Alt er ikke BARE fryd og gammen (ref posten under) i sommer – i sammenheng med under nevnte vedkløving klarte jeg å gjøre noe rart, og endte med lyskebrokk. Det er rett og slett mindre behagelig, selv om legen sier det bare er et lite et, og at det nok går over av seg selv.
Mens jeg venter på at det skal gå over er det selvfølgelig FRYKTELIG synd på meg *nikke hode*
Det kjipeste med å ha brokk er at jeg akkurat har kommet i gang med trening – på Romerike kampsportklubb 🙂 Jeg har så smått begynt med Krav Maga, og storkoser meg på treningene! De andre som trener der er heldigvis meget tålmodige og vennlige, for jeg er den eneste nybegynneren nå i sommer, og er så langt fullstendig talentløs. Men vi satser på at det går seg til med tiden. Når brokk og andre uhumskheter går bort så jeg kan trene igjen that is…
Føler med deg. Ble operert for lyskebrokk ifjor. Du er ihvertfall heldig når du slipper å operere, for det var ikke noe særlig.
Uffda :/ Damen forsikret meg om at slike operasjoner var sååå lettvinte og nesten ikkeno å snakke om engang… Hun sendte et brev til sykehuset for utredning sånn i tilfelle – problemet oppstår dersom jeg skulle finne på å bli gravid (og det skal man ikke se bort i fra at jeg gjør), for da ble det ekstra press på dette området *sukk*
Jeg har også hatt lyskebrokk. Men jeg var 4 år, og husker egentlig best at jeg våknet på sykehuset, samt at det gjorde innmari vondt å le etterpå.
Det er jo et inngrep som alle andre inngrep. Jeg opplevde faktisk heller at de var veldig opptatt av at jeg visste om eventuelle komplikasjoner som kunne oppstå ved inngrep. En av disse var kronisk smerte resten av livet. “En veldig liten sannsynlighet, men absolutt tilstede.”
Jeg har ikke vært veldig plaget, men ved mye tunge løft får jeg gjerne noen dager hvor jeg er vond og øm etterpå. Og den første uken etter operasjon var j#%¤lig smertefull.