Du verden så mye plass ommøblering krever! Vi er i ferd med å bygge en ny garderobe, og for å få inn den må vi forflytte innholdet i tre rom.

Vi har to små soverom, et stort rom vi bruker til kontor/bibliotek, og et lite kott. Så langt har vi brukt det ene soverommet til soverom og det andre (katterommet) har inneholdt et skap og en kommode med mine ting, kattesaker, samt heste- og fotballsaker som vi bare har oppbevart i store esker på gulvet. Skikkelig messy og veldig lite god utnyttelse av plass. Derfor bygger vi nå en ny, stor garderobe på katterommet – såpass stor at det bare så vidt vil bli plass til senga vår der inne i tillegg. Dermed får vi frigjort det som nå er vårt soverom til gjesterom/fremtidig barnerom. Men å få til dette er ikke bare-bare!

Innholdet i skapet og kommoden min skal inn i den nye garderoben, og for å få inn garderoben må skapet og kommoden ut. Altså har jeg nå mine klær og ting stablet i trådkurver som skal inn i garderoben – utover hele gulvet i gangen. Heste-/fotball- og kattesaker skal inn på kottet – og tingene fra kottet skal delvis inn i mitt skap (som skal inn på det nåværende soverommet) og delvis opp på loftet. Øystein sine ting skal ut av skapet HAN har på soverommet, og også inn i garderoben.

Forvirret? Det er jeg. Det er litt for mange hjemløse ting inntil vi får på plass den nye garderoben. Ikke se rart på meg om jeg kommer på jobb i joggebukse til uka, det betyr bare at kurvene med buksene mine har blitt borte i kaoset.

Marte på stallen tar de fineste bildene!

For lenge, lenge siden – den gangen jeg for første gang beveget meg ut på det store internettet (rundt 1997) , da var det IRC (Internet Relay Chat) som var den store kommunikasjonskanalen. Husker dere det? IRC og ICQ – begge finnes fortsatt i dag, men de har et begrenset antall brukere. Jeg savner faktisk IRC litt, det er finnes nok fortsatt aktive kanaler, men ingen av de jeg en gang hang på er spesielt i live i dag. Den måten å kommunisere på i fellesskap, i et åpent rom – det dekkes ikke av forumer og Facebook.

Via gode nerdevenner fikk jeg installert mIRC på først min fars datamaskin og senere på min aller første egne PC, og de samme vennene lokket meg inn på kanalen #cola på EFnet – og siden ble jeg boende der i mange, mange år. #cola var en gjeng venner, den startet like før jeg ble dratt inn på den, tidlig i -97, og levde lenge, frem til 2005 eller 6. Deretter begynte antallet aktive å dabbe av. #cola-hjemmesiden finnes fortsatt, på http://cola.smutthull.net – og kan bevitne om iallefall 80 faste beboere. Loggene viste et maksantall påloggede på 140 i en periode. Stort sett var det nok mellom 20 og 40 påloggede aktive pålogget til enhver tid. Vi hadde treff, fester, TG-deltagelse med stort banner og mye moro. Sitat-siden vår er full av gullkorn (som kanskje rett nok er morsomst for de som var til stede og kjenner internhumoren). Jeg ble etterhvert OP på #cola – stor stas!

I studietida tror jeg omtrent samtlige på studenthjemmet Nordbyen på Gjøvik (140 stk) hadde IRC kjørende på kanalen #nordbyen – det var der viktige avgjørelser ble tatt (hvilken etasje er det fest i på torsdag?), det ble informert om hendelser (linsenskontrolløren traff kanskje noen hjemme i de første to hyblene, deretter var det INGEN hjemme i resten av hyblene, pussig nok), man fikk hjelp til oppgaver, avtalte kjøring til skole eller butikk, osv osv.

Jeg var også fast på jentekanalen #gudinne, og innom nerde/venne-kanalen #moog fra tid til annen.

Denne uka har så langt ikke vært min uke. Kjapt oppsummert: Forårsaket butikkalarm og køsammenbrudd, og låst inne på do.

På mandag tok jeg et tog tidligere hjem enn Øystein for å få shoppet litt på Romerikssenteret før han kom. Jeg var så vidt innom Vero Moda, men på tur ut hylte alarmen på meg. Dere kjenner den følelsen, sant? Alle snur seg og glor, og man føler seg innmari lur. Jeg snakket med ekspeditrisa (som forøvrig ikke viste NOEN tegn til å ha hørt at alarmen gikk av…) og gikk til slutt ut av en hylende alarmportal uten å vite hva som satte den av.

Deretter bar det ned på matbutikken – hvor kortet nektet å fungere. Kjempegøy. Klokka tjue over fire på en hverdag, med stadig voksende kø av mennesker som vil hjem til middagen. Fikk satt ting på hold og måtte vente på Øystein som kom og reddet meg med sitt fungerende kort. Mens jeg sto og ventet kom det en stresset fyr som rasket med seg min ferdigpakkede pose som sto ved enden av kassa og løp avgårde – hans varer lå igjen oppe på rullebåndet. Heldigvis så kassereren det og sprintet etter mannen for å få byttet om på varene. Flau mann, og flau meg som lagde stadig lenger kø og baluba…

Litt usikker på om jeg tør å vise meg på Romerrikssenteret med det første.

Gårsdagen bestemte seg for å følge samme tråd som mandagen – min type morgen innebærer definitivt IKKE 20 minutter innelåst på do! ><

Vi har et nøkkelkortsystem på samtlige dører her på huset, men i går konket alt sammen ut. Vi ansatte har vanlige nøkler i tillegg, så vi kommer oss rundt selv om ting ellers bryter sammen. PROBLEMET er at den omvriderdingsen som satt på innsiden av døra som fører inn til toalettene utenfor auditoriet er ødelagt. Så jeg kom meg INN, men overhodet ikke ut igjen. Det er festlig når klokka er halv åtte om morgenen, og det er minst en halvtime til neste ansatte dukker opp, og en time til studentene skal i auditoriet. Heldigvis dukket det opp en skoleflink student etter bare 20 min (det er UTROLIG lite å finne på når man er låst inne i en liten gang) – jeg fikk ropt på hjelp, dyttet nøkkelen min under døra, og ble sluppet ut. Puuuh.

I starten av desember fikk jeg spørsmålet fra HiO om jeg hadde lyst til å ta i mot en praktikant i januar. Etter en liten runde med sjefen fant jeg ut at det ikke var noen god grunn til å la være, så denne måneden har jeg en fra førsteklasse ved  Bibliotek- og informasjonsvitenskapstudiet på besøk.

Det var litt skummelt å ta i mot en praktikant først, for jeg er stadig i ferd med å bo meg til  i biblioteket selv, og det fører liksom med seg litt ansvar å ha noen gående sånn. De skal jo helst være med på alt av daglige rutiner og ha nok å fylle tiden sin med – og når jeg selv holder på å riste på plass rutinene, så virket det hele litt nifst med en fremmed person oppå toppen.

Tildelingen av praktikant skjer helt tilfeldig, men jeg har hatt flaks og har fått tidenes hyggeligste fyr på besøk – som i tillegg er HELT rett mann på rett sted! Han kunne ikke passet bedre inn. Han er interessert i spill og tegneserier, og er gjennomført flink og effektiv, noe som har ført til at under mye skravling og moro har han også ryddet hyllene, katalogisert både pensumbøker, spill og tegneserier, stått for lån/retur og i det hele hjulpet meg med en mengde arbeid.

Han er såpass selvdreven at det ikke var noe stort problem at jeg reiste bort et par dager for å stå på messe – jeg kan ikke huske at vi var SÅ flinke etter bare et halvt år på studiet? De har visstnok lagt om fagene noe, og det må jeg i såfall bare applaudere og si at ser ut til å fungere.

HiO – får jeg en like hyggelig student igjen, så er det bare å sende en neste år også

Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men for meg er januar travel som … som … noe kjempetravelt noe! På jobb består dagene av opprydding i og katalogisering av pensumbøker, hyllerydding, innkjøp, Forskdok-registrering, deltakelse på utdanningsmesser, og for første gang: min egen praktikant fra bibliotekutdanningen.

Bissi, men morsomt!

Jeg har bare deltatt på to av messene i år, men kjenner at det holder faktisk. Det er utrolig morsomt å stå på stand, men jeg har rett og slett ikke tid til å være borte tre dager i uken i mange uker. Biblioteket mitt er lite og de andre i administrasjonen kan fint ta seg av det mest kritiske i noen dager, men det er MITT bibliotek – og jeg blir litt unau av å ikke være tilstede selv. (Mine – MINE I tell you! Mwahaha! *host*)

Årets NITH-stand er hvit, blå og fresh – og veldig, veldig kul. Vi har fått masse oppmerksomhet, på Hamarmessa var det en stund jeg og en av studentene som er med ble skviset langt ut på gulvet utenfor standen, det sto folk på hver eneste cm der inne.

Under ser du bilde av standen, med to av studentene – som også er Facebookfaddere for henholdsvis Digital markedsføring og Programmering (Karianne ble tilogmed kåret til årets Javababe i fjor). Vi reiser rundt med tre pc’er og en mac, og på høyresiden står en storskjerm med webkamera til bruk med våre fancy-smancy visittkort.  (Til sammenligning – her er fjorårets stand):

M og jeg var på alle tiders nydelige kjøretur i dag! Svinkaldt, -19, men med kjeledresser, fleecehetter, luer, votter, tjukke sko og hvert vårt pledd holdt vi varmen i vogna. Alma fikk beholdet ullteppet sitt på under selen, og virket i godt humør der hun jogget på skogsstiene under rimdekte trær. Teppet og Alma rimet forøvrig ned, så det så en stund ut som om vi hadde en isbjørn foran vogna.

Det er så vakkert ute nå!

Hva gjør dere når det er masse masse snø ute?

Jeg drar på lange rideturer og koser meg – det tror jeg Alma gjør også. Hun får et ekstra kick når det ligger en halvmeter med puddersnø hun kan brøyte seg frem i, det er lite som slår en gallopp så snøyføyka står! Vi har vært på to kjempefine skogsturer, og jeg er så glad for at jeg har en hest som er stødig på beina! Halve tiden ser vi hverken akkurat hvor stien går eller hva som ligger under snøen, men Alma snubler nesten aldri uansett hva vi støter på. Det er ekstra trolsk i skogen når det ligger snø på alle trærne og den stien vi rir på mange ganger i uka blir helt ugjenkjennelig og fremmed med et tykt teppe med snø.

Vi har en aldeles strålende jul. Vi feiret på Låvetun med mor og far, verdens tøffeste bror, tante og onkel, fetter og kusine, og mommo og moffa. (Kusine er forøvrig operasyngedamediva, og da hun sang i kirkejulekonsert for noen dager siden fikk hun stående applaus, som den eneste noen gang på 32 år i den kirken! Det er litt kult.) Det var fantastisk god mat, masssse pakker og stor stas for alle. Med masse dyr og manglende dyrepass ble ikke oppholdet så lenge som det normalt ville vært, noe jeg synes er litt kjedelig, men vi får ta det igjen en annen gang.

Låvetun er liksom julehuset over alle julehus:

Det kom sannelig nok snø også! Vi reiste tidlig den 24de for å rekke alt vi skulle, så vi dro i fra umåkt gårdsplass. Det var fryktelig dumt, for det snødde tett det neste døgnet og når vi kom hjem måtte vi måke av et knehøyt lag med snø før vi kunne få kjørt bilen opp til garasjen. Ikke at det syntes at vi hadde måkt morgenen etter, for da var det sannelig like mye snø der igjen! Helt spesielt, tror nesten ikke jeg har sett det snø SÅ mye på så få døgn før. Skal man bedømme ut i fra haugene vi har nå, så har det kommet like mye snø som det kom i løpet av november og desember i fjor – og da syntes vi det var mye snø, med måking nesten hver dag. Bildet under er fra førstedag, og første omgang måking:

Fireflies acapella

Stallgrøtfest, originally uploaded by StarseekR.

Stallgrøtfest