Noen bilder fra fjellturen 🙂
Det er ikke så enkelt å være nederlandsk, aldri hatt ski på beina før, og så bli dyttet utfor en slalombakke… Natalie var FULLSTENDIG stiv de første turene, og kunne høres på andre sia av Gålåvatnet – hun hvinte for den minste lille dump. Øystein ga ikke opp, og på dag nr to sto hun selv ned bakken!
Aking, snowboarding, skikjøring, bading i hotellets basseng (med tilhørende snøbading), mye god mat og Wii-spilling på kveldene oppsummerer vel oppholdet sånn forøvrig 🙂
Det er litt kult når skolen har et spillrom administrert av biblioteket, og andre bibliotek legger merke til det og synes at det er kult – og noen som er i ferd med å bygge et aldeles nytt bibliotek synes det er så kult at de vil komme og se.
*kry*
Strekkodene har kommet! Puh, på tide, for pensumbøkene kom for lenge siden og har bare lengtet etter kodene sine…
Variert jobb? Jotakk, skulle mene det! Det er faktisk såpass variert at det kjennes veldig godt å sitte her med katalogisering igjen. (Who’d have thunk? Glad for litt katalogisering – jeg! Og uten overdose kaffe også!) Messe på Hamar, Lillestrøm, Sandefjord og neste uke Ålesund. Montering av spillrom, fem tv’er med Xbox 360, PS3, PS2 og Wii (er man en spillskole så er man en spillskole…) Forfatting av regler for nevnte spillrom. Forsøk på å styre reklamefilmprosjektet (gjete katter? psj – barnemat i sammenligning). Skilte & følge opp spiseforbud i klasserommene. Få gjort ferdig de siste to artiklene i Forskdok.
Har jeg fått tilsendt et bilde fra min kjære lillebror:
Nuff said!
Som dere sikkert har fått med dere spiller både jeg og sambo WoW – World of Warcraft. Det har vi gjort i ganske mange år, og i nesten alle årene har vi vært med i samme guild – en herlig gjeng med folk som spiller for å ha det gøy, og som liker å gjøre ting sammen. Dark Serenity har “voksne” spillere (vil tippe gjennomsnitt rundt midten/slutten av tjueåra, uten at jeg er helt sikker på det) som alle legger mer vekt på å være sammen enn på å dure igjennom alle instancene fortest mulig.
I fjor var vi på guild-treff i Belgia hos Natje (Ulrich) og Yunalescka (Natalie), en stor suksess! Utrolig morsomt å møte folk man bare har hørt stemmen til uten å se, men som man alikevel har “kjent” over flere år. Litt senere på høsten hadde vi også et improvisert “norsk” guild-treff i Oslo, som også to av nederlenderne og en svenske klarte å lure seg med på 🙂
Øystein og jeg klaffer ganske godt med Natje og Yuna, så vi inviterte dem oppover på besøk – til den 17de. Det ble en super langhelg 😀 De kom på torsdag, da dinglet vi rundt hjemme, var en tur ute hos hesten (de fikk prøve å ri, Yuna fikk fullstendig latterkrampe – vi trodde hun skulle trille av hesten så hardt som hun lo) og slappet av med god mat. På fredag gjorde vi unna alle turisttingene i Oslo: Holmenkollen, Vigelandsparken, Oslo sentrum (stortinget, slottet, rådhuset) og ferga over til vikingskipmuseet. Slitsomt, men litt gøy og. Vi var faktisk ganske heldige med været den dagen, det holdt seg tørt helt til vi dro hjem. På ettermiddagen dro vi på grillfest hos et vennepar som bor rett ved oss (veldig deilig å kunne rusle hjem når man er god og brisen utpå kvelden ;)).
Lørdagen våknet vi til tett snødrev. Snakk om nedtur! Etter litt rådslagning i sofaen, ble det bestemt at vi alikevel skulle ta turen inn til Oslo. Jeg har heldigvis bunad med cape, og for en gangs skyld var jeg glad for både strømpebukser og underskjørt. Yuna fikk låne min elskede svarte vitnerkåpe og vinterstøvletter. Folkemengden i Oslo på 17de er jo et lite eventyr i seg selv, morsomt å være der, og morsomt å se belgiernes reaksjon på det hele. Vi var så heldige at vi fikk sikret oss sitteplasser på Onkel Donald, hvor vi møtte enda en person fra guilden. Dessverre ble det for kaldt å sitte der i lengden. Vi dro hjem, spiste god mat og spilte kubbespill i stedet 🙂
De reiste hjem på søndag, og jeg tror alle var enige om at det hadde vært en bra tur 😉
Jeg vant betakey til AoC for lenge lenge siden, og fikk tilgang tidlig i fjor høst – da spilte jeg det en liten stund, og prøvde å være flink bug-fikser, men på det nivået spillet var da, grafisk og funksjonsmessig, fenget det ikke nok til at jeg orket dedikere så alt for mange timene. Jeg var rett og slett ikke en flink betatester – beklager Funcom!
Men, ikke dermed sagt at jeg har gitt opp håpet for AoC, jeg og sambo har kjøpt hver vår utgave og gleder oss stort til release om noen dager. I den forbindelse prøvde jeg å registrere meg på websidene deres for å legge til den nye key’en, noe som skulle vise seg å ikke være så alt for lett. For jeg har alt en konto – passordet til den fungerer ikke lenger, men den sier at kontoen finnes. Løsning? Bestille nytt passord seff. Og de har en sånn funksjon på sidene sine. Men den fungerer ikke. Jeg har bestilt både på epostadresse og kontonavn, uten suksess.
Steg to? Kontakte Customer Support. Og det kan man gjøre via et skjema med en tekstbokst på websidene. Vel og bra, jeg fylte inn en liten forklaring på manglende passord og ønske om dette, og trykket send. Umiddelbart flashet det en beskjed i rødt over skjermen, før siden reloadet og jeg kunne se meldingen som var sendt: Halve den første av tre små paragrafer var sendt. “Det var rart” tenkte jeg, og prøvde en gang til. Denne gangen fikk jeg med meg hva den røde beskjeden sa: “Du kan bare sende meldinger på 40 tegn – din var på 70 tegn.”
Det hadde vært hyggelig om jeg kunne fått info om dette FØR jeg trykket send, så jeg slapp å sende to halverte beskjeder til Funcom. Det hadde også vært ok om man kunne skrive meldinger til support som ikke var på færre tegn enn det går i en SMS.
Dette er ikke ment som noen survepost i grunnen, mer som en kuriositet – jeg lo godt etter å ha oppdaget det (det må jo være en webutvikler som har vært litt i kjappeste laget her, antar det ikke skal være sånn).
Jeg endte med å sende en tredje melding som intelligent nok sa “Gief passwrd plix”… Sånn ettersom de tydeligvis vil ha tilbakemeldinger på sms-språk 🙂
Skikkelig, skikkelig støl i arma i dag! Kvelden i går ble tilbragt foran Wiien, vi bokset til den store gullmedaljen. Utrolig morsomt, og overraskende slitsomt – det er jo bare et spill, men vi holdt på så svetten rant 🙂
Håper ikke alt for mange av naboene var ute og gikk tur… Vi sto med innbitte ansiktsuttrykk og skyggebokset side om side på stuegulvet.
Hurra!
I dag skal jeg på jobbfest på Plaza, blir sikkert gøy – skal treffe bestesten min ute på byen etterpå. I morgen får jeg besøk av en snuppings med kamera – det blir så kooooos! På tide at du kommer frøken, nå en måned før jeg flytter ut av leiligheten *fnis* Store deler av søndag (litt væravhengig – dårlig vær = kort ridetur, fint vær = lang ridetur, for Almingsen må jo få sitt!) er satt av til WoW. Jeg spiller stadig lille Duskwalker, og løper rundt med mine helbredende krefter og hjelper til der det trengs. Stor stas.
God helg alle sammen!
Genialt.
Jeg har 1 stk Gymball, som vist på bildet:
Jeg har også Zelda på Wiien min – som spilles ved å veive rundt med kontrollere, som vist på bildet (sneket fra Wiis egne websider):
Kombiner disse for en helaften med spilling, og voila – støle rygg, skulder og magemuskler!
Tilstede: Fearean, Yunalesca, Vesendreper, Feya, Nikkita, Mictian, Everlaster, Lemuria, Natje, Ceana og Nightdruid.
Guild-treffet var en stor suksess! Vi ble ikke så mange – bare 11 stk (det var vel meningen at det skulle komme 3-4 til), men vi hadde det utrolig koselig!
Vi fløy til Amsterdam på fredag, hvor vi ble møtt av Nikkita og Mictian (jeg bruker nickene vi har fra WoW – Nikkita blant annet har et navn med fler i’er og j’er enn jeg klarer å stokke). De var ikke så veldig kjent i Amsterdam selv, men vi fant den gamle bykjernen og fikk med oss kanaler, husbåter, skjeve mursteinshus, blomstergaten, marked og palasset. Etter å ha trasket beina såre kjørte vi ned til Nikkitas hus like utenfor Rotterdam og spiste ekstremt god kinesisk takeaway. Hvorfor er ikke kinaresturantene her i landet noe flinke til å lage mat?
Lørdag morgen pakket vi oss inn i bilen igjen og kjørte et par timer, over grensa til Belgia. (Husker ikke navnet på stedet lenger, en bitteliten landsby ute på landet.) Natje og Yunalesca leier et gedigent (om enn litt slitent) hus med stor hage – plenty med plass til partytelt og overnattingstelt. Alle hadde spyttet i 25 euro på forhånd, og Natje og Yuna hadde kjøpt inn og tilberedt enorme mengder med grillmat og tilbehør. De hadde også leid en kjøledisk og fylt den med alle mulige flytende godsaker. Størst suksess blant oss jentene var uten tvil den rosa champagnen! (Mye bedre enn det høres ut som ;)) Resten av natta ble tilbragt i partyteltet eller rundt bålet, med mye prat og latter.
Vi fikk oss litt søvn i lånte soveposer og telt, kun forstyrret av Mictians ekstreme snorking… Morgenen startet tregt, men humøret steg ettersom alle fikk i seg store mengder kaffe og en god frokost med mye egg og bacon.
Nikkita som skulle kjøre oss tilbake til Amsterdam var en av to som ble ordentlig dårlige og var overhodet ikke i stand til å kjøre med det første. Derfor fikk vi sitte på med Fearean og Feya til huset deres i Rotterdam. Fear og Feya er kanskje de vi har hatt mest med å gjøre i guilden, og det var kjempekoselig å få se huset deres – og hunden Sam og siameseren Ozzy.
Som avslutning tok vi toget fra Rotterdam til Amsterdam, og kom oss endelig hjem, sent på søndag.
I går gjorde jeg ferdig første bok av Tad Williams Otherland-serie: City of golden shadow. Antageligvis tar jeg nå en pause for å lese nye bøker før jeg leser om igjen resten av serien, men den er virkelig god, og fortjener å bli lest om igjen og om igjen.
Den er satt litt frem i tid, hvor virtuell virkelighet er en sentral del av livet til de aller fleste – på samme måte som vårt internett er i dag, men med muligheten til å koble seg til og gå “inn” i nettet med alle sanser. Til å være skrevet i 1996 er boken alikevel svært realistisk – det er lett å se for seg at dette vil kunne skje! I tillegg spiller en av hovedpersonene et online rollespill som minner VELDIG om dagens MMORPGS som WoW, Guild Wars osv. (Med unntak av at vi enda bare ser på skjermen, og ikke logger oss HELT inn!)
En gjeng rikmenn utvikler et enda mer avansert nett, i all hemmelighet og fullstendig uten å ta hensyn til de som blir skadet underveis i prosessen – det nye nettet “spiser” tilsynelatende barn som lokkes til å komme for nærme. Renie og vennen hennes !xabbu forsøker å finne ut hvorfor broren til Renie falt i koma etter å ha vært på nettet, og det de finner er mer enn de var klare for…
Serien har et stort personalgalleri, men Williams klarer å kontrollere dem uten at de blir for mange, eller vanskelig å holde oversikt over (som jo kan være tilfelle i mange fantasy-bøker!). Serien er til tider noe langtekkelig, men ideene som presenteres sammen med den fengende historien gjør at den er verdt tiden!
Av og til er det godt å bare dytte verden unna seg og synke inn i fantasi. Jeg er en nerd – i større eller mindre grad. Nå om dagen er det definitivt i større grad. Jeg leser mine kjære sci-fi bøker, spiller rollespill med gjengen, og tilbringer lange kvelder med World of Warcraft.
Ikke for det – å spille rollespill med gjengen er langt mer sosialt enn å feks se film med gjengen (man sier hallo, ser en film, og sier hadet før man drar hjem igjen…). Og på WoW snakker vi sammen alle som spiller sammen, ofte førti eller fler fra hele Europa. (Snakker ja – med microfon, ikke bare tasting.) En lang rekke av mine elskede sci-fi bøker er elskede nettopp fordi de hekter tak i trekk ved vårt eget samfunn og vår egen tid, og spinner videre på dem i fremmede settinger.
Så kanskje jeg ikke dytter verden så langt vekk alikevel?