Lide for idyllen

Barbakk ridetur i perfekt, fløyelsmyk junikveld. Helt stille luft, full av fuglesang. Blomstringa er i full gang, sankthansblomster, blåklokker, smørblomst, hundekjeks, markjordbær, rødt og blått og hvitt og rosa og lilla og gult og alle nyanser i mellom skinner i mørkegrønn grøftekant og skogsbunn. Det lukter SAFTIG på sånne kvelder, rikt og søtt.

Idyllisk, eller hva? Så varmt at jeg ikke orket ridebuksene (de er i hardt, tett bomullsstoff), men tok en myk joggebukse i stedet, og droppet salen og dro på ren kosetur.

Full kontakt mellom hest og rytter uten sal. Lukk igjen øynene og se det for deg, hest og rytter over grønne enger – som tatt ut fra en av de mer idylliske Emil-episodene.

Jepp. Det du IKKE ser der du sitter i godstolen din og leser dette, er at en slik tur medfører lidelse. LIDELSE sier jeg! (Insert kaklende gal latter her.) For når man rir uten sal bruker man plutselig alt man ikke visste at man hadde av muskler for å holde seg på plass i sånn ca god sits på hesteryggen – alt fra tærne og opp til hårfestet. (Ok, kanskje noe overdrevet, men iallefall legger og lår og rumpe og mage og rygg.) Fordelen er at hesten er god og rund, og dermed myk og god å sitte på (ingen spiss ryggrad her i gården nei). Ulempen er at hesten er god og rund, og dermed er det et fettlag mellom deg og de fastere musklene, og det fettlaget beveger seg overraskende mye! Man sitter og sklir fra side til side ettersom hesten beveger seg. En times tur i dag betyr fløkt i beina i kveld, og antageligvis må Øystein sparke meg ut av senga i morra tidlig – for jeg tviler på at jeg er i stand til å bevege meg nok til å klare å stå opp på egenhånd.

I tillegg har de myke og deilige kosebuksene en noe stiv søm på innsiden av beina, som blir utrolig påtakelig etter en halvtimes tid der man sitter og bruker alle disse musklene i beina for å holde seg på plass på hesteryggen. Store såre flekker på innsiden av knær og lår? *krysse av for* Og oppå det hele blir hesten faktisk ganske varm når man traver rundt i skogen og klatrer opp og ned bakker på små stier, og man blir ganske varm selv av å sitte å klemme sammen rumpeballene for å holde balansen der oppe. Resultat? Flekker på buksa man håper at folk ikke får øye på der man sykler hjemover, samt gnagsår på unevnelige steder…

*ynke seg*

Enda godt Meny på Jessheim har begynt å selge Ben&Jerrys! All kudos til de som fant opp sjokorgamisk sjokoladeis med sjokoladefisker av mørk sjokolade, marshmellows og karamellsaus! Nuh er det Phish food og en episode Criminal Minds med stumpen pent plassert i myk sofa før leggetid. (Nevnte jeg at jeg også syklet til og fra stallen? Sånn at jeg kan spise iskrem med god samvittighet? FLINK PIKE altså.)