Category: Nerd

7 stjerner

Frekke Frikke ga meg en bloggaward i oktober som jeg ikke har oppdaget før nå *flau* Der får man igjen for å ha gjort seg avhengig av RSSlesere og nesten ikke besøker blogger med mindre man får en ping fra Netvibes.

Prisen kommer med noen regler, og de er som følger:

1) Link til den du fikk den av; 2) Fortell 7 ting om deg selv; 3) Gi prisen til 7 andre blogger

Så altså: Gå og besøk Frikkes Frekke Verden 🙂 Vel verdt turen innom, med flotte bilder og hyggelige tekster – en blogg til å bli glad av!

Som Frikke, så syntes jeg også at dette memet minnet meg om noe – og etter litt søk fant jeg igjen en post fra 2008 hvor Eugenie tagget meg med et oppdrag om 6 uinteressante ting om meg selv, og tagging videre til 5 andre blogger. Siden det er en stund siden kjører vi i vei med 7 nye ting denne gangen (og de to første er inspirert av/stjålet fra Frikke):

  1. Jeg har forferdelig dårlig syn, som blogget i posten “Synssurving“: Jeg har -12 og -11,25 med skjeve hornhinner attåt for moro skyld. Dette fører til at jeg bruker linser med briller over, siden øynene mine liker best månedslinser og de ikke går høyt nok i styrke. Så skal det sies at all den tid jeg har linser og briller har jeg syn som en hauk i følge optikeren ^^
  2. Omtrent samtidig som Frikke kjøper seg sin kaffe latte om morgenen kjøper jeg en cortado på Short Stop i Galleriet. En stund forsøkte jeg å begrense kaffekjøpet til en gang i uka, men nå skjer det oftere og oftere. Det er min lille utskeielse og store glede om morgenen.
  3. Jeg har begynt å trene Krav Maga på Romerike kampsportklubb – og elsker det! Selv på dager som dette, hvor jeg sitter med begge underarmene dekket av blå og røde merker og skraper etter gårsdagens trening. (Jeg hadde litt uflaks med sparringpartner og fikk han som er kjent for å ikke legge fingrene i mellom i angrepene sine… han startet økta med å si “Nå, lille frøken, skal du få juling!”) Det er første gang i mitt liv at jeg bedriver trening og synes at det er kjempegøy.
  4. Som alle vet er jeg en nerd – dataspill, rollespill og fantasy og det aller meste, og dette forplanter seg i resten av hverdagen min – grunnen til at jeg begynte med Krav Maga er fordi jeg forelsket meg så til de grader i karakteren jeg spilte i Dragon Age: Origins. Mens jeg spilte tenkte jeg på hvor kul hun var, og så tøft det ville vært å kunne sloss sånn som hun gjorde. Tanken slo meg at det KAN jeg jo, jeg må bare lære meg det! Og uka etter dro jeg på min første Krav Maga-trening.
  5. Jeg har fullstendig dilla på dyr, akkurat nå har vi to katter, en hund og en hamster. Hunden er en Lhasa Apso, kanskje en rase mange tenker på som typisk fang-hund – uten at vi lar det hindre oss på noe som helst vis 😉 Vi har deltatt på sporkurs og skal straks i gang med videregående lydighetskurs. Vi går tur i skogen og trener apport og har det kjempegøy med ting som overraskende mange tror er “forbeholdt” større hunder og andre raser enn min lille hårball.
  6. Jeg hadde nettopp ett års bryllupsdag, og kan ikke si noe annet enn at jeg er blitt godt gift 🙂
  7. Jeg elsker rakfisk!

Så var det det med lenking videre da, jeg tror kanskje at de aller fleste som leser bloggen min og som også blogger strengt tatt er litt lei av sånne memer og/eller har blogger hvor det ikke passer seg å svare… Men de kan jo få en oppmerksomhet alikevel, selv om de ikke føler for å svare på et nytt meme 🙂

Jeg er forferdelig glad i følgende blogger: Olavas rike, Fullt hus, Spillpikene, Engler i sneen, Svartskog, Frem fra skyggene og Rullerusks rablerier

Så mange spill, så lite tid

Jeg skulle hatt mer tid til å spille. Og til å lese. Og til generelt nerderi! Nå har jeg nettopp oppgradert Battlestation (NITHs spilrom) med en haug nye spill – blant annet Kinect til en av Xbox’ene og Playstation MOVE til PS3en, men jeg vet ikke riktig når jeg får tid til å prøve noe av dette selv…

To ganger i året har jeg julaften-stemning på kontoret, når pakkene med oppgraderinger til Battlestation kommer inn – denne gangen ble det “bare” 12 spill (blant annet studentenes lenge etterlengtede Black Ops og Fifa’11) siden Kinect og Move dro opp sluttsummen, men alikevel en ganske god haul!

Er det rart jeg elsker jobben min når sjefen slentrer innom biblioteket og spør om det ikke er på tide å kjøpe inn noe nytt til Battlestation, og har jeg bestilt Kinect enda?

Vi velger spill til BS (Battlestation) ut i fra en god samling argumenter: Studentene har en løpende ønskeliste på ITs Learning, disse blir formidlet til en utvalgt håndfull forelesere og fagpersoner innen spillutdanningene (Spilldesign og Spillprogrammering) som uttaler seg om gode og dårlige eksempler på sjanger, spillmekanismer, grafikk, leveldesign, historiefortelling og annen snadder, og som også har egne tips og ønsker til BS. Så tasser jeg bort til rektor og spør pent hvor mye jeg får lov til å kjøpe inn for i denne omgangen, og gjør et endelig utvalg basert på studenter og ansattes ønsker og anbefalinger.

Som regel består innholdet i hver bestillingsrunde av et variert spenn med både eldre og nyere spill, og jeg gjør et forsøk på å ha gode (eller dårlige! dette kan være vel så lærerikt) eksempler på alle spillsjangre og spilltyper til de ulike konsollene – forhåpentligvis noe for enhver smak.

Deretter gjenstår det bare å passe på at foreleserne faktisk bruker spillene som eksempler i forelesningene sine, og at de oppfordrer studentene til å spille de dårlige eksemplene så vel som de gode.

Battlestation går forøvrig veldig godt. Jeg har nettopp hatt mitt første svinn, etter to år er ikke det halvgalt – det har forsvunnet en Xbox360-kontroller og en PS3-kontroller, samt Collin McRae: Dirt til PS3. Ellers har jeg fått to spill, og studentene har selv kjøpt batterier til kontrollerne (jeg har finest studenter!). Det sitter smågrupper der inne og spiller så og si hver dag, for det meste spilles det multiplayerspill som Left4Dead og Halo eller Call of Duty, eller Fifa’11. Wii’en er også mer brukt enn jeg egentlig hadde forventet mtp alderen på brukergruppen her.

Sist fredag hadde idrettsutvalget Fifa’11 turnering – når utendørs-sesongen for fotballen er over rykker de innomhus og kjører harde turneringer i virtuell fotball 🙂

Nordisk Spilldag

Det nærmer seg årets Spilldag i biblioteket – i fjor  var vi over 50 norske bibliotek som deltok og hadde arrangementer den 14. november, i år har vi utvidet. Vi kontaktet danskene og svenskene, og de lot seg rive med! Vi har så langt godt over 105 påmeldte bibliotek, og har tilogmed fått med oss et bibliotek på Grønland.

Danskene har greid å grave opp støtte til en stor premie, og den går til vinneren av nordisk turnering i Wii bowling. Ellers lager hvert bibliotek et arrangement lagt opp etter egne ressurser og hvilke konsoller og spillmaskiner man har. Mange steder kjøres det også brettspill- og rollespillkveld samtidig.

Her på NITH tar UFF (Utvalg for Fantastiske Fritidsinteresser) ansvar, og arrangerer en spilldag som blant annet innebærer FIFA-turnering, Wiikonkurranser, ulike Xbox-konkurranser, Magic-turnering og brettspill etter ønske 🙂

Vi har oppgradert websiden – hvis du vil lese mer om spilldagen kan du gå på Spilldag.no Vi har også ny logo for året:

(designet av Ellen Bergheim)

På kartet på denne siden ser du en oversikt over bibliotek som er påmeldt i år – stilig, hva?

Fest og nerderi

Vi er jo i Vegas først og fremst fordi Øystein deltar på to konferanser – BlackHat (hackerkonferanse, med fokus på praktiske metoder og kursing i hvordan hackere faktisk jobber – det var visstnok en der i går som demonstrerte hvordan man kan hacke en minibank) og DefCon (mer datasikkerhet). Dette betyr at hotellet svermer over av nerder i alle utgaver, lett synlige der de tasser rundt med svarte og røde bagger over skulderen og tilsvarende navnelapper rundt halsen. Jeg tilbringer mesteparten av dagen på egenhånd, men finner det merkverdig trøstende å vite at jeg til enhver tid er omringet av nerder.

Jeg spiser for det meste frokost nede på et fransk patisserie like ved inngangen til konferanseområdet, et tett trafikkert spisested med litt for få plasser. Jeg hadde kapret et bord for meg selv, og siden det var tre ledige stoler ved samme bord tilbød jeg en trio kanadiere med blackhat-navnelapper sitteplass. De var litt bekymret for at de skulle forstyrre meg i lesingen med for mye nerdeprat (we wouldn’t want to out-nerd you), men slo seg ned, og begynte å diskutere hvordan de skulle fordele seg for å få med seg mest mulig interessante forelesninger. De kom frem til at de skulle hatt en terning for å avgjøre fordelingen – hvorpå jeg la fra meg boka mi med coveret demonstrativt opp (Steampunk) og tilbød dem D20-terningen jeg alltid har i veska. Dette ble belønnet med latterbrøl fra trioen, som umiddelbart sluttet å bekymre seg for å drukne meg med nerdeprat 😉

Via en stand på konferansen fikk Øystein sikret oss inngang på et lukket selskap på utestedet Jet på Mirage i går kveld. Et lite datasikkerhetsfirma hadde leid hele utestedet for kvelden og åpnet bardisken for festdeltakerne. Ryktet ville ha det til at de blåste hele årsbudsjettet sitt for markedsføring på denne festen. Vi konkluderte med at dette var en blandet suksess – jeg husker hva de de faktisk tilbyr (et program som kjører i bakgrunnen og sjekker browserne dine for sikkerhetshull), men ingen av oss husker hva firmaet faktisk heter (det var et par som mener det begynner på Q…)

Selv om markedsføringstiltaket kanskje var litt blandet, var festen en ubetinget suksess. Ikke overraskende kanskje, tatt i betraktning kule omgivelser, live musikk og gratis drikke. Vi kom tilbake til hotellrommet godt ut på natta, utslitt av dansing, i overkant brisne og dekorert med glowsticks. Jeg fikk truffet en del av Øysteins kollegaer – en herlig gjeng! (Knut – beklager at jeg gikk hele kvelden og kalte deg Truls… Jeg har tendenser til både kreativ og selektiv hørsel på utesteder med så høy musikk, og var HELT sikker på at Øystein introduserte deg som Truls ><)

Kontoret

Nesten det aller beste ved jobben min er at jeg kan la min indre nerd slippe til i fri utfoldelse – og ikke bare lar folk være å se rart på meg, de forstår tilogmed hva jeg snakker om. (Stort sett iallefall. Designsnuppa i markedsavdelingen har en pussig tendens til å klaske en L-formet hånd i panna mens hun utbryter “NØRDS ASS”… men vi er glade i henne alikevel ;))

Biblioteket mitt er ikke verdens største – det er sånn akkurat passe bøttekottstørrelse, og inneholder masse deilig nerdelitteratur og annen nødvendig støtte for de som gode IT-nerder skal bli. Som dataspill, brettspill og tegneserier i tillegg til bøker om kode og teknologi og duppeditter.

Førsteetasjen min ser slik ut:

Jeg har også en vindeltrapp og en messanin som har noen sitteplasser, flere bøker, og brettspillsamlingen (vindeltrapper er kule):

Skrivebordet mitt er selvfølgelig standsmessig pyntet:

På skranken min bor det en gullfisk. Den fungerer som konversasjonsstarter: jeg tror det enda ikke er noen som IKKE har kommentert på den og kommet med en eller annen teori rundt den. Sannheten er at det er en reklamegreie fra en av de store artikkeldatabaseleverandørene som jeg plukket med meg på en konferanse, men samma det – teoriene er langt mer underholdende:

Som før nevnt forsøker jeg å leve etter Rex Libris’ råd, som blant annet sier at:

There are three instrinsic elements to maintaining the smooth working order of a library; shelving, record keeping, and leaving a loaded, well-oiled Glock 17 9mm semi-automatic pistol under the circulation desk in the event that vast hordes of undead come seeking the forbidden lore contained in the Necronomicon.

Nå har jeg ingen Glock liggende – jeg satser hardt på at med alle de smarte nerdestudentene her på huset går zombiene etter deres hjerner før min lille blonde. Men for sikkerhetsskyld har jeg en poster med enkle regler “In the event of zombie attack”:

Jeg har også Zombie survival kit og håndboka The Zombie Survival Guide liggende på skranken. Sånn i tilfelle.

Hylla bak skranken min er også full av brettspill og battlemaps og terninger og spillfigurer:

Er det noe rart jeg er glad i arbeidsplassen min?

Fairytale love

Møt personen som har tatt MYE av min tid de siste ukene, Lemuria:

DA-Lemuria

Lemuria er en human noble, og en rogue. Oversatt til norsk blir det vel noe sånt som at hun er et menneske (en verden fylt av ulike raser og vesener – som alver, dverger, qunari og darkspawns for å nevne noen), hun tilhører en av adelsfamiliene i landet Ferelden, og hun er en … tjah – hva oversetter man rogue med? En som sloss med kniver, som sniker seg innpå, som gjerne er god til å stjele, sette feller, og bruke gift. Hun bruker lær-rustning og sloss med et langsverd og en kniv. Hun er helt sjef.

Helt i starten av historien blir hele familien hennes drept av en tidligere venn av familien, Lemuria slipper så vidt unna selv, og der starter hele eventyret. Hun blir vervet inn the Grey Wardens, en samling krigere som er viet til å bekjempe de onde darkspawns som med ujevne mellomrom forsøker å ta over verden. Det ene og det andre skjer, og det er en omfattende historie – men Lemuria blir etterhvert lederen for en gjeng som forsøker å få samlet Ferelden, for bare et samlet rike kan stå i mot innvasjonen av demoner og monstre.

Heldigvis trenger hun ikke gjøre dette helt på egenhånd! Hun har med seg masse gode hjelpere – de hun liker aller best å ha med seg er Alistair, en goofy og heroisk kriger, som viser seg å ha en godt skjult hemmelighet, Zevran, en snikmorder som faktisk hadde som oppdrag å drepe Lemuria første gangen hun møtte ham (det gikk dårlig for ham, og siden oppdragsgiveren hans nå er ute etter å ta livet av ham har han like godt slått seg sammen med Lemuria), og Wynne, en magiker med store helbredende egenskaper. På bildet under sees Wynne i bakgrunnen, Zev, Lemuria og Alistair.

DA-gruppe

Alistair er Den Perfekte Mannen. Han har en passe goofy humoristisk sans, han er en ekte gentleman, han er helt rått romantisk, han er heroisk, ser bra ut og går i heftig rustning. Hva mer kan en jente ønske seg? Lemuria forelsker seg totalt – særlig etter at han gir henne en rose og sier at den minner ham om henne, en unik og vakker ting i en mørk og brutal verden.

DA-alistair

Et bilde til, litt blodflekkete blir man av å drepe monstre, sånn er det bare:

DA-alistair2

Lemuria er en person som gjerne vil hjelpe – hun gjør sitt beste for å få alvene og dvergene til å slå seg sammen med menneskene, og hjelper gjerne til dersom hun kommer over noen i nød – selv om hun absolutt burde viet all sin tid til å samle en hær som kan stå i mot inntoget av darkspawns. Hun blir venn med alle, og legger etter seg et spor av gjenopprettet lov og orden overalt hvor hun ferdes. Vel, nesten iallefall. Drager og demoner faller for knivene hennes, og med Alistair som en levende vegg å gjemme seg bak er det lite som kan stoppe henne.

Heldigvis, oppe i alt det mørke og dystre, og alle kampene mot monstre og demoner, er det fortsatt plass til kjærlighet! Lemuria og Alistair finner tonen, og selv Wynne – som kjenner til Alistairs hemmelighet og mener at Lemuria ikke må gi ham forhåpninger, og i utgangspunktet tror hele affæren vil ende i tårer – selv hun smelter av forholdet som utvikler seg. Oppriktig og ekte kjærlighet.

DA-love2

Bildet under er i mørkeste laget, men jeg bare elsker ansiktsuttrykket til Alistair der han våker over en sovende Lemuria:

DA-love3

[SPOILER ALERT]

Hvordan det GIKK med Lemuria og Alistair? Vel, de klarte å unngå Grey Warden-skjebnen – i utgangspunktet skulle en eller begge blitt drept i det avgjørende slaget med erkedemonen, men ved hjelp av heksa Morrigan og et mørkt rituale gikk det bra – selv om jeg tviler på at hverken Lemuria eller Alistair satte pris på det som måtte til for å gjennomføre ritualet… Demonen ble drept uten at hverken Lemuria eller Alistair fikk varige men. Alistairs store hemmelighet viste seg å være at han var en uekte sønn av den forrige kongen, og etter at halvbroren hans ble forrådt og drept sto Alistair som den neste i arverekkefølgen. Lemuria klarte å overtale landsmøtet om at han var egnet som konge, og at hun skulle regjere ved hans side. De endte som konge og dronning av Ferelden.

Lemuria hadde også et eventyr på egenhånd i ettertid, men det er en annen historie ^^

Spill? Spill. SPILL!

Denne våren har stått i dataspillenes tegn! Jeg har forelest, demonstert, lyttet, sett, diskutert, blitt forelsket, arrangert og heiet – og enda er det ikke over.

Jeg har laget og holdt min første heldagsforelesning, om det praktiske rundt konsoller og dataspill – for bibliotekarer. Det var en erfaring så langt utenfor min komfortsone som jeg tror jeg noen gang har vært! Det tok sin tid både å forberede forelesningen og å bygge opp mot nok til å gjennomføre. Forelesningen ble holdt i sammenheng med kurset Spill i bibliotek som NITH arrangerer sammen med Høgskolen i Oslo og ABM-utvikling, og selv om jeg selvfølgelig har en lang liste med ting jeg skal forbedre til NESTE gang jeg skal holde en forelesning, så tror jeg at det gikk bra til slutt.

Dagen etter at jeg holdt mitt opplegg var jeg med den samme gruppen til Drammensbiblioteket hvor vi fikk en omvisning og informasjon om deres opplegg rundt Popkult – som er et fantastisk initiativ! De har bygget opp en helt ny scene for ungdom, med en fin miks av det kule og det informative.

dareEt annet prosjekt som har tatt mye av tiden min de siste månedene er Dare to be Digital, hvor jeg har vært prosjektleder for den skandinaviske finalen. Dare er en designkonkurranse for spillstudenter, den foregår i Skotland hvor vinnerne av de forskjellige delfinalene tilbringer 10 uker over sommeren for å lage en spillbar demo av spillideen sin. Vi startet med vårt prosjekt i januar, og klarte på den forholdsvis korte tiden vi hadde å få 8 lag til å starte, 5 av disse gikk videre til finalen vi arrangerte her på NITH. Lag fra Sverige, Danmark og Norge fikk her presentere spillideene sine for et dommerpanel med dommere fra Funcom, IO Interactive og Dice – store navn fra Skandinavia i spillverdenen med andre ord. (Det svenske laget That Game Studio gikk videre med spillet Twang, om noen lurte.)

I tillegg til forelesning og spillkonkurranse har jeg også vært i møte med gruppen for Nasjonal spilldag i biblioteket – jeg har dessverre måtte forsømme dem i de siste månedene, men håper jeg kan bidra mer igjen der nå som de to store prosjektene er over! Vi arrangerte Nasjonal spilldag i biblioteket for første gang i fjor, med godt over 40 deltagende bibliotek som alle hadde spillarrangementer 14. november. Nå har vi fått med oss danskene og svenskene, og er i kontakt med finnene – så vi satser på at det blir nordisk i år. Oppå jobben med å få med oss flere bibliotek og motivere og informere om bruk av dataspill i biblioteket skal vi arrangere en konferanse før selve dagen, så det er nok å henge fingerene i frem mot høsten.

nordicgamesvI morgen reiser jeg til Malmø for å delta på Nordic Games Conference! En del av kontaktpersonene våre i forbindelse med Nasjonal spilldag i biblioteket kommer til å være der, og jeg ser frem til å møte andre gamer-bibliotekarer, og få høre mer om hva danskene og svenskene gjør – og selvfølgelig få høre om alt det som rører seg i den nordiske spillverdenen.

Men det stopper ikke der! Jeg var med som assistent og spillguide på et seminar holdt av REN (Research and Educational Network) – jeg fant igjen programmet deres og er faktisk litt stolt, de har fått med seg tittelen min her på huset, og følgelig er jeg listet på seminarprogrammet som “kommandør av battlestation”… Det var morsomt å bruke en dag på å guide folk som bare har en fjern kjennskap til dataspill igjennom de forskjellige konsollene og spillsjangrene. Det var også morsomt å svare på spørsmålene de hadde når de fant ut at jeg er jente, jeg er bibliotekar, og jeg er gamer.

Jeg sto tilogmed på stand og var spillguide på det store bibliotekmøtet i mars – det virker som om alt jeg gjør ender med å bli spillrelatert om dagen. Ikke at jeg klager!

Og selvfølgelig har jeg fått spilt litt selv, ikke så mye WoW i det siste, det tar litt for mye tid hver gang jeg setter meg ned med det – men jeg har spilt Dragon Age Origins igjen. Det er et fantastisk, fantastisk spill – historien er oppslukende, personene er interessante, og spillmekanismen helt super. Det er vondt å spille når jeg vet at det faktisk ikke er mulig å få en ren lykkelig slutt, og det er moro å se hvordan historien formes av valgene man gjør og måten man oppfører seg på. Jeg har forelsket meg fullstendig i en av personene i spillet, og spiller nå med det målet å få ham til å ville gifte seg med min karakter til slutt. Geeky happiness!

Nye oppgaver, og HiG

NITH har fått æren av å være region-champion for spilldesignkonkurransen Dare to be Digital – en konkurranse for spillstudenter fra hele verden. Vi skal arrangere den skandinaviske utvelgelsen, og gruppen som vinner her får et stipend som dekker reise til Skottland og opphold der i ti uker for å jobbe frem en prototype av spillet.

JEG har fått æren av å være prosjektleder for region-finalen. I den forbindelsen var jeg oppe på Høgskola i Gjøvik i går for å snakke til programmeringsstudenter og andre med spill-interesse, noe som gikk sånn passe – det var ikke den største folkemengden som dukket opp… Foreleseren som slapp meg til i timen sin var til gjengjeld brennende engasjert, og lovet å pushe saken videre til studentene sine.

Det var utrolig hyggelig å se igjen HiG. Jeg gikk der i 2000-2002, og må si at det var en fantastisk tid. Gjøvik i seg selv er for meg akkurat passe stort, men det som gjorde det så bra var studentmiljøet. Mange nok til at det ikke ble FOR tett, få nok til at det ble sammenknyttet og folk deltok på aktiviteter og fester.

Å starte på en skole HELT uten kjente (faktisk ingen hjemmefra som søkte seg til HiG samtidig som meg) og flytte inn på et studenthjem (Nordbyen) med delt bad og kjøkken med ti andre er noe av det beste og lureste jeg har gjort noen gang. Beklager klisjeen, men snakk om å finne seg selv på nytt – miljøendring kan være meget befriende.

Jeg har stadig øyeblikk hvor jeg savner gangfester, fellesmiddager, muligheten til å rusle nedover gangen med åpne dører og mulighet til å slå av en prat hvor som helst. Jeg savner Huset og kantineslarv og UKA, grillfester og forelesninger. Jeg savner å ha IRC kjørende hele dagen, bordtennis i kjelleren og angrep på hverandres hybler (to luringer byttet en gang ut døra med døra til badet mens jeg sto i dusjen – døra til badet gikk fint på hengslene til hybelen min, men den var 10 millimeter større, slik at jeg ikke fikk lukket den igjen når jeg kom tassende tilbake iført bare badehåndkle…).

AH! Those were the days.

mIRC-mimring

For lenge, lenge siden – den gangen jeg for første gang beveget meg ut på det store internettet (rundt 1997) , da var det IRC (Internet Relay Chat) som var den store kommunikasjonskanalen. Husker dere det? IRC og ICQ – begge finnes fortsatt i dag, men de har et begrenset antall brukere. Jeg savner faktisk IRC litt, det er finnes nok fortsatt aktive kanaler, men ingen av de jeg en gang hang på er spesielt i live i dag. Den måten å kommunisere på i fellesskap, i et åpent rom – det dekkes ikke av forumer og Facebook.

Via gode nerdevenner fikk jeg installert mIRC på først min fars datamaskin og senere på min aller første egne PC, og de samme vennene lokket meg inn på kanalen #cola på EFnet – og siden ble jeg boende der i mange, mange år. #cola var en gjeng venner, den startet like før jeg ble dratt inn på den, tidlig i -97, og levde lenge, frem til 2005 eller 6. Deretter begynte antallet aktive å dabbe av. #cola-hjemmesiden finnes fortsatt, på http://cola.smutthull.net – og kan bevitne om iallefall 80 faste beboere. Loggene viste et maksantall påloggede på 140 i en periode. Stort sett var det nok mellom 20 og 40 påloggede aktive pålogget til enhver tid. Vi hadde treff, fester, TG-deltagelse med stort banner og mye moro. Sitat-siden vår er full av gullkorn (som kanskje rett nok er morsomst for de som var til stede og kjenner internhumoren). Jeg ble etterhvert OP på #cola – stor stas!

I studietida tror jeg omtrent samtlige på studenthjemmet Nordbyen på Gjøvik (140 stk) hadde IRC kjørende på kanalen #nordbyen – det var der viktige avgjørelser ble tatt (hvilken etasje er det fest i på torsdag?), det ble informert om hendelser (linsenskontrolløren traff kanskje noen hjemme i de første to hyblene, deretter var det INGEN hjemme i resten av hyblene, pussig nok), man fikk hjelp til oppgaver, avtalte kjøring til skole eller butikk, osv osv.

Jeg var også fast på jentekanalen #gudinne, og innom nerde/venne-kanalen #moog fra tid til annen.

Drager!

dragonageDragon Age Origins ble innkjøpt for et par uker siden, jeg har nesten ikke hatt tid til å spille det, men har kommet meg opp noen levler. Og jeg må bare tilstå – jeg elsker det! Jeg har vært stor fan av Baldurs Gate en og to (kanskje særlig to, det er fortsatt ett av mine ultimate favorittspill), Neverwinter Nights, Icewind Dale osv. Dragon Age tar meg rett tilbake til “gamledager”, gameplayet er herlig, grafikken er fantastisk, historien er super. Ja, ok, så er det tidvis litt mye bla-bla-bla, men gjør ikke meg så mye.

Dessverre er ikke pc’n min god nok til å kjøre med noe mer enn lavest mulige settings (og det er bare så vidt den takler det – det henger no veldig innimellom). Det er litt trist, men pytt, så lenge jeg kommer meg igjennom kan jeg leve med litt hakking. Faktisk – for så bra er dette spillet!