Facebook på jobb

Så langt i dag har jeg brukt 2 timer på Facebook – på jobb. *GISP* tenker du sikkert. Unnasluntrer!

Men neida 🙂 Her i gården blir vi på det sterkeste oppfordret til å bruke Facebook og andre sosiale medier. Gjerne i arbeidstiden. Det er DER studentene – og de prospektive studentene – våre befinner seg, altså er det der vi må være også. Det er en fin balansegang, vi skal være tilstede – men ikke FOR tilstede slik at vi skremmer vekk studentene. Gruppa for NITH var ikke spesielt aktiv i utgangspunktet, men etter at vi gikk inn og tok i bruk wall’en der til informasjon har den dødd omtrent ut. Min mistanke er at studentene nå ikke tør/vil skrive der fordi vi ble for synlige.

Da har vi større suksess med Fan-pagen vår som brukes mot prospektive studenter. Vi har fått over 2000 fans i løpet av messe-sesongen, og det tikker stadig inn flere. Vi svarer på spørsmål og foretar store deler av opptaksarbeidet vårt der. Vi har også opprettet internettfaddere, nåværende studenter som er kontaktpunkter for hver av studieretningene våre.

Derfor sitter jeg på Facebook i arbeidstiden, jeg svarer på spørsmål og jeg godtar venneforespørsler fra studenter (og sjefen o_O). I dag har jeg også opprettet en ny fan-side for Dare to be Digital – Skandinavia, og kommer til å bruke den som infokanal om konkurransen.

Ulempen er selvfølgelig at jeg har blitt en mye mer offisiell person på Facebook, om det er måten å si det på. All den tid jeg hadde min egen konto og bare hadde en og annen student på lista som jeg kjente litt bedre enn andre kunne jeg slarve og fleipe og kommentere forholdsvis fritt (jeg følger ALLTID min egen vær-varsom-plakat, og forsøker å unngå negativitet). Etter at jeg har begynt å kommentere/svare/spørre både i forbindelse med NITH, studiene våre, Dare to be Digital, spill i bibliotek, og andre mer seriøse emner, så føler jeg større press på å kutte ned på det private – mindre fleip og mindre info. Facebookprofilen min har tatt steget mot en mer profesjonell holdning.

Det er ikke det at jeg har noe i mot å dele meg og mitt med verden – det har jeg alltid gjort og kommer nok alltid til å gjøre, men for meg går det en grense for hvor mye jeg kan dele på en konto, og samtidig være profesjonell. Det har med settingen å gjøre – Jobb-stjernesøkeren og Hjemme-stjernesøkeren er tross alt to forskjellige personer, og slik må det være.

Har dere noen tanker rundt dette?