otherland av Tad Williams, det vil si River of blue fire, Mountain of black glass og Sea of silver light. Fine, fine serien som anbefales til alle som liker sci-fi! Jeg blir så glad i personene hver gang jeg leser serien at jeg alltid ønsker den ikke var slutt når den er slutt…

Altered carbon / Richard K. Morgan som er en sci-fi krim greie. Hovedpersonen er en hardkokt x-militær (av en oppgradert marinejegertype) som blir tilkalt som privatetterforsker. Historien i seg selv er ok, kanskje litt vel “barsk” til tider – men det er forfatterens første bok (tror jeg da) og jeg har håp om at de neste bøkene (tror han har fire til) er litt mindre klisje og har enda mer driv.

Det som er mest spennende er hvordan man i denne fremtiden er i stand til å “lagre” seg selv på en minnebrikke som lagres i overgangen kranie/ryggrad, og kan overføre seg selv til en hvilken som helst kropp ved å flytte minnebrikken. Man kan leie en annens kropp hvis man feks vil besøke en annen planet (minnet sendes i “needlecasts” på et blunk, og kan sendes tilbake etterpå, sparer lysår i reisetid), ha en rekke kloner tilgjengelig hvis en kropp slites ned, eller rett få en kropp som er “tilovers” – feks ved at eieren har blitt arrestert og idømt timeout, hvor minnet tas ut av kroppen og fryses for lengre perioder av tid.

Jeg er fan av slike teorier og setter derfor Morgan i klasse med Hamilton og Alistair. Morgan hinter også om et større historiespenn enn selve etterforskningssaken, uten at det får noe større innvirkning på denne boka. Jeg håper det kommer mer om dette i de neste bøkene!

Snømannen / Jo Nesbø. Trenger kanskje ikke si noe om historien i denne 🙂 Etter å ha lest enorme mengder krim i en periode gikk jeg massivt lei og syntes at alle lignet hverandre – og at språket i de fleste (særlig norske) var veldig klisjefylt. Snømannen var bare herlig!

Elisabeth Moon … glemt tittelen kommer senere. Om en autistisk mann og livet hans, og valget han må ta når det dukker opp tilbud om en kur som kan kurere autismen – med en stor sjanse for at det går galt. Selv om kuren fungerer vil han miste alt han har, og føre til at han må starte livet på nytt. Hvordan velge? Moon har selv en sønn med autisme, og det virker som om hun har en god forståelse for hvordan det er å være den som er anderledes, som vet at han er anderledes, men som alikvel forsøker å gjøre det beste ut av livet. Veldig søt bok – litt “billig” slutt.

Gail Martin / The summoner. Ny fantasy-serie (Chronicles of the necromancer) som starter lovende! Anderledes vri på magi og med en hovedperson som faktisk ter seg som en helt og ikke rusler hele boka og surver “hvorfor meg” mens han prøver å unngå evnene sine… Hurra og gleder meg til neste bok.

Vampyre av en fyr jeg har glemt navnet på. Og ikke er det verdt å huske heller. Eeeeelendig bok, totalt ripoff av andre vampyrhistorier, med trekk fra klassiske skrekkhistorier og noen nye, kanskje særlig Interview with a vampire. Språket er oppstyltet og prøver å være gammelmodig (men er bare irriterende) og historien er langtekkelig og gjennomført tåpelig ispedd grusomme scener som er enda mer irriterende. Forfatteren har vinglet mellom en moderne skrekkhistorie (med blod og gørr og inngående beskrivelser av lidelse) og en gammel type skrekkhistoie som har mer stil og opphøydhet. Bah.

Mellombok

I går gjorde jeg ferdig første bok av Tad Williams Otherland-serie: City of golden shadow. Antageligvis tar jeg nå en pause for å lese nye bøker før jeg leser om igjen resten av serien, men den er virkelig god, og fortjener å bli lest om igjen og om igjen.

Den er satt litt frem i tid, hvor virtuell virkelighet er en sentral del av livet til de aller fleste – på samme måte som vårt internett er i dag, men med muligheten til å koble seg til og gå “inn” i nettet med alle sanser. Til å være skrevet i 1996 er boken alikevel svært realistisk – det er lett å se for seg at dette vil kunne skje! I tillegg spiller en av hovedpersonene et online rollespill som minner VELDIG om dagens MMORPGS som WoW, Guild Wars osv. (Med unntak av at vi enda bare ser på skjermen, og ikke logger oss HELT inn!)

En gjeng rikmenn utvikler et enda mer avansert nett, i all hemmelighet og fullstendig uten å ta hensyn til de som blir skadet underveis i prosessen – det nye nettet “spiser” tilsynelatende barn som lokkes til å komme for nærme. Renie og vennen hennes !xabbu forsøker å finne ut hvorfor broren til Renie falt i koma etter å ha vært på nettet, og det de finner er mer enn de var klare for…

Serien har et stort personalgalleri, men Williams klarer å kontrollere dem uten at de blir for mange, eller vanskelig å holde oversikt over (som jo kan være tilfelle i mange fantasy-bøker!). Serien er til tider noe langtekkelig, men ideene som presenteres sammen med den fengende historien gjør at den er verdt tiden!