Dette er synet jeg ofte våkner til – ett stk Arespus godt plassert på magen min, der han samler energi til å virkelig få meg ut av senga så jeg kan servere frokost. Athene befinner seg på dette tidspunktet som regel under dyna nede ved føttene mine, og dersom jeg ikke lager mye bråk idet jeg står opp blir hun gjerne liggende der en god stund. For Ares derimot, er frokost førstepri – og han blir rimelig fornærmet om jeg ikke har samme prioritering.
(Ligge og stirre på er en myk start – deretter går Ares raskt over til høylydt maling og mjauing, han trekker ut skuffene i kommoden/nattbordet mitt, poker på lampa som lager en utrolig kul lyd, og plasserer poten sin midt på munnen min…)
Der ville omtrent følgende tankerekke utspilt seg hos meg:
*zzzZzzzZZ*
Vah?!
Skjer?
HELVETE! HÆNN DRÆP MEJ!
Oh.. katte.. Urk..
*zZzzzZZzzz*
Det hørtes innmari kjent ut:) Bortsett fra at våres ikke vil ha frokost, de vil bare ligge der. Til de selv går lei.. For så å angripe skapdørene våre som om livet sto på spill..
De skulle bare visst :p
For en utrolig deilig måte å våkne på. Jeg ville ha byttet ut den mot alt annet av fancy vekkerklokkeutstyr.