Hjelp, hjelp, nå tagget de meg og! o_O

Olava videresendte en utfordring til meg: Ting jeg fatta for seint.

Dette har potensiale til å kunne bli en MEGET lang liste, men jeg tror jeg skal beherske meg til en ting eller to.

Det som sikkert har plaget/moret omgivelsene mine mest må være at jeg fra jeg begynte å lese (rundt 6) og til sånn ca første året på ungdomsskola trodde fullt og fast på det jeg leste i bøker. Altså, jeg forsto jo at hovedpersonene ikke var ekte, eller at historiene aldri hadde tatt plass – men alle mulige historiske, geografiske, hvadetmåttevære-fakta tok jeg for god fisk. Kombinert med at jeg er meget sta og påståelig ble det nok mer irritasjon enn fornøyelse ut av det. Jeg husker godt et par episoder hvor jeg holdt på å drive historielæreren min fra vettet, og ansiktet hennes når hun endelig fant ut at påstandene mine var hentet fra “Det lille huset på prærien”.

I tillegg må det nevnes at jeg kan være ekstremt blåøyd og naiv når det gjelder gutter. Jeg skjønner rett og slett ikke alltid at noen flørter med meg. Har hatt opptil fler episoder hvor jeg flere uker senere har bråstoppet, rødmet og sagt “Åh, kanskje det var DET han mente…”

Jeg sender taggen videre til VEA