Beite

Almingsen ble kjørt på beite for et par uker siden, og det ser ut som om hun storkoser seg. Hun står på et annet beite i år enn i fjor, sammen med seks andre hester (i fjor sto hun bare med en annen hest). Det er en sammensatt flokk, med to ponnier, en araber, to varmblods, en shire-blanding, og Almingsen – og det ser ut som om de går flott sammen 🙂

Det eneste som ikke er så flott er innsektene… Det er masse mygg og knott og andre blodsugere ute nå, det er ikke til å unngå om man er i skogen eller på enger med litt langt gress, og Almingsen og de andre hestene er alldeles oppspist! Varmblodsene med tynn pels har store vabler oppover halsen, det har Alma sluppet så langt, men på innsiden av bakbeina er det et felt nesten uten pels, og der har hun åpne sår. Knotten sitter i store klaser og spiser *GRØSSE* Jeg har vært ute og hatt på myggmiddel, og det fungerer for en stund, men jeg kan ikke reise helt ut dit og ha på innsektsmiddel to ganger om dagen 🙁 Det får gå som det går…

Med alle innsektsbittene er vi mennesker hjertelig velkomne, for vi er så flinke til å klø! 

Her kommer noen bilder fra beitet:

Når det teite mennesket bare står der med kameraet, så må man klø litt selv. Alma klør:

Og Eskil klør:

Det er da idyllisk der ute? Jeg klarte faktisk å få hele flokken i ett bilde:

De har fått saltstein, noe Alma er svært glad i – og når saltsteinen er rød, da blir leppa også rød:

Lialka kløøøøøør på magen, og det er så godt å ha et menneske som klør der:

Det er to trær på området som har utmerket seg som glimrende klø-trær, her benytter Stjerna seg av det ene:

Det er ikke så enkelt å klø sin egen mage: