Jeg har s\u00e5 sm\u00e5tt begynt p\u00e5 (nok en) igjen-lesning av Discworld av Terry Pratchett. Jeg startet med en av de siste – Thud!<\/p>\n

Pratchet er i mine \u00f8yne en av dagens aller st\u00f8rste forfattere. Hans stil endres stadig, fra de tidlige b\u00f8kenes rene parodier p\u00e5 fantasy ispedd samfunnssatire, til dagens nesten direkte paralleller og alvorlige temaer. Ikke misforst\u00e5! Det er fortsatt ikke mulig \u00e5 lese en Pratchett bok uten seri\u00f8se anfall av latter underveis, men det er heller ikke til \u00e5 unng\u00e5 at man m\u00e5 tenke mens man leser.<\/p>\n

Temaer som tas opp i Thud! er rasisme, mistro til fremmede, forskjeller og likheter i ulike samfunn, samt “fjerne” etniske og religi\u00f8se konflikter som plutselig dukker opp i ens eget land. Alt representert gjennom konflikten mellom dvergene og trollene, og de interne konfliktene mellom de moderne dvergene som har migrert til AnkhMorpork og de konservative “deep down”-dvergene fra de m\u00f8rkeste minene i fjellene.<\/p>\n

Jeg tror ikke det er mulig \u00e5 fortelle om alt Thud! handler om. Det er rett og slett en opplevelse \u00e5 lese Pratchett, s\u00e5 jeg tror jeg lar hele Discworld universet og handlingen i boken ligge og n\u00f8yer meg med \u00e5 anbefale Discworld p\u00e5 det aller varmeste – aller helst p\u00e5 engelsk! Spr\u00e5ket er uovertruffent.<\/p>\n

(Et lite tillegg: Utenom politikk og moral har Pratchett som vanlig flettet inn en rekke gode personer og situasjoner. Side-historien om Angua (varulv) og Sally (vampyr) og deres problemer er nesten alene en grunn til \u00e5 lese boken – vampyrers innebygde “cool” f\u00e5r varulver til \u00e5 f\u00f8le seg som en vandrende, konstant “bad hair day”. Situasjonen i drage-kenellen hvor en dverg nettopp har fyrt av en flammekaster er ogs\u00e5 uvurderlig!)<\/p><\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"