Til tross for hva de to foregående postene kan gi inntrykk av, så var kontaktmøtet i Norsk bibliotekforening på Hamar svært givende. Jeg er temmelig fersk i NBF – har bare vært medlem siden i våres og sitter nå i styret for Oslo og Akershus. Kontaktmøtet ga et verdifullt innblikk i hvordan foreningen jobber, og hva det jobbes med.
Diskusjonene rundt meldemsrekruttering var en oppklarende erfaring – for pinlig nok må jeg innrømme å ha hatt utrolig lite kjennskap til NBF før jeg nå nylig ble meldem. Dessverre viser det seg at jeg ikke er alene om å ha hatt et vagt bilde av NBF, for en av konklusjonene som ble trukket var at bibliotekarer og folk flest vet for lite om hva NBF er og gjør. Personlig mener jeg at rekrutteringskampanjer må vinkles mer utad, og informere mer – beskjeden om at “det står jo på hjemmesiden” holder ikke når det er bevist at en bruker som oppsøker en nettside i de aller fleste tilfellene er ute etter en bestemt bit informasjon, og går direkte til informasjonen uten å lese det øvrige på siden. Under diskusjonene kom det en rekke gode forslag til tiltak og områder det kan jobbes mer med.
Gjennomgangen av stortingsmeldinger og andre bibliotekrelevante statlige meldinger (et halvmeterhøyt tårn i papir) ga mye nyttig informasjon, for jeg må ærlig tilstå at jeg ikke har vært så veldig flink til å følge med på det som ikke direkte angår fagbibliotek. BOKTRAS foreksempel: et spennende prosjekt som jeg ikke har hørt om tidligere, om leseaktiviteter og språk hos barn i barnehage.
Med alt det faglige påfyllet må det alikevel sies at det som kanskje opplevdes som mest givende var møtet med de andre deltakerne. Som alenebibliotekar i et lite fagbibliotek er det kjærkomment å få treffe andre, både bibliotekarer og andre med relatert arbeid, og å få et innblikk i hva de jobber med – hvordan de prioriterer, hvilke vansker og muligheter de har, hvordan hverdagen er. Det er fort gjort å forsvinne inn i sitt eget hverdagsarbeid og glemme å se opp og ut, men det gjøres så mange erfaringer innen de forskjellige bibliotekene som fint kan deles på tvers.
For min del er det kanskje særlig morsomt å møte skolebibliotekarer, et felt jeg kjenner svært lite til, men som har stor påvirkning på mitt arbeid. Det merkes på studentene som kommer til meg hva slags erfaringer de har hatt med skolebibliotekene. Det er skummelt å høre om hvor lite oppmerksomhet og støtte skolebibliotekene får, særlig med tanke på den verdien de kan tilføre – og hvor viktig kunnskapen fra bruk av skolebibliotek er for elevene senere når de starter høyere studier.
Og naturlig nok endte vi på Bibliotekbaren på kvelden:
ohh… longe time, no see 😉