Category: Dyr

Som rytter ved en stor traverstall skjønte jeg aldri helt den greia i ridemiljøet med å ha så masse fancy stasj og utstyr. Vi hadde et par hodelag og noen saler og seler som kunne tilpasses hvilken som helst hest, og det mest nødvendige av dekken, belegg og bandasjer. Alt funksjonabelt og solid.

Etter å ha kjøpt hest selv kjenner jeg plutselig at ustyrsdilla faktisk har kommet snikende til meg også! Det er nesten så jeg kjenner meg som en ponnijente – ikke at jeg føler behov for rosa dekken, rosa bandasjer og matchende rosa grime og leietau (vi har faktisk et par sukkerspinnponnier på stallen!), men at jeg gjerne vil ha nytt utstyr og utstyr som tar seg godt ut … jau, det skal jeg innrømme.

Ønskelista til jul tror jeg blir temmelig enkel for foreldre og besteforeldre – det er bare å ta seg en tur innom nærmeste hestesportsforetning!

Av ønsker nevnes nemlig i fleng:

* Softshell-jakke eller annen type overtrekksjakke som det går en god genser eller to under (mista oil-skinjakka mi forrige vinter, og trenger virkelig en ny!)
* Fora stall- og ridesko
* Hjelm med lufting
* Ridedekken med refleks
* Stor refleksvest som man får masse vintertøy under
* Reflekser til beina, med både borrelås og rem-feste
* Bjeller! Enten krans eller til å feste på hodelag og tøyler 🙂
* Hulltang
* Tynnesaks (til man)
* Helt enkel salgjordt 100 cm
* Kam til man og hale
* En grime størrelse cob/full – allerhelst lærgrime, med regulering i nakken og rundt nesa
* Shabrack (til å ha under salen) i brunt, sort eller blått – størrelse full
* Lang pels-pute til seletøy
* Grove ullpledd til å pakke seg inn i i vogna om vintern
* Svart nesereim av typen drop/hollandsk, størrelse full

Det meste av dette er saker jeg klarer meg FINT uten, for jeg har faktisk alt det som er nødvendig å ha. Det er bare at noe er slitt, noe er gammelt og det øvrige krimskramset er kjekt å ha…

I tillegg ønsker jeg meg en ny sal (den jeg har nå er kidnappet fra traverstallen) og en roadcart, men det er nok dyrere enn en enkel julegave 😀

Det er en fin dag! Det er ingen spesiell grunn til at det er en fin dag, den bare ER fin 🙂

Etter noen uker med mye sykdom og teite tenner og sure damer på jobben og kaos på kontoret og rot i stallen og mye annet surt er det såååå godt å sitte å kjenne at … jo, verden er faktisk et bra sted igjen!

Kaffe i koppen, radio på øret, sol utenfor vinduet, hesten står på stallen og venter på en laaang fiiiin tur i godværet etter jobb. Jeg er totalt raka fant, blakk to dager etter lønning – men det er ok. Jeg har satt inn penger til mat og huslån på felleskontoen, betalt litt av det jeg skylder Øystein etter ferietur, betalt stall-leia og fått skodd hesten. Da bør det egentlig holde ut måneden. Med mindre jeg går tom for linser … må nesten hjem og sjekke…

Lille-Mona på stallen var med meg på ridetur i går, og trivdes såpass godt med Almingsen at hun vil ta henne for meg på onsdager – DEILIG! Jeg jobber sent på onsdager, og det er uansett godt med en fridag fra stallen i uka. Jeg har også fått låne lille gul (han heter Junior, men som eneste fjording på stallen blir han bare kalt lille gul) på tirsdager frem til jul, så da kan jeg ta med meg Anders på rideturer igjen.

Verden har en tendens til å ordne seg til det beste for meg 🙂

Siden så mange lurer har jeg forsket litt videre på monsterflua, her følger en oppsummering – fyldigere lesning finner dere på blant annet http://www.flattogflue.no/?page_id=10

• Hjortelusflua er en av flere arter lusflue som finnes, og de heter det fordi de er fluer, men oppfører seg som lus.
• De trenger blod fra hjortedyr for å overleve, og for å formere seg.
• De tiltrekkes av co2et vi utskiller, og lander derfor like gjerne på mennesker som på hjortedyr.
• De svermer i august/september/oktober – og svermene kan være store. Har du uflaks kan femti eller fler lande på deg.
• På elg er det blitt oppdaget så mange som 10.000 fluer – i vinter døde en masse elger på Østlandet: de frøs rett og slett ihjel etter å ha fått gnagd av pelsen…
• De KAN overføre en sykdom som er litt vag og mystisk, men som blant annet kan føre til langvarig kløe – hjortelusflua biter sjelden folk, og du må få en allergisk reaksjon for å merke noe til bittet, men gjør du det risikerer du å klø i inntil ett år!
• De gjemmer seg i hår og skjegg og innafor genseren og er nesten umulig å få knipset/børstet vekk, de må knipes mellom fingrene og kastes vekk.
• De ble oppdaget i Norge i 1983, men har spredd seg raskt nordover på Østlandet de siste åra.

Glem forrige posts glede over at høsten gir nedsatt antall insekter. For nå er de her igjen, hjortelusfluene. I store flokker overfaller de enhver stakkar som våger å ta seg ut på tur i skogen – de kommer flyvende og hoppende, finner et landingssted, slipper vingene og graver seg ned i pelsen/håret/innafor genseren.

Du kan kjenne dem kravle i håret, men de er utrolig vanskelige å få fatt i – og det er ikke mulig å klemme dem ihjel. De klorer seg fast, selv gjennom langvarig, kokvarm dusjing, og kommer krypende ut av håret når du tror du er trygg og har lagt deg for å sove.

Alma ser ikke ut til å bry seg så alt for mye om dem, men en del andre hester på stallen får fullstendig fnatt av å ha de grusomme beista kravlende rundt i pelsen.

Ah. Immunforsvaret ser ut til å ha våknet og slår tilbake – forkjølelsen er redusert til bittelitt snufsing, øret er nesten helt bra, og visdomstanna ga seg helt uten videre problemer 🙂

Høsten er her, i går red jeg med favorittullgenseren min – en tynn, supermyk genser i den mykeste ulla tenkelig og deilig høy hals. I tillegg er det nå slått på alle jordene, innsektene har minsket i antall, og det begynner å bli fine farger på trærne. Det finnes ikke en bedre tid å være hesteeier på!

Gårsdagens tur ble ridd i selskap med Kjærsti på stallen – av og til er det utrolig deilig å ri alene og la resten av verden forsvinne mens man bare fokuserer på hesten, mens andre dager (som i går) er det sjelerens å ha noen å skravle med mens man rir sammen gjennom skogen. Turen ble avsluttet med full sprint over et jorde, noe begge hestene så ut til å sette umåtelig stor pris på. Vi ankom stallen svette og lykkelige alle fire.

Ellers skjer det vel ikke så mye her om dagen, jeg bruker nesten all tiden min i stallen. Har kjøpt fancy ny ridebukse og greier!

Har også funnet ut at jeg har kjøpt en hest som ikke er farge-ekte. Når jeg kjøpte henne i vår var hun nemlig svart – og det står det også i hestepasset at hun er. Men nå er hun da vitterlig blitt nesten lysebrun!

Jeg har gjort det igjen! Brukt penger på noe jeg sikkert egentlig ikke har råd til… Jeg har kjøpt meg en travsele, i lær.

Nå mangler jeg bare en roadcart. Desverre koster de langt mer enn jeg har råd til nå – fra 4000 og oppover. Hvis noen kommer over en brukt en til lavere pris (gjerne en som har fått litt medfart, for jeg har en bestefar som tryller med metall og tre) så gi meg en poke!

EN liten hestepost til da: På Stall Såmmårfjøset har de fått et helskjønt lite føll, og selv om du ikke bryr deg filla om hester kan jeg anbefale en tur innom, for bildene de tar er fantastiske!

St. Hans-helga skal mor og far gå fra hytta til Imsdalen. Det er ca 16 km, og jeg vet at iallefall første delen av turen er fint rideterreng. Etter en overnatting i Imsdalen går turen tilbake. PERFEKT som som en første fjelltur med Alma!

Jeg har drevet med hest fra jeg var 5 år, men har aldri vært på noen lengre tur med hest, så nå gleder jeg meg som en liten unge. Jeg har bestilt saltasker og greier 🙂

Utfordringen er selvfølgelig, hva i all verden skal man pakke? Jeg tenkte å ta med en rull strømtråd, og en liten batteripakke. Så bør jeg vel ha en tang så jeg kan få av eventuelle sko som løsner … for en dag klarer hun vel gå uten sko om det skulle gå så galt. Så må jeg ha litt til sårstell, og et langt leietau og grime. En børste, hovskrape, en liten bøtte og kraftfor. Et håndkle/teppe/ekstra shabrack som kan legges i mellom hvis noe av utstyret skulle begynne å gnage?

Jeg kjenner entusiasmen stige og produktiviteten her på jobb synke. Enda godt vi har begynt med sommertid nå, så jeg kan gå hjem en time tidligere!