For lenge, lenge siden – den gangen jeg for første gang beveget meg ut på det store internettet (rundt 1997) , da var det IRC (Internet Relay Chat) som var den store kommunikasjonskanalen. Husker dere det? IRC og ICQ – begge finnes fortsatt i dag, men de har et begrenset antall brukere. Jeg savner faktisk IRC litt, det er finnes nok fortsatt aktive kanaler, men ingen av de jeg en gang hang på er spesielt i live i dag. Den måten å kommunisere på i fellesskap, i et åpent rom – det dekkes ikke av forumer og Facebook.

Via gode nerdevenner fikk jeg installert mIRC på først min fars datamaskin og senere på min aller første egne PC, og de samme vennene lokket meg inn på kanalen #cola på EFnet – og siden ble jeg boende der i mange, mange år. #cola var en gjeng venner, den startet like før jeg ble dratt inn på den, tidlig i -97, og levde lenge, frem til 2005 eller 6. Deretter begynte antallet aktive å dabbe av. #cola-hjemmesiden finnes fortsatt, på http://cola.smutthull.net – og kan bevitne om iallefall 80 faste beboere. Loggene viste et maksantall påloggede på 140 i en periode. Stort sett var det nok mellom 20 og 40 påloggede aktive pålogget til enhver tid. Vi hadde treff, fester, TG-deltagelse med stort banner og mye moro. Sitat-siden vår er full av gullkorn (som kanskje rett nok er morsomst for de som var til stede og kjenner internhumoren). Jeg ble etterhvert OP på #cola – stor stas!

I studietida tror jeg omtrent samtlige på studenthjemmet Nordbyen på Gjøvik (140 stk) hadde IRC kjørende på kanalen #nordbyen – det var der viktige avgjørelser ble tatt (hvilken etasje er det fest i på torsdag?), det ble informert om hendelser (linsenskontrolløren traff kanskje noen hjemme i de første to hyblene, deretter var det INGEN hjemme i resten av hyblene, pussig nok), man fikk hjelp til oppgaver, avtalte kjøring til skole eller butikk, osv osv.

Jeg var også fast på jentekanalen #gudinne, og innom nerde/venne-kanalen #moog fra tid til annen.

Jeg har nettopp oppdaget Wapsi Square av Paul Taylor – genial serie! Så genial at jeg har storkost meg igjennom åtte års striper i løpet av tre ettermiddager. Spennende storyline, massevis av fantastiske minihistorier, golems, sfinxer, tapte bibliotek, aztek og maya-guder, indre demoner og fantastiske forhold i mellom hovedpersonene. Kanskje noe jentete serie, men fantastisk bra!

Falt særlig for denne, som i grunnen betegner mitt eget liv perfekt:

Nå i disse “åh, så du? der var det sol i ti sammenhengende minutter”-tider er det rikelig med muligheter for å nerde litt.

Min sommernerding har bestått av å teste Aion i betahelgene, samt rulle en liten troll-shaman i WoW og levle henne – jeg har ingen horde fra før, og det er morsomt å se loren fra den siden også. Og troll er sjarmerende da! Ya mon! Min lille Silvertusks er hele level 18 nå – og søtere enn trollet til venstre, det må sies!

Vi har også sett et par sesonger av Criminal Minds og når siste sesong der var overstått gikk vi løs på Dexter.

Jeg har fått lest en del, litt godt og blandet: fra Marian Keyes’ This Charming Man til Gregory David Roberts’ Shantaram og nå tilbake på min kjære steampunk i form av S.M. Peters’ Whitechapel Gods. Har også Jonatahn Barnes’ The Somnabulist liggende og vente på meg – ren lykke med andre ord!

Dessuten nærmer det seg tiden for å ta et avbrekk i Ulduar-raidingen for å dra på grillfest i Belgia igjen. I år ser det ut til at vi blir rundt 20 stk, med et par nye ansikter – særlig morsomt at tre av våre britiske guildies kommer! Ellers den harde kjerne som vanlig på disse grillfestene. Vi pleier jo å kombinere grillfest med litt sightseeing i Belgia/Nederland, det f ørste året var vi innom Amsterdam og en svipptur gjennom Rotterdam, i fjor var vi i Antwerpen og Brüssel, og i år blir det en tur til Maastricht! To guildies bor der, og vi er lovet full omvisning. Tror det blir bra, har fått høre mye om ruiner (fra romertiden og oppover) og huler og det meste *glede seg*

Love, steampunk og små trollshammyer
Stjernesøkeren

Hva er vel bedre en regnfull søndag formiddag enn å ha fått beta-tilgang til Aion? Vi testet spillet til “fulle” (dvs, jeg kom meg opp til level 12 før jeg ga meg – maks level i betaen er på 20), og det virker lovende nok.

Det ALLER beste (vel, for min del) er character creatingen. For de som har testet Age of Conan er det ganske kjent – man kan velge størrelse, plassering, vinkler og utseende på alle elementer i ansiktet og kroppen på skikkelsen man lager seg. Jeg kan sitte i timesvis og justere vidde på haka, vinkel på nesa, bredden på hoftene… Aion er langt penere enn Conan, og fungerer bedre (i AoC får du av og til hår som henger “gjennom” ansiktet osv).

Jeg liker hvordan de to faksjonene er delt inn, og hvordan de fungerer – jada, du har en mørk og dyster rase, med klør og svarte vinger, men de er ikke ONDE, de bare hadde uflaks og ble fanget på bunnen av verden når verden kolapset! De er praktisk anlagt og tar vare på miljøet sitt. De undervakre, lyse vesnene på toppen av verden er disgustingly selvtilfredse og overlegne i holdning.

Spillmessig er opplevelsen mye det samme som i WoW. Vi kaster spells og løper rundt, og oppdragene og historiene er velkjente. Drep ti av disse, samle fem av disse. Verden er vakker, og effektene finurlige – men det er ikke noe i spillopplevelsen som gir en “OMG DU MÅ BARE PRØVE DETTE SPILLET”-reaksjon fra min side. Skulle jeg startet på nytt nå ville jeg kanskje valgt Aion over WoW pga utseendet, men jeg bytter nok ikke helt bort fra WoW med det første.

Klasseinndelingen i Aion er morsom – sånn til å begynne med synes jeg den virker noe begrenset, men jeg går ut i fra at dette går seg til ettersom man stiger i level og får større variasjon i spells og egenskaper. I utgangspunktet er det bare fire klasser, som hver igjen deles i to når man blir level 10. Som prest kan jeg velge mellom cleric og chanter – hver med litt forskjellige healingspells og combat-muligheter.

Det siste jeg rakk å teste var professions. Og det virker som en god løsning! Hver character kan lære seg ALLE professions opp til et visst nivå. Deretter må man velge en man kan spesialisere seg i. Det koster å få opp alle professionsene, men det er deilig å være i stand til å samle alt av materialer (metall, planter, trevirke, osv) og å kunne bruke dem.

Oppsummert? Aion er et vakkert, vakkert spill, det er behagelig å spille – velkjent fra andre spill, og med gode historier – og ser ut til å fungere bra selv i beta-versjon (mindre bugs enn hva AoC hadde selv etter release).

Et par screenshot (klikk for å se dem større):

Det eeeer … helt … tilfeldig … at neglene har samme farge som iPoden.

Vi er da virkelig ikke geek nok til å lakke neglene i samme farge som en duppedings, er vi vel?

Neida. *hrm*

Hrmf. Eller kanskje ikke? Usikker på om jeg er happy eller misfornøyd med denne

I følge denne testen, som jeg fant under stjernene, er jeg altså en wannabe-nerd… Med en score på knappe 58. Men fortsatt bedre enn Lothiane, som “bare” er en geek

Iallefall har jeg gjort det denne uka!

Jeg har vært på Watchmen førpremiere – privat visning hos den norske distributøren, full pakke med metalldetektorer og greier for å holde opptakningsutstyr unna, pitteliten privat kinosal med gode seter, utdeling av swag (fikk t-skjorte og når R vant rorschach hoodien og den viste seg å være i small fikk jeg den også!). Kult å ha vært med på!

Filmen i seg selv skal jeg ikke si noe særlig om, den har jo premiere i dag, så dere får gå og se den selv først! Det skal sies at jeg ikke har noe fanatisk forhold til tegneserien – jeg synes det er en utrolig god historie der inne, men den er en anelse langtekkelig… Det jeg virkelig liker er det mørke og pessimistiske, og det er fortsatt tilstede i filmen.

I tillegg til Watchmen-genser og tee har jeg også vært så dum å gå innom Outland igjen… Og da fyker pengene Denne gangen har de fått inn en bunke med nye t-skjorter, så min indre nerd rasket med seg disse (selv var jeg bevisstløs i gjerningsøyeblikket):

Det beste med arbeidsplassen min nå er at det ikke er noe problem å ha på seg disse på jobb

Valentinesdagen ble behørig feiret (?) på restaurant med mengder av god mat, snadderdessert og god drikke sammen med nok et par vi spiller WoW med… Sånn passe nerdete? Men de var utrolig hyggelige, og jeg tror det er lenge siden jeg har koset meg så mye på en lørdagskveld! Skravla gikk i ett kjør, og vi flyttet oss fra restaurant til behagelig pubsoffa og i det hele tatt ble det en super kveld. (Det var ikke planlagt at middagen skulle falle på 14., det var bare den dagen som passet best for alle )

Jeg er en enorm tilhenger av Netvibes (vet det finnes masse tilsvarende tjenester der ute, men Netvibes var den jeg oppdaget og tok i bruk først). Jeg bruker den til å organisere netthverdagen min, ved å gå inn på en enkelt side får jeg sjekket fire forskjellige mailadresser, facebook, og de viktigste bloggene/websidene/webcomicsene jeg følger med på. Alt pent organisert under egne tabber, og med et par ekstra addons for moroskyld (feks random Flickr-søk som en dekorasjon).

Men dette er ikke en post om Netvibes, egentlig, men om deler av innholdet – jeg ønsker å dele mine absolutte ultimate favorittwebcomics med dere! Ikke av den komiske eller nerdete typen (som det også florerer av på leselista mi), men fem episke, lange, nydelig tegnet og med gode historier og personer. Lenkene peker på første stripe i hver av seriene.

So here goes:

Freakangels
Av Warren Ellis og Paul Duffield. Sær og vakker. Verden har gått under og Freakangels har noe med det å gjøre – hva vet vi ikke enda… Oppdateres (så godt som) hver fredag.

Girl Genious Online
“Gaslamp Fantasy with Adventure, Romance and Mad Science” – kan det bli stort bedre? Fantastisk tegnet, full av snurrige personer og teknologi, og spennende historie. (NB! Kanskje den av seriene hvor tegningene har utviklet seg mest – og den som har gått lengst.) Oppdateres mandag, onsdag og fredag.

Gunnerkrigg Court
Antimony “Annie” Carver går på skolen Gunnerkrigg Court, en skole full av roboter, sær teknologi, spøkelser, feer og magi. Og utenfor ligger skogen med levende guder. Teddybjørnen hennes er en rev som… Vel, les selv! Utrolig søt, på mange måter stille tegneserie med gode historier og nydelige personer. Oppdateres mandag, onsdag og fredag.

Looking for Group
Med utgangspunkt i karakterene i din standard online RPG gruppe tar LFG-comic for seg eventyrene til en noe spesielt sammensatt gjeng. God historie, men det som gjør den leseverdig er humoren og warlocken Richard… “FOR PONY!” *flamme* Oppdateres to ganger i uken.

Lackadaisy Cats
Den vakreste tegneserien av dem alle. Satt i St. Luis i 1920, en ordentlig gangsterhistorie – med katter tegnet som hovedpersonene. Ufattelig vakkert utført! Dessverre også den med sjeldnest oppdateringer, nå sist hadde tegneren en pause på flere måneder…

Til glede for nye lesere resirkuleres herved denne posten (første gang postet 28. mars 2007):

En gang i tiden fantes et nettsted som het PUMS (Passiv Ungdom Mot Sport). PUMS var for nerdene blant oss, og omtrent like seriøs som AntiPlast-bevegelsen (Cola er best på glassflaske). Sist jeg var inne var ikke PUMS blitt oppdatert siden 1999, og sidene er nå nede. Men, der fant jeg dette herlige diktet:

Du må ikke jogge

Du må ikke jogge! Du må ikke jogge!
Du må ikke tro at du er en atlet!
Sitt ned og bli fet.
I natt har jeg brent treningstøyet i gården.
Jeg vil aldri trene mer etter i morgen!

Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og ære
- du vet, at en helt det vil barnet være,
du vet, han vil vifte medaljer og flagg!

Du mener, det kan ikke være sant,
så teite kan ikke mennesker være.
Det fins da usportslige folk iblant?
Bror, du har ennu meget å lære!

Tilgi dem ikke, de vet hva de gjør!
De puster på sportens og idrettens glør!
De liker å pines, de frydes ved jammer,
de ønsket å delta på Lillehammer!
De ønsker å drukne oss alle i sport!
Hjelp oss å redde landet vårt!

***

Jeg roper i mørket – å, kunne du høre!
Der er en eneste ting å gjøre:
Verg deg, mens du har frie hender!
Hjelp!
Den olympiske fakkel brenner!

(Ukjent forfatter – temmelig fritt etter A. Øverland)

For vi vet vel alle hvordan det går med det nyttårsforsettet, eller?

Julegaver 2008: både mange og spennende! Jeg har en super familie som liker å kjøpe fine ting, så noen overraskelse var det forsåvidt ikke at jeg ble glad for hver eneste gave. Vi fikk en stor kjele, vaffeljern, vedkorg, peis-sett, lysestaker, Pondus-bok og M-bok og mer til!

Toppen av kransekaka for en liten dingsenerd som meg var nok gaven fra min kjære: en WD-book (ekstern harddisk på 500 gig!), nå skal stakkars laptopen med sine 60 gig få litt avlastning – og gaven fra søteste broren min: en nydelig, knallgrønn ipod nano.

Joy!

Enten jeg eller Facebook har reist i tid! Tilbake i tid faktisk.

Hmm, betyr dette at jeg kan dra hjem og legge meg nå, og komme tilbake på jobb i morra i stedet? *trøtt i trynet*