Lengsel

Jeg har vært der i to omganger: Den første gangen besøkte jeg Øystein etter hans halvår som student i Perth, og vi brukte en måned på å farte langs vestkysten før vi avsluttet med å ta toget på tvers fra vest til øst og endte i Sydney. Den andre gangen reiste vi begge for å studere i Sydney. Vi bodde der ett år, og avsluttet med en fantastisk reise langs øystkysten. Vi leide en bil, kjøpte et telt, og durte rundt i 6 uker før pengene tok slutt. Vi var helt oppe i Port Douglas i nord, og sørover til Canberra og ut til Ulladulla derifra. (Navnene alene er jo til å bli reisesyk av – vi bodde i et strøk av Sydney som heter Woollomoloo!)

En dag skal jeg lage en webside med dagboken og bilder og videoklipp fra studieoppholdet og reisen.

Tilbake til det med hai. Jeg har både svømt med hai og fisket hai. Å svømme med var overhodet ikke tilsiktet. Vi var på den første turen vår langs vestkysten, og hadde en lengre stopp i Exmouth – som blant annet har en av verdens vakreste strender, og ligger inntil det som er vestkystens største korallrev. Et lite tips til alle som skal bade på sånne steder: Dersom alle småfiskene plutselig begynner å klumpe seg sammen er det bare å sette kursen mot land. To haier strøk like forbi meg: ikke egentlig farlige haier viste det seg etterpå, men for en liten jente fra Norge er en revhai på 2 meter fortsatt en hai, og pr definisjon ikke noe man vil bade med.

Haifisket foregikk oppe på Great Barrier Reef, og var en del av en tur vi tok med “Fishin’ mission”, en kar som lever av å ta med seg turister ut på fiske på revet. Vi halte opp den ene mer fargesprakende fisken enn den andre før det bet på en av de store stengene skipperen hadde med seg. Øystein jobbet med fisken et drøyt kvarter før vi fikk den inntil ripa – en stor revhai! Kjempegøy. Særlig den delen hvor Øystein har stått en god stund og jobbet med fisken (dra stanga opp og slipp den ned igjen mens du veiver inn som en gal) og skipperen rolig sier “Nå får den snart øye på båten og drar ut igjen” og lina sier vhzzzzzz når haien nisvømmer utover…

Fiskene til venstre aner jeg ikke hva heter, men de var kjempefine, og det var supergøy hver gang noe bet på. Den runde hvite var et herk å få tak i, for så fort den merket kroken svømte den så fort den kunne ned mot bunnen, og det var kjempehardt å få den opp. Den nest nederste er en revørret, det var den eneste typen fisk vi kunne få med oss – vi fikk en som var over minstemål, og som ble til herlig middag den dagen. Klikk på bildene for å se dem i større utgave.