Jeg har sloss lenge med tanken om å selge Alma, og selv om det kjennes som en lettelse nå som beslutningen er fattet, er det ikke en morsom avgjørelse å ta.
Hvordan kan jeg selge bestevennen min gjennom flere år? Hvordan kan jeg forsikre meg om at hun får det bra? Hvordan kan jeg få formidlet alt jeg vet om madammen min til en ny eier som kanskje aldri har møtt henne før? Få fortalt om favorittsteder å bli klødd på, om vaner og rutiner, om særheter med tanke på utstyr og trening og humør. Om ting man må passe på og ting man kan se frem til.
Alma fortjener å komme til noen som kan og vil bruke henne. For det er det det kommer tilbake til. Jeg har ikke tid eller energi lenger, det er så mye som foregår, så mye jeg gjerne skulle vært med på – og så mye jeg må være med på. Jobben tar tid og krefter – og jeg har det kjempegøy med oppgavene mine der. Når det å måtte dra i stallen blir et ork, noe som MÅ gjøres, da er bærer det galt av sted. Jeg har alt for lite tid å gi Alma, og Alma er en dame som trenger masse trim og utfordringer for å være i godt humør.
Et alternativ er selvfølgelig å se etter nok en forrytter, og kutte ned min egen tid i stallen med enda flere dager – men da er spørsmålet hvorfor jeg skal sitte med en hest jeg ikke bruker selv…
Såh. Om noen kjenner et hyggelig hestemenneske, helst med litt erfaring med travere og kaldblods, som er snill, men tydelig og rettferdig – og en anelse tøff i trynet – da har jeg en fantastisk dame til salgs. Ser jeg at hun er sikret et godt hjem blir prisen mest symbolsk, med mulighet til å få med alt av utstyr. Dere som har lest bloggen vet jo om våre opp- og nedturer, men i det siste har det vært bare oppturer – husk å raspe tenner, vi hadde en periode med krangling i fjor vår som forsvant helt idet hun fikk fikset tennene. Hun er utrolig til å ta seg frem i skog og mark, og kjørehest deluxe – høye og lave drag. Hun er en engel å håndtere, snill med skoer, går rett på henger, ikke noe tull. Ingen skader eller problemer utover kulen på haka som er røntget og fullstendig ufarlig (skjemmer bare utseendet ^^) og litt mugg på bakkodene i vinter (det er borte nå, og hun så ikke ut til å la seg plage av det).
Hun trenger jevnlig bruk, og fortjener å få stå sammen med hestevenner 🙂
Sukk. Skjønner dilemmaet. Men er imponert over at du har klart å fått tid til å være hesteeier såpass lenge. Selv ble min hest solgt før jeg begynte å studere. Det er et kjipt valg, men det hjalp å tenke at det antageligvis var verst for meg, og ikke hesten 😉
Jeg synes selvsagt det er trist at du skal selge henne. Det har vært moro å følge dere på veien, og det var herlig å være med på kjøreturen for et par år siden! Synd jeg bor så langt unna at vi ikke har kunnet ta flere slike turer.
Håper Almas nye hjem blir et godt hjem. Og jeg håper du ikke slutter å blogge…
Takk, begge to 🙂 Jeg tror det er som du sier Frikke, med tanke på at jeg har hatt kronisk dårlig samvittighet for å ha brukt Alma for lite i det siste, så er det EGENTLIG et enkelt valg. Hun trenger noen med mer tid enn jeg har kunne brukt på henne i det siste!
Skulle gjerne hatt deg med på flere turer Elin 🙂 Jeg håper nå bare at jeg får solgt :/ Veldig, veldig mange kaldblods og type turhester til salgs om dagen. Og jeg kan jo ikke selge til hvem som helst heller ><