Visste vi det ikke – Alma er fotomodell god som noen! Karrieren har startet borte på Heimer.no… 😉
Category: Hester
Tre jenter i en flokk er en for mye?
I dag slapp vi Alma, Tooske og Nynke sammen for første gang. Tooske har stått med både Alma og Nynke, og er ganske langt nede på rangstigen, så henne forventet vi ikke noe problemer fra – men Nynke og Alma hadde en del de måtte finne ut av. Alma beskyttet Tooske – uansett hvordan Nynke plasserte seg sto Alma i mellom henne og Tooske, mens Nynke selv egentlig så ut til å være mest ute etter å yppe med Alma…
Som vanlig var den dype snøen litt for slitsom å base i, og maten litt for fristende, så etter en halvtimes showing roet alt seg og det ser ut som om de tre får det fint sammen i den store innhegninga.
Klikk på bildene for å se dem større! (Særlig bilde nr tre fortjener å bli sett i stor utgave. Særdeles fornøyd med akkurat det shotet!)
Og til sist ett som S på stallen tok 😀 Eventyrbilder!
Kraft!
S på stallen klarte å ta et bilde av Alma i full fart i innhegningen Det er noe jeg sjelden får til selv, for når jeg dukker opp med noe i hånda er hun straks tilstede med nesa oppi kameraet i håp om at det er spiselig…
Hun er fortsatt noe badeball i formen, men det kommer seg! Hodet er litt snodig på dette bildet, men jeg elsker nakken hennes!
Mot?
Mot er når man er så redd for hester at man egentlig ikke tør gå forbi en solid innhegning med en hest i – men alikevel tør å gå inn i boksen til Alma og børste henne, gå bak henne for å komme til på andre siden, og løfter opp det ene frambeinet for å skrape hoven. DET er mot det!
Helga har vært aldeles super, med to deilige rideturer i postkort-skog dekket av snø og rim. G og Nynke, den nye hesten på stallen, var med oss ut i skogen for første gang på søndag, og på lørdag var K med på Andiamo (som også har flyttet ordentlig inn i stallen nå). Etter to måneders ridning helt alene var det deilig å få selskap igjen!
To snupper
Forrige uke var en trist uke for Alma. I starten av uka forsvant Eskil, og dermed var det ingen igjen av de vi flyttet fra gamlestallen med. Igjen på stallen var Alma, Tooske og shettisene Geo og Michelle. Både K og jeg vil gjerne at Alma og Tooske skal få stå sammen med noen – men sist vi slapp Tooske inn i en innhegning hvor Alma sto prøvde Alma å spise Tooske. Etter en ukes tid med ensomhet bestemte vi oss alikevel for å prøve, bare en gang til, for å se om ikke Alma kunne finne seg i Tooskes selskap.
Bevæpnet med leietau og gulerøtter for hurtig adskillelse slapp vi de to trultene i den store innhegningen. Begge to satte i vei i et visst tempo, og hopp og sprett og stor underholdning for oss som så på – men ikke vondsinnede spark, neida – tuppene lekte i snøen i ren fryd over selskap og stor tumleplass!
Etter noen få minutter ble de stående nese mot nese og spise som om de aldri har vært noe annet enn bestevenninner.
Vakker
Vinterlys
Bildet er fra sist lørdag, rundt klokka ti i stallen. Det var så nydelig lys, og litt snø enda. (Den regnet bort senere samme helg.) Nå ser det ut som om det blir litt snø igjen, noe jeg har delte meninger om- for slaps og is og alt som gjerne kommer både før og etter ordentlig snødekke er noe herk. Nå som det endelig har blitt bart kan det i grunnen holde seg sånn. Samtidig er det ufattelig mørkt uten snø på bakken…
God helg!
Frykt
Ørene klemt helt flatt inntil hodet, med alt det hvite skinnende rundt øynene løp hun. Rundt og rundt. Hun enset ikke meg. En stor skjelvende bylt med FRYKT. Frykt med fire bein og et urgammelt instinkt for å LØPE.
Sett deg selv inn i situasjonen.
Du er innestengt, gjerder over alt, du kommer ikke ut – og hele deg skriker at du MÅ komme deg ut, du må løpe! Det smeller og gnistrer rett over hodet ditt og du kan lukte ilden, men du kommer deg ikke VEKK!!!
Knip igjen øynene og kjenn litt på den frykten.
Og så dropper du å kjøpe fyrverkeri neste år.
Eller skyter i det minste bare opp raketter PÅ nyttårsaften, på kvelden. IKKE dagene før og etter. På nyttårsaften er vi forberedt, vi som har dyr. Vi tar dem inn tidlig og setter på musikk og gjør det vi kan for å dempe frykten. Dyr som har eiere får i det minste den beskyttelsen.
Bremseløs!
Jeg er (takkoglov) helt frisk igjen. Litt skjelven enda, men frisk! Er tilbake og midt oppe i prosjekt for kampanjesider for NITH – det er i grunnen ganske gøy, designeren som ble ansatt like etter meg er superflink!
Men jula får ikke komme uten noen fler problemer først, nå har lille blå blitt syk 🙁
Han var helt i orden da vi satte ham fra oss på stasjonen i går morges, men på kvelden når vi skulle hjem tok hverken håndbrekk eller bremser. Det vil si, det var litt bremsekraft der om vi klemte bremsen helt inn, men ikke mye… Vi fikk trillet lille blå til verksted og heist ham opp – og fra undersiden kunne vi skue aldeles ødelagte bremseklosser på bakhjulene.
Fåglarna vet hvordan det kan ha skjedd i løpet av dagen på en parkeringsplass, men slik er det altså. Håpet nå er at situasjonen kan reddes (dvs, at Mekonomen har nye bremseklosser til oss) slik at jeg kommer meg hjem i helgen for å levere julegaver…
*fingrene hardt krysset*
(Hesten ble skodd for tre dager siden, så HUN går iallefall 😉 )
Gutta boys
Vinter
Neeeeeeeiiiiihhhh
Vi mister trolig Charmisen – hun flytter! o_O Det er … det er … det er så trist at jeg ikke har ord for det er det. Ikke at jeg ikke forstår det… selv om stallen er tilnærmet perfekt og ligger nærme Vibsen og V’s hus, så savner nok V å ha et litt mer aktivt dressurmiljø. Litt fler jenter på egen alder også kanskje.
Men for meg og Alma er det bare trist. Nitrist! Alma uten paddockvenninne og jeg uten stallslarvevenninne og begge uten turkompiser. TRIST er det.