Shoppinghelvete

Misforstå meg rett – jeg elsker å shoppe, sånn innimellom. Det er deilig befriende å gå ut og kikke og prøve uten å ha en annen tanke i hodet, og like gjerne gå hjem uten noe. Og dersom man tilfeldigvis finner Den Perfekte Genseren er lykken gjort. Problemet er de gangene jeg MÅ ut og shoppe.

Som nå.Når favorittolabuksa – som tilfeldigvis er min eneste olabukse akkurat nå, og brukt til den er så tynnslitt at det bare er et tidsspørsmål før det går hull på den (akkurat nå er det et i emning på innsiden av låret, et mindre elegant sted å få et hull) – MÅ byttes ut, da får jeg et problem.

For man finner ALDRI noe når man faktisk trenger det. Jeg har et særlig problem med olabukser. Jeg lever livet mitt i olabukser, jeg elsker dem og klarer meg ikke uten dem, og derfor har jeg også et noe ekstremt forhold til akkurat hvordan de skal se ut. Meg på buksejakt er et lite monster som flerrer seg igjennom butikk etter butikk, prøver tjue eller flere bukser før jeg finner en som har både fargen, lengden, fasongen og generelt utseende – og så er de utsolgt for min størrelse. Uten unntak.

Og i tillegg er det så klart de vanlige gledene når man skal prøve klær: små, ekle prøverom der du føler deg bleik, ekkel og feit fordi lyset er feil, speilet adder minst 10 kg til kroppen din, selvsagt på helt feil steder, det er varmt og klamt og…

*hyle*