Det går bra til slutt

Det ser ut til at det meste ordner seg nå om dagen 🙂

Alma har vært en ren engel den siste uka. Det kan faktisk virke som om det var spisse tenner som gjorde henne så grinete, for selv om hun stadig slenger litt med bittet (det har hun alltid gjort) er hun ikke sint på det lenger. Hun har tilog med oppført seg bra mot M! Så da håper vi at krisen er over for denne gangen.

Hodet mitt var bra da jeg våknet i går tidlig, og siden har det holdt seg bra. For en utrolig følelse etter å ha gått en uke med kniver bak øynene for den minste bevegelse! Plutselig kjentes hodet nesten tomt ut, bare mykt og lett og rart. Jeg skal fortsatt til lege (forøvrig ny fastlege, igjen ><) neste torsdag – på tide å få noen ordentlig migrenemedisiner så jeg slipper å knaske ibux/paracet over lengre tid.

Etter jobb i dag skal vi ut og shoppe duk og bark sånn at vi kan gjøre noe med skråningen på nedsiden av huset – naboen la i sin skråning tidligere i uka, og det blir kjempelekkert. Vi dropper planen om å ha gress på de to kvadratmeterne som er tilovers ved siden av terrrassen der, og legger bark helt opp til husveggen. Etterhvert er planen også å plante busker hele veien. No krypbusk med bar av noe slag i selve skråningen (trenger noe som binder jorda litt der) og et par rosebusker på toppen. Det bør bli bra.

Det er stadig en del som gjenstår på huset, men det kommer seg nok i løpet av sommeren. Vi må slå på de siste skiene på garasjen, og beise ferdig huset. Og så skal det graves bort deler av skråningen mellom huset og garasjen – der blir det en sti med heller og en lav murvegg heller enn en skrå gressbakke. Og til slutt må vi fylle i bak garasjen, kjøre på jord rundt terassen på baksiden, og så i gress – og kanskje plante litt flere busker rundt om.