Stjernesøkerens

Woo! Endelig har jeg klart å skaffe meg en bunke med nye bøker. Sist leste inneholder faktisk bare bøker jeg ikke har lest før!

Det er:

Alastair Reynolds / House of Suns

 Med House of Suns kjennes det ut som Reynolds er i ferd med å komme tilbake til den stilen han hadde i Redemption serien. Dette er nytt, med fler vyer enn i de foregående han har skrevet. Det mangler fortsatt den store “Oooo - aha” opplevelsen, men er adskillig nærmere enn han har vært på en god stund. Hovedpersonene er kloner - to av tusen kloner skapt av en kvinne kalt Abigail Gentian. Hun og flere med henne klonet seg selv for millennia av år siden, med det som mål å kunne utforske verdensrommet - samle informasjon og opplevelser. Med jevne mellomrom holder klonene (Gentian shatterlings) møter hvor de samler og oppsummerer opplevelser og informasjon. Denne reunionen blir anderledes, noen angriper kloden hvor Gentian Line holder treffene sine. De få overlevende klonene forsøker å finne ut av hvorfor og hvem - og underveis finner de ut at det er en langt større hemmelighet som ligger bak enn de kunne forestille seg.

Laini Taylor / Faeries of Dreamdark : Blackbringer

Feene er i tilbaketrekning. Menneskene har tatt over verden og feene er i grunnen fornøyd med å holde seg til sin magisk beskyttede skog/by, djinnene som skapte verden har gått i dvale, magi er i ferd med å forsvinne. Med unntak av en fe - Magpie. Hun er ikke helt som de andre, bestefaren hennes er en vind - og alle dyrene og vesnene har høye håp til henne. Menneskene har begynt å finne igjen forseglede flasker som rommer demoner som ble fanget under demonkrigene. Og nysgjerrige som mennesker er, slipper de løs demonene. Magpie jakter på demoner, sammen med en flokk kråker som har adoptert henne som en søster.

Blackbringer er den første i en serie, men kan fint leses alene. Det er en ungdomsbok, men jeg likte skrivestilen og historien. Den er kanskje en litt enkel fantasy, men den fungerer godt

Cory Doctorow / Someone comes to town. Someone leaves town.

Cory Doctorow er et navn jeg har hørt, men ikke tidligere forbundet noe med. Han er visstnok en av de mer kjente forfatterne/bloggerne som har blitt sitt eget lille fenomen online. Han omtales som en av de nye store stemmene innen sci-fi. Jeg vet ikke helt hva Someone comes to town. Someone leaves town ER, men den kjennes ikke ut som sci-fi. Jeg kom aldri helt inn i boken - den er rett og slett FOR rar for meg. Den virker som om den er rar for å være rar, uten at den trenger noen annen grunn. Mens jeg gjerne vil ha litt faktisk innhold under all rarheten. Det er en del tanker om tilkobling og nettverk i den, både mellom mennesker og maskiner, men det er ikke nok. Konklusjon: Boken er FOR rar. (Hvis du lurer: Hovedpersonen har en far som er et fjell, en mor som er en vaskemaskin, en bror som er død, en bror som er en øy, og tre øvrige brødre som er en russisk babuschka dukke…)

Det jeg liker kanskje best ved boken er at hovedpersonen og brødrene har blitt navngitt etter rekkefølgen de er født, hovedpersonen som er eldst heter Alan, eller Albert eller Andy eller Andrew - og presenterer seg og omtales gjennomført med et random navn på A. Neste bror starter på B osv. Morsom vri.

Ekaterina Sedia / The secret story of Moscow

Om denne boken skriver Neil Gaiman: “[a] book that does for Moscow what I hope my own Neverwhere may have done to London.” Og Ekaterina har nok vært veldig inspirert av Neverwhere og lignende historier. Hovedpersonene kommer på ulike måter igjennom til underverdenen som eksisterer under og parallellt med Moskva. Der lever andre som dem selv - mennesker fra ulike tidsperioder som har opplevd en stor personlig krise og i denne krisen funnet overgangen til underverdenen. Der finnes også nesten glemte russiske guder, historiefigurer og mytiske vesener.

For meg virker boken litt prøvende, den røde tråden - Galina som forsøker å finne igjen søsteren som ble forvandlet til en fugl - er tidvis litt vag, for forfatteren virker nesten mer opptatt av å få presentert og fortalt om alle skikkelsene de treffer på i underverdenen. Noe som forsåvidt er interessant (jeg kan lite om russisk mytologi, men det lille jeg kan er spennende!), men det blir litt halvveis som historie i denne boken. Jeg TROR dette er hennes første bok - hun har skrevet masse noveller tidligere. Gleder meg til evt fler bøker av denne damen

Jeffrey Thomas / Deadstock

Deadstock handler om privatdetektiven Jeremy Stake som en gang i fremtiden på en annen planet etterforsker tyveriet av en spesiell dukke. Dukken tilhører milliardæren Fukuda’s datter. Fukuda er også produsent av kunstig fremstilt kjøtt - “deadstock”. Dukken er laget av samme stoff som deadstock, men med eksperimentelle metoder - noe som har ført til at den er blitt noe annet. Det hele ender opp med å være en halvgod Call of Chutulu versjon. Interessant setting og tidvis spennende.

Vi har beiset alle overflater av huset vi kan nå uten en høyere stige (vår lille gardintrapp er ikke helt nok på den høyeste delen), det blir faktisk veldig lekkert selv om grønntonen ikke var helt den jeg var ute etter. Øystein er i full gang med å legge terasse, faktisk er han nesten ferdig på stue-sida. Garasjen kommer som byggesett mot slutten av august, og vi venter på beskjed fra mureren som skal komme og montere peisovnen vår

Den siste uka har vi hatt to nederlendere på besøk igjen, kjempekoselig! Jeg har jobbet, men Øystein har tatt dem med seg på utflukter og turer. Det er hyggelig å ha venner på besøk, god mat, god drikke og et utvalg brettspill - så trenger man ikke kjede seg selv om det regner heller.

Jeg har også vært en helg på fjellet med mor og far. Vi fikk en fin tur, selv om det for det meste regnet og yret. På søndagen ble vi stående en halvtimes tid i en liten hule midt innpå fjellet mens vi ventet på at et plutselig skybrudd skulle gi seg.

Lest siden sist er to gjen-lesninger: Pratchetts Wee Free Men og Wintersmith (inspirert av Elin som har lest Wee Free Men for første gang :D)

Den nye stallen er ikke ferdig enda, men de har fått opp innhegninger og fått foret i hus, så i løpet av uka henter vi ned Eskil og Almingsen så vi kan få i gang treningen igjen. På tide, min lille badeball ser ut som om hun sprekker snart!

Sunshine / Robin McKinley
Sunshine har lenge vært en av mine absolutte favorittbøker. Den foregår i en slags after-the-bomb setting, og kan kanskje minne litt om Buffy - det virker som om det er vår verden som har fått seg en smell, men en stor del av befolkningen utgjøres av varulver, vampyrer, monstre og magikere.

Til å begynne med møter man ikke noe av dette, hovedpersonen er baker på en liten kafe, og har et temmelig normalt liv. Til hun en dag drar for langt uten for bykjernen, og blir plukket opp av vampyrer… Det er vanskelig å skrive om boka uten at den høres ut som en slags cheezy Buffy-ripoff, men den er altså overhodet ikke det Den er suverent bra, fantastisk skrevet og med en glimrende historie. Den har også et godt syn på forholdet mellom “vanlige” mennesker og de øvrige rasene, og handler om frykt for det ukjente, om å beskytte seg selv og sine mot alt man er redd for - uten å sette seg ned for å sjekk om man faktisk trenger å være redd. (Skjønt, vampyrer ER det greit å passe seg for :P)

Deerskin / Robin McKinley
McKinley har skrevet en rekke bøker, og etter å ha lest Sunshine om igjen for N’te gangen tenkte jeg å prøve en av hennes øvrige bøker. Dessverre er de andre bøkene hennes ikke i nærheten av Sunshine. De er rosa eventyrbøker, søte og lette og skuffende kjedelig lettleste. Deerskin var søt, men det er vel også det hele.

Sist leste bok er The Gone-Away World av Nick Harkaway.

Dette er den beste boka jeg har lest på veldig lenge!

Den inneholder så mye at det er vanskelig å forklare det. Selve handlingen er i en “after the bomb” setting, eller, den omhandler forholdene før “the bomb”, noe av årsaken, hendelsene under “the bomb” og hva som skjedde etterpå. Den handler om frykt, om byråkrati, om viljen til å holde på det kjente - og hvor langt man er villig til å gå. Den handler om mellommenneskelige forhold, om råskap, om overlevelsesinnstinkt, om sammenbrudd og oppbygging… Sci-fi, ninjaer, kjærlighet, skrekk, referanser til utallige andre bøker & filmer… Det vil liksom ingen ende ta  

Den har holdt meg fanget i over en uke, den er stor, omfattende, ekstremt godt skrevet (forfatterens tendens til å bruke ekstremt mange ord på å beskrive ting fungerer, selv om jeg av og til måtte legge ned boken, tenke igjennom siste setning, og så lese siden en gang til), fengslende og tankevekkende.

Etter 2/3 gjør forfatteren en vri som nesten vippet meg av. Jeg måtte legge bort boka et par dager før jeg kunne gå tilbake til den og lese videre… Det var ikke det JEG ville at skulle skje. Men det fungerte, og han hentet seg inn igjen.

Elisabeth Moon / Command desicions og Victory conditions
De to siste bøkene i “Vatta’s war” - med unntak av Sagaen om Paksenarrion er Moon’s bøker nesten for enkle, de er behagelige i travle perioder, men akkurat nå kjenner jeg at jeg begynner å gå lei av sånne rosa bøker. *Vente veldig på Reynolds siste i pocketutgave*

Neal Stephenson / Diamon age
Ikke av mine favoritter blant Stephenson’s bøker, men vel verdt gjenlesingen. Masse gode ideer og framtidsvyer som vanlig i Stephensons sci-fi

Peter F. Hamilton / The Nano Flower
Gjenlesing av Hamiltons Mindstar-bøker. Dette er koselesing, bare hakket bedre enn Moon’s bøker. Jeg sitter fast i en myr av såpeserie bøker… Bør ta meg selv i nakken og gjøre en jobb for å få tak i noe mer leseverdig snart.

Det har vært trått på lesefronten i det siste altså…

Interface / Neal Stephenson og J. Frederick George
Quicksilver / Neal Stephenson
Interface er det i grunnen ikke noe spesielt å si om. Helt ok skrevet, noen billige utveier mot slutten, og ellers en helt middels bok. Quicksilver er bra. Tror jeg. For jeg sliter noe veldig med den - den har tatt meg nesten en måned nå, og fremdeles er jeg ikke sikker på hva som egentlig foregår, eller hvor forfatteren har tenkt seg.

Den merkelige hendelsen med hunden den natten / Mark Haddon
Fantastisk bok! Dette er nummer to på kort tid jeg har lest som har en autist som hovedperson (Elisabeth Moons Speed of dark er den andre) hvor det kjennes ut som om forfatteren vet hvordan det er å være autist / leve med en som har autisme. Nydelig historie, og utrolig godt skrevet.

Er inne i en ny runde gjenlesing av Discworld-bøker. Denne gangen har jeg plukket frem igjen bøkene om heksene, og har så langt rukket igjennom tre av dem. 

Granny Weatherwax - mester i headology og borrowing; Nanny Ogg - matriark i en omfangsrik familie, synger av hårreisende sanger, eier av katten Greebo; og Magrat - håpefull, økologisk, tilhenger av sølvsmykker, runer og effekter, hun-som-koker-te. Samt etterhvert Agnes/Perdita - sanger, to sjeler i en kropp (alle sier at inne i en tykk jente finnes det en tynn jente, og mye sjokolade… Perdita er den tynne jenta i Agnes).

Jeg startet gjenlesingen med Lords and Ladies, hvor det er sirkeltid, og alle de mulige universene er så nære hverandre at de nesten overlapper. Noen univers er ikke bare alternative (hvor man har gått ned høyre buksebein i stedet for det venstre i de famøse trousers of time), men snyltere - de har ingen egen tid eller historie, og snylter på andre univers for energi. I et slikt holder alvene til. Ved sirkeltid, og med nok tro, kommer alvene igjennom.

Alver er som katter. Elegante, arrogante, opphøyde; vakrere, raskere og sterkere enn oss. Og som katter er de uendelig grusomme mot sitt bytte.

They take what they want, and they want everything. […] They hear what you think, and in defence you think what they want. Glamour. And [then] it’s barred windows at night and placing food out for the fairies…

Lords and Ladies introduserer også Casanunda, verdens minste, beste og mest optimistisk instilte elsker. Antageligvis den eneste som har en sammenleggbar stige blant sine verktøy for amour.

Jeg har rota bort Witches abroad, så neste bok ut ble Wyrd Sisters, hvor Granny, Nanny og Magrat må rydde opp i monarkiet og arverekkefølgen i kongeriket Lancre. Ingredienser? Skuespillere, “The Dysk” (motsetningen til “The Globe” - men bygget på en skiveverden blir den nødvendigvis hetende the Disk), den kongelige narren, kjærlighet, svik, forræderi, mord og bedrag. Og ordenes makt.

“You tell me history is what people are told?” said the duchess. The Fool looked around the throne room and found [the painting of] King Gruneberry the Good (906-967). “Was he?” he said, pointing. “Who knows, now? What was he good at? But he will be Gruneberry the Good until the end of the world.”

Maskerade er blant mine ultimate favorittbøker fra Discworld-serien, en fantastisk parodi på “Phantom of the Opera”, og alt som har med opera, ballett, musikaler og generelt musikk å gjøre. Jeg har lest den såpass mange ganger at jeg denne gangen hoppet rett videre til Carpe Jugulum (grip strupen). Om vampyrer, religion, stil og ondskap. En vampyrfamilie ledet av en fremtidsrettet vampyr kommer til Lancre. Faren i familien mener det bare er gammel vane som gjør at de ikke kan krysse rennende vann, og de samme gjeder for mytene om at vampyrer ikke tåler hvitløk og vievann. 

Mightily Oats has not picked a good time to be a priest. He thought he’d come to Lancre for a simple ceremony. Now he’s caught up in a war between vampires and witches.

Som vanlig er det for mye som skjer i disse bøkene til at det lar seg beskrive. Fotnoter, bihistorier og karakterer du ikke vil finne maken til noe annet sted; ideer, filosofi, humor, eventyr, folketro, religion - alt blir snudd opp ned og ristet for å se hva som faller ut.

Og nok en gang: Dersom du har lest en Discworld bok, og den ikke falt i smak - plukk opp en annen, med et annet sett hovedpersoner, og gjerne en ti/tolv bøker frem eller tilbake i serien

Så langt i år har jeg lest 29 bøker. Sammenlignet med fjoråret som endte på 55 bøker i alt ligger jeg godt an… Samtidig har det vært et utrolig stusslig år frem til nå. Listen består av omlesing av gamle bøker, VELDIG mange kosebøker og fantasy-chicklitt, og bare en minimal håndfull nye, virkelig leseverdige, bøker - Guillot, Morgan og Castle Waiting er faktisk de eneste. Trist! Men sånn er det - jeg legger all skyld på flyttingen og på noe som ser ut til å være en pause i utgivelsene av gode sci-fibøker. La oss krysse fingrene for at noe nytt og spennende snart dukker opp!

(På den annen side - skal man sammenligne sidetall må det nevnes at mange av fjorårets bøker var virkelige mursteiner, mens mange av de jeg har lest i år er “normalsize”.)

Siden sist har jeg lest om igjen tre bøker:

Peter F. Hamilton - Mindstar Rising
Den første av Hamiltons bøker om Greg Mandel - en modifisert eksmilitær nå privatdetektiv med evnen til å lese folks sinnstilstand. Det hele foregår i England etter at global oppvarming har fått størsteparten av landet til å oversvømmes og det er tropiske tilstander. Folkets parti har mistet makta etter å ha karret den til seg i forvirringen etter oversvømmelsene og klimaendringene; de kjørte landet godt i grøfta etter gode gamle kommunistprinsipper og nå er det mye som må ryddes opp. Ganske enkel detektivhistorie, gjennomsnittlig til å være Hamiltonbok, ikke i nærheten av Neutronium Alchemist-serien (som jeg VIRKELIG anbefaler), men godt skrevet og med en passe interessant fremtidsfremstilling.

Sean McMullen - Voiage of the Shadowmoon og Glass Dragons
Ah. Hva skal man si? Quirky, anderledes, herlige, morsomme, til ettertanke. Det er nesten noe Pratchettsk over McMullens bøker. Sånn med unntak av at de ikke ligner noe som helst på Pratchetts bøker altså. Disse to bøkene er de to første i serien “Moonworlds Saga”, og er fantasy slik jeg liker den: Anderledes. Dette er kvalitet - mener jeg da Om grådighet, vennskap, svik, selvrettferdighet og mer til.

McMullen har også skrevet Greatwinter Trilogy som jeg VIRKELIG anbefaler. Det er også en fremtidsroman, i en “after the bomb”-setting som etterhvert viser seg å ikke skyldes noen bombe, men derimot fler andre hendelser (som alle skyldes menneskelig “hva skjer om jeg trykker på denne knappen”-mentalitet). I denne verdenen har bibliotekarer høy status, de utkjemper dueller med pistoler over katalogiseringsregler(!!) og er i det hele tatt en del av drivkreftene i et samfunn som befinner seg innlands i Australia uten kontakt med utenomverdenen. HELT fantastisk skrevet!  

Min søteste venn på Outland ga meg en fantastisk bursdagsgave: Castle Waiting.

Castle Waiting er en tegneserie/grafisk roman/samling med ufattelig søte historier - vakkert tegnet. Den ble i utgangspunktet utgitt som småhefter, men fåes nå i en nydelig hardcover utgave. Den starter med eventyret om Tornerose, opplevd “backstage”, men hoveddelen foregår i slottet etter at prinsen vekket Tornerose og tok henne med seg vekk. I det etterhvert forlatte, øde og nedslitte slottet samler det seg en gruppe personer som av ulike grunner søker til freden i Castle Waiting. De har alle sin historie, og noen av dem kommer i Castle Waiting.

Forfatteren jobber visstnok på fler småhefter, så om litt kommer det forhåpentligvis en oppfølger!

Castle Waiting inneholder eventyrskikkelser, poltergeist, ånder, helter, venner, kjærlighet og (sist, men definitivt ikke minst!) skjeggete damer.

FANTASTISK!

Pft. Påsken tok fra meg skriveinspirasjonen tror jeg - det er så mye jeg tenker at “det kan jeg blogge om”, men så blir det liksom ikke noe ut av det. Her kommer en liten oppsamling av det jeg har tenkt på:

Påsken

Påsken var alle tiders Som forventet! Hytteturen kunne godt vart lenger, men sånn er det når man har dyr - jeg hadde hverken katte- eller hestepass for mer enn torsdag-søndag. Vi hadde drittvær torsdag og fredag, men lørdagen ble i sin helhet tilbragt i sola. Selv med tidvis harde vindkast var det lunt og fint i terrassekroken, og etter en melding til ymse hyttenaboer om at “øvre soldekk på Kvilut er åpent, med alle rettigheter” ble det etterhvert riktig sosialt i solveggen!

Bildet viser nyspadd sti ned mot bua og utedoen - ingen fare for å gå seg bort på tur til do en sen kveld, selv etter litt mye Jäger

Hytta heter Kvilut - selv om den kanskje ikke alltid direkte er noe hvilested for foreldra mine, far er mester i å finne på prosjekter. Hytta har blitt bygget på, det har blitt reist portal, gravd en dam i bekken, ny utedo, lydisolert aggregatbu… Tror i grunnen far hadde kjedet livet av seg ellers!

Leste bøker

Pokker. Jeg må ikke la det gå så lang tid mellom hver gang jeg poster leste bøker, jeg mister helt oversikten.

Mercedes Lackey:

Magic’s Pawn - Magic’s Promise - Magic’s Price
Elvenbane - Elvenborn - Elvenblood

Mercedes Lackey faller rett inn under chicklitt-fantasy-gruppen med Mccaffrey, Moon og Huff - herlig, koselig, fengende, enkel fantasy.

Gail Martin / The Bloodking

Fortsettelsen på The Summoner, og overraskende nok avsluttes historien i The Bloodking. (Jeg var sikker på at dette kom til å bli en lang serie!) Dessverre skuffer den - hovedpersonene er likandes, men selve historien er utrolig enkel og forutsigbar. Den er full av kjedelige beskrivelser, det virker som om forfatteren ikke stoler på leseren og insisterer på å banke inn forklaringer på selv de minste tanker og handlinger hovedpersonene har. Det blir rett og slett for svakt.

Joe Abercrombie / Last argument of kings

Dette er oppfølgeren til The blade itself og Before they are hanged. Også denne er faktisk en avslutning! (Kanskje fantasyforfatterne endelig har sett lyset, og klarer å unngå uendelige multi-bindserier ala Jordan og Goodkind?) I last argument of kings utløses all spenningen som de to foregående bøkene har bygget opp - all spenningen mellom de mange faksjonene får sitt utløp. Det er nesten så boken kunne vært på enda noen hundre sider, jeg synes kanskje en del av hendelsene blir viet for lite oppmerksomhet, men det er ikke til å nekte for at boken er godt skrevet. Jeg personlig LIKTE ikke resultatet av det hele, det skal forfatteren ha, han tør å ta en uvant vending i fantasy og bytter ut den ur-gode i en avslutning hvor hovedpersonene kanskje får det de fortjener (på overflaten “godt”, men langt fra tilfredsstillende!).

Absolutt leseverdig

Flyttesjau betyr jo ikke at man ikke leser. Men jeg har kanskje valgt litt enklere bøker som ikke krever for mye av en sliten sjel. Dessuten har jeg ikke hatt tid/råd til å kjøpe noen nye bøker, og de fleste bøkene har vært pakket ned, så jeg har bare lest det jeg har funnet i eskene.

 Lest siden sist altså:

De to neste bøkene om Kylara av Elisabeth Moon: Marque and reprisal og Engaging the enemy.

Fler Dragonriders of Pern bøker av Ann Mccaffrey:
The dolphins of Pern
All the weyrs of Pern
The masterharper of Pern
The skies of Pern
The renegades of Pern

Dragonriders of Pern er en utrolig fin koseserie! Historien om planeten Pern, dragerytterne og utviklingen av samfunnet deres er fyllt av herlige personligheter og hendelser. Selve serien er kanskje litt vel lang, det er grenser for hvor mange forskjellige personers synspunkt man orker lese samme hendelsen fra, men det er ikke noe problem heller. Anbefales.

Hele to nye bøker har jeg unnet meg siden sist jeg skrev en leste-bøker-post:

Richard Morgan: Black Man og Market Forces

Jeg er litt usikker på rekkefølgen, men både Black Man og Market Forces er skrevet etter Altered Carbon, Broken Angels og Woken Furies som jeg leste i fjor. Dessverre har Morgan gått bort fra både hovedperson og storyline i de to nye bøkene. Jeg venter fortsatt på mer informasjon både om hovedpersonen Kovacs og om historien det hintes til i de tre foregående, hvor menneskene har trukket utover i rommet og finner stadig rester av utdødde sivilisasjoner.

Ikke at Black Man og Market Forces ikke kan nytes alikevel!

I Black Man er hovedpersonen en genetisk endret mann - han har fått en rekke trekk fra “ur-mannen”, med agressivitet og autoritet. Han, og fler som ham, har blitt skapt av menn som føler samfunnet har blitt for femininisert, for mykt. Thirteens (som de kalles) har blitt skapt både som forsvar og som et maktmiddel. Boken tar for seg fordommer, frykt, og sosial samhandling. Trekk ved dagens samfunn er blåst opp og forvrengt, og man sitter absolutt igjen med en rekke tanker etter å ha lest boken. Handlingen foregår for det meste i et segregert USA, hvor innlands-usa (Jesusland) har stengt omverdenen helt ute og er blitt et sted for de ekstremt konservative og religiøse, mens kyst-statene (Rim-states) styres av markedskreftene.

Market Forces er bare et lite skritt inn i fremtiden, men igjen i et samfunn hvor trekk fra vår hverdag er blåst opp og forvrengt i et “hva-hvis” scenario. Handlingen foregår i et England som har tatt klasseskillene helt ut. Det er kaptialismen som rår, og de med mest makt er executives - businessmenn som kjemper om opprykk og handelsavtaler med alle midler. Gjerne med pistol, eller kappkjøring med pansrede biler, hvor det absolutt ikke er noen ulempe om man kjører motstanderen i hjel. Kapitalismen er knyttet sterkt opp mot vold og ustabilitet, hovedpersonen jobber med “Conflict Investment” - våpenhandel på et nytt nivå. Det høres søkt ut, men boken kan absolutt anbefales.

I tillegg har jeg pløyd fort igjennom noen av Ann McAffreys Pern-bøker: Dragonsinger, Dragonsong og Dragondrums. Disse tre handler om harperen Menolly og hennes opplevelser på Pern - planeten som startet som en landbrukskoloni for utflyttere fra jorden. Serien kan anbefales for alle som liker drager - med en dasj av sci-fi. Igjen en chick-litt serie, man kan ikke unngå å bli glad av å lese den - fantastisk lesestoff